Nylig ble de iranske LHBTQ-aktivistene Zahra Sadighi Hamedani og Elham Choubdar dømt til døden i Iran. Iranske statsstyrte nyhetsbyråer melder at aktivistene ble dømt til døden for «menneskesmugling av iranske kvinner og jenter til et annet land».

Menneskeretts- og LHBTQ-organisasjoner hevder imidlertid at Hamedani og Choubdar ble pågrepet og dømt for deres LHBTQ-aktivisme, og viser til opplysninger fra andre iranske statsstyrte kilder.

Andre statsstyrte iranske medier skal ha meldt at kvinnene ble dømt for å ha «fremmet homoseksualitet».

Amnesty International skriver følgende i en uttalelse:

– Vi ber Iran om å umiddelbart annullere dommen og dødsstraffen, og løslate Zahra Sadighi Hamedani og Elham Choubdar. Iran må slutte å straffeforfølge LHBTQ-personer nå!

Menneskerettsorganisasjonen Hengaw melder at de to LHBTQ-aktivistene ble arrestert i januar måned for å «fremme homoseksualitet», «fremme kristendom» og «motsette seg Den islamske republikken i sosiale medier».

– Norge er sterkt bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran og tar jevnlig opp praktiseringen av dødsstraff direkte med iranske myndigheter og i multilaterale fora, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Erling Rimestad (Ap), til Nettavisen.

– Arbeid for LHBTIQ+ personers menneskerettigheter er en integrert del av Norges internasjonale arbeid for menneskerettigheter, sier Rimestad.

Les også: To kvinnelige LHBT-aktivister har blitt dømt til døden i Iran

Rimestad opplyser at den norske ambassade i Teheran hadde et møte med det offisielle iranske organet High Council for Human Rights i forrige måned.

– Vi tok også opp vår bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Iran, inkludert praktiseringen av dødsstraff, da Irans viseutenriksminister Bagheri Kani besøkte Norge i vår, sier han.

Ingen rettslig legitimitet

Leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, sier at verken tiltalepunktene eller selve dødsdommen har rettslig legitimitet. Han begrunner dette med Irans manglende rettssikkerhet, og viser til landets omfattende praksis med bruk av tvang og tortur til å presse fram falske tilståelser.

– Disse to dødsdommene har ikke noe rettslig legitimitet. I tillegg opplyser statsstyrte iranske medier at disse personene ble arrestert for å fremme homoseksuell atferd på sosiale medier. Jeg mener verdenssamfunnet må presse Iran til å oppheve disse to dødsdommene, sier Amiry-Moghaddam til Nettavisen.

Les også: Iranske medier hyller angrepet på Salman Rushdie

Organisasjonen 6Rang skriver at Zahra Sadighi Hamedani (31) er en tidligere restauranteier som er mor til to barn – en 12 år gammel gutt og en jente på 14. 31-åringen opprettet og driftet en Telegram-konto med fokus på intervjuer og reportasjer om LHBTQ-rettigheter.

Elham Choubdar (24) eier en bryllupskjolebutikk og hadde en populær Instagram-konto som ble stengt etter hennes arrestasjon.

Den iranske domstolen bekreftet denne uken at Hamedani og Choubdar er dømt til døden, men påstår at de to vennene er dømt for menneskesmugling.

– Myndighetene i den islamske republikken har en lang historikk med å fabrikkere anklager mot aktivister for å rettferdiggjøre fysisk avstraffelse, opplyser organisasjonen 6Rang i en uttalelse.

Ny henrettelsesbølge i Iran

Iran Human Rights etterlyser også mer fokus fra verdenssamfunnet mot dødsstraff- og henrettelsespraksisen i Iran. Antall henrettelser har nemlig hatt en betydelig økning de siste årene.

– Det har vært en kraftig økning i år. Bare i går fikk vi melding om 14 nye henrettelser. I hele 2021 var det 333 henrettelser, og året før var det 265. Så langt i år er det allerede 388 henrettelser. Dessverre har vi ikke sett noen internasjonale reaksjoner, verken fra Norge eller andre, mot denne pågående henrettelsesbølgen, sier Amiry-Moghaddam.

Utenriksdepartementet opplyser til Nettavisen at Norges syn blir regelmessig tatt opp med iranske myndigheter.

– Norge har tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Iran i FNs menneskerettighetsråd, som medforslagsstiller i FNs generalforsamling for den årlige resolusjonen som tar opp menneskerettighetssituasjonen i Iran og når Iran behandles i de faste periodiske landgjennomgangene (UPR) i FNs menneskerettighetsråd, sier Rimestad.