Gå til sidens hovedinnhold

Finsk naziinvasjon fra månen

Morsomt utgangspunkt som dessverre er denne finske science fiction-komediens beste vits.

Iron Sky
Finland/Australia/Tyskland 2012
Regi: Timo Vuorensola
Med: Christopher Kirby, Julia Dietze, Götz Otto, Udo Kier, Peta Sergeant, Kym Jackson, Stephanie Paul, Jim Knobeloch, Tilo Prückner
Aldersgrense: 11 år

Finske «Iron Sky» har vært en snakkis siden den ble presentert på diverse festivaler mens den var under utvikling. Dels vakte prosjektet oppsikt på grunn av sin utradisjonelle finansieringsmodell (såkalt «crowd funding», hvor fans på nettet har bidratt med både ideer og midler), dels på grunn av sitt besnærende konsept: Hva om nazistene forlot kloden i 1945 for å etablere en hemmelig base på den mørke siden av månen?

Unektelig en artig idé (vel å merke for en film, ikke i virkeligheten), som beklageligvis ikke er matchet med en like medrivende fortelling.

Filmen utspiller seg i 2018, og begynner med at to amerikanske menn lander på månen, hvorpå den ene blir skutt og drept i det han oppdager den skjulte nazileiren. Den andre, en afroamerikansk modell uten romfartserfaring som er med fordi det tjener den Sarah Palin-aktige presidentens valgkamp, tas til fange av eksiltyskerne og deres fører Wolfgang Kortzfleisch (spilt av den tyske kultskuespilleren Udo Kier).

På den lunare basen møter vår malplasserte afroamerikaner dessuten den betagende lærerinnen Renate, en naiv idealist som snart skal få sin nasjonalsosialistiske overbevisning satt på prøve. For så å bli vår manns allierte i å redde jorden fra den kommende naziinvasjonen fra månen.

Dette resymeet høres sannsynligvis morsommere ut en «Iron Sky» faktisk er. Joda, her finnes flere humreverdige poenger, samt en rekke intertekstuelle referanser og innsidevitser som vil appellere til dem som er bevandret på internett så vel som i filmhistorien (med andre ord folk som har tilbrakt mye tid på gutterommet).

Problemet er altså at konseptet er langt morsommere enn gjennomføringen, som er mer av en serie sketsjer enn en engasjerende fortelling. Det sistnevnte hadde for så vidt vært helt fint dersom humoren gjennomgående var på Monty Python-nivå. Men dessverre blir «Iron Sky» aldri gøyalere enn vitsen man allerede har hørt når man ankommer kinosalen.

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken