Vi har ofte konkurranser med flotte premier. Lik oss på Facebook, så går du ikke glipp av noe.
Da har vi endelig fått vært i fantastiske Istanbul! Tusen takk for billettene. Vi hadde en flott tur!
For en by! For noen kunstverk! For en mat! For et vær! For en opplevelse!
Istanbul er et skattekammer av fantastiske severdigheter, nydelig mat og strålende sol. Hotellet var bestilt på forhånd, og med flybilletten i hånda satt vi kursen til Gardermoen tidlig fredag morgen. Flyet var på rute, og etter 3,5 time ombord i Turkish Airline sin Boeing 737-800 landet vi i sol og 30 varmegrader på Ataturk Airport ca 20 minutter utenfor Istanbul sentrum.
Hotellet som lå i Sultanahmet bydel, tilbød privat transfer fra flyplassen, og da vi hadde kommet oss gjennom visum-kø, pass-kø, bagasje-kø og toll-kø, ble vi i ankomsthallen møtt av en vegg med lapper hvor navn fra alle verdensdeler var skrevet ned på papir i forskjellige varianter.
Vi lette etter et navn vi kjente, eller delvis kjente, med utgangspunkt i hver vår ende av veggen, og fant til slutt en lapp med "Monica Dovle" på. Det var ikke verst. Tross mange folk og mye roping så det ut til at alle hadde god tid, så vi ble pent nødt til å vente en stund til før vi endelig ble loset ut i tyrkisk luft av vår egen, private taxi-sjåfør.
Hotellet vårt i Istanbul
Vel fremme på hotellet var det bare å hengi seg til beundingens verden. Hotellet lå i en smal brosteingate, og var bygget av tre! Vi fikk et flott rom med utsikt til hagen, og fra takterrassen kunne vi se utover havet og helt over til den asiatiske delen av Istanbul som ligger på andre siden av Bosporus. Hotellpersonalet var hyggelige, hjelpsomme og veldig proffesjonelle. Selv om det var et lite hotell så behandlet de oss som vi var gjester på Hilton.
Frokosten var god, og det beste var å sitte ute i hagen og nyte den sammen med en kopp te og de fem kattene som også bodde der. Eller oppholdt seg der i håp om at alle gjestene var like klumsete som oss, og mistet både kokt egg og pølsebiter helt tilfeldig på gulvet under bordet...
Severdigheter i Istanbul
Topkapi-palasset
Palasset som står på Unescos verdensarvliste, huset sultaner og deres familier og harem i ca 400 år fra 1465. Opp til 4000 mennesker har bodd her på en gang. Derav 1000 konkubiner.
Utsikten fra palasset var fantastisk, og hele herligheten måler beskjedne 700.000 m2 til sammen.
Hagia Sofia
Her var det lang kø for å komme inn! Utenfor sto det flere guider som var ekstremt kreative i sine forsøk på å kapre turister til en tur innenfor murene. Noen var nok profesjonelle, men de fleste så ut som de kom rett fra senga. Vi satset på egeninnsats, og tok turen uten guide.
Hagia Sofia var bare praktfull. Intet over, intet ved siden. Kirken som ble gjort om til moske på 1400-tallet, er over 1400 år gammel. Enorme dører i jern og tre ledet oss inn i hallen som var dekket av marmorstein på gulvet. Noe av det mest fasinerende med denne marmoren var å se hvordan millioner av føtter hadde gjort den buet og avrundet, og hvordan de mer harde fragmentene i steinen laget ujevne overflater. Nesten som små bølger.
Selve kirkeskipet imponerte oss nok mest med sine dekorative utskjæringer og malte mønstre. Den enorme kuppelen huset 56 loddrette meter, og var omringet av bueganger og vinduer og store malerier.
Hippodromen
Ble anlagt av keiser Septimius Severus i den 3. århundre e.Kr. Senere ble den utvidet til å kunne ta i mot opp til 100000 tilskuere. Hippodromen var en slags stadion, hvor det foregikk hesteløp (hippo betyr hest), og i dag går veien rundt den nåværende parken, ganske nøyaktig på samme sted som hestene løp. Bare tre av de mange obelisker og søyler står igjen. Den eldste obelisken er fra 1500 f.Kr, og eksisterer i dag med bare 1/3 av sin opprinnelige høyde.
Den blå moske
Den blå moske ble bygget mellom 1609 og 1619, etter bestilling av Sultan Ahmet 2. De seks minaretene ble først oppfattet som en provokasjon av Mekka. Moskeen har fått navnet sitt etter de frodige, blå flisene som dekker innsiden av bygningen. Mer enn 250 vinduer slipper lys inn i den vel 72 meter lange moskeen. Bygningen er i dag fortsatt i bruk, og det er en opplevelse i seg selv å være i nærheten av de svære høyttalerne som kaller inn til bønn når det er tid for det.
Mat og drikke i Istanbul
Klart vi måtte smake skikkelig tyrkisk mat! Og den skuffet ikke. Lammekebab, brød, ekmek, pide, meze og humus. Alt smakte fortreffelig. Langt i fra alle resturanter og cafeer serverer alkohol, så de som vil skylle ned maten med det tradisjonelle blanke brennevinet raki, må ut og lete blant større resturanter i turiststrøkene.
Ellers kan den ferskpressede juicen anbefales på det aller sterkeste. Over alt finner man små trillevogner med diverse ferskvarer som grillet mais, brød, frukt og juice. Granateplejuicen var rød, bitter og forfriskende god i sommervarmen!
Og selvfølgelig skulle vi prøve vannpipe! Jeg, som den ikke-røykeren jeg alltid har vært, slet nok litt med teknikken. Men jeg fikk nå litt av den deilige, runde rose-smaken i munnen jeg også, før hosteanfallene kom og personalet vurderte førstehjelp på stedet. Tyrkisk tobakk blandet med smak av eple, rose, fersken, mint og så videre, kunne bestilles på hvert gatehjørne, og kostet rundt 15 lire = 47 kroner. Bare boblelyden fra vannpipa i seg selv var nok til å bringe oss enda lengre inn i de innfødtes Istanbul.
Om kveldene gikk vi tur ned til vannet. Langs promenaden samlet det seg familier som grillet, lekte og drakk kaffe til langt over norsk leggetid. Her fantes ballongblinker man kunne skyte på, mat som kunne kjøpes fra små trillevogner, souvenirer, nøtter, katter og solnedgang.
I enden av promenaden lå det en mengde fiskeresturanter bak et lite fiskemarked. Dette var tydeligvis et populært sted å spise for mange turister. Vi var ikke overbeviste da vi gikk derfra etter å ha blitt servert noe helt annet enn hva bildene i menyen viste, men troen på at så mange mennesker ikke kan ta feil gjør at vi håper vi bare var litt uheldige med valg av resturant den dagen.
Det var fantastisk å gå rundt i bydelen Sultanahmet, der vi bodde og hvor de fleste av de store attraksjonene lå. Små butikker, resturanter og en mengde mennesker i fri flyt imponerte oss under hele turen. Her er noe for alle!
Desverre var den store basaren stengt den dagen vi hadde tenk å komme på besøk (søndag), men vi fant en liten basar like ved som het Old Basar. Her tilbrakte vi to timer i én butikk, så det var kanskje like greit at vi aldri kom så langt som til de hundrevis av butikkene i det store basarområdet.
Til slutt et enkelt bilde av en av de små gatene utenom turiststrøket i Sultanahmet. Helt nydelig å gå her i 30 varmegrader etter å ha nytt en kald øl på takterrassen.
Igjen takk for flybillettene og en kjempeopplevelse!