Gå til sidens hovedinnhold

Jakten på den ultimate frykten

Å ta kontroll over frykten før frykten tar kontrollen over deg. Det er det basehopp dreier seg om for Karina Hollekim.

(SIDE2): 29 år gamle Karina Hollekim fra Oslo har rundt 300 basehopp bak seg. Hun har kastet seg utfor stup og bygninger over hele verden.

Hvorfor hoppe?
- Følelsen av å være så redd at kroppen sitrer. Det er det jeg er ute etter. Å stå oppe på kanten og la hjernen ta kontrollen over kroppen og kaste meg utfor selv om jeg er så redd som jeg aldri har vært før, sier Karina til Side2.

- Mange vil kanskje lure på hvorfor du hopper hvis du er så redd?

- Utfordringen ligger i å ta kontroll over frykten før frykten tar kontroll over meg. Når jeg kaster meg utfor passerer omgivelsene forbi i sakte film. Alle sansene er forsterket og når jeg kommer ned føler jeg med hel igjen. Det er en følelse som ikke kan beskrives, sier hun.

Hvor det beste basehoppet kan oppleves vet hun ikke.

- Alle hopp har noe spesielt ved seg. Det er et fint område oppe i møretraktene, men det snakker vi jo ikke om for der er det jo ulovlig å hoppe, smiler Karina.

- Hvordan forbereder du deg på et hopp?

Snur på kanten
Jeg gjør ikke noe spesielt. Nå har jeg hoppet såpass mye at jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å psyke meg opp, sier hun.

Likevel er det enkelte ganger det murrer mer i magen en andre når hun skal hoppe.

- Hvis et hopp er teknisk vanskelig, ulovlig eller hvis vi hopper i mørke må jeg konsentrere meg ekstra, sier hun.

- Hender det at du må snu på hoppkanten?

- Ja, jeg snur ofte på grunn av vind. Noen ganger ser alt ut til å være perfekt, men likevel er magefølelsen feil. Da hopper jeg heller ikke. Det er skuffende å måtte avlyse hoppet i siste liten, men slik er basehoppingens natur. Iveren etter å hoppe overgår ikke livsgnisten, sier hun.

Engstelig pappa
Folks holdning til basesporten har myknet den siste tiden, men fortsatt er det kontroversielt å drive med base.

- Faren min hopper selv i fallskjerm og driver med fjellklatring. Da jeg begynte med base var han ikke helt glad for det. Da ringte han meg for å høre om jeg var uskadet hvis han visste at jeg var ute for å hoppe, forteller Karina.

- Nå stoler han på at jeg tar en klok avgjørelse når jeg står og skal hoppe. Men når vi skal gjøre ulovlige hopp er han fortsatt engstelig, forklarer Karina.

Hun er glad for at familien støtter hennes valg.

- Jeg hadde hatt en langt kjipere følelse før et hopp dersom familien ikke godtok det, sier hun.

- Hvordan er det å være kvinne i en mannsdominert sportsgren?

- 95 prosent av alle som hopper base er menn. Stort sett er det gøy, vi får masse oppmerksomhet. Som regel er det positivt, men enkelte ganger opplever vi at guttene føler at de må passe på oss. Da må vi endre innstillingen deres ved å bevise at vi duger. Andre gutter har problemer med kvinnelige hoppere for da tror de at sporten ikke er så macho lengre, sier hun.

Reklame

Derfor er den norske ladekabelen så genial