Gå til sidens hovedinnhold

Jan tjener millioner på flyktningbarn

- Noen  driver kynisk og skandaløst dårlig, advarer norsk aktør.

Det er svenske Expressen som forteller om den tidligere Socialdemokraterna-politikeren Jan Emanuel Johansson (41) som tjener rått på flyktningbarn som kommer til Sverige.

På sosiale medier viser han fram bilder av sine luksusbiler som Ferrari, Porsche og Lamborghini.

Avisen skriver at Johansson kjøpte selskapet Hoppetgruppen i 2014/2015. Selskapet hjelper kommuner å gi flyktningbarn et hjem. For dette tar selskapet 60.000 kroner per måned per barn.

Administrerende direktør Tor Brekke i norske Hero, som driver flere asylmottak i Norge, sier til Nettavisen at de kjenner godt til det svenske markedet for integrering av mindreårige flyktninger.

- Vår svenske avdeling har sett på muligheten for å gå inn i det markedet. I det markedet er det mange aktører. Noen driver fantastisk bra, og gjør en kjempejobb. Så har du noen som driver helt skandaløst dårlig og kynisk, sier han.

Så har du noen som driver helt skandaløst dårlig og kynisk

30.000 kroner per måned per barn

Expressen skriver at familiene som tar imot disse barna, får cirka 30.000 kroner per måneder per barn. Hoppetgruppen sitter igjen med 30.000 kroner i måneden per barn.

Det er prisen Hoppetgruppen tar for at konsulentene deres skal holde kontakt med familiene som har flyktningbarn boende hos seg.

Artikkelen fortsetter under Twitter-meldingen fra svenske Expressen.

Expressen har vært i kontakt med Johansson, men han ville ikke kommentere saken.

- Jeg eier selskapet, men er ikke med i driften. Jeg beklager, men nå går jeg inn i et møte, sier han til avisa.

Annet system i Norge

Tore Brekke tror at det er den store strømmen av flyktninger til Sverige, som gjør at noen aktører kan drive kynisk.

- Sverige har en så prekær situasjon at de ikke klarer å kvalitetssikre leveransene sine ordentlig. I utgangspunktet er svenskene enda mer opptatt av gode omsorgsbetingelser for flyktningbarna enn det Norge er, sier Brekke.

Han sier at det krever mye faglighet og arbeid å integrere flyktningbarna.

- Det blir som en type fosterhjemsplassering eller beredskapshjem-plassering, sier han.

I Norge er det bosettingskommunen og Bufetats bosettingsrådgivere samarbeider om bosettingen av barnet slik at barnets behov blir best mulig ivaretatt, og ikke private aktører.

- De fleste enslige mindreårige bor i døgnbemannende bofellesskap, men en del barn bor i fosterhjem. Bufetat jobber nå for å rekruttere flere fosterhjem til denne barnegruppen, sier kommunikasjonsrådgiver Charlotte Lundgren i Bufdir til Nettavisen.

Det er heller ikke de samme beløpene knyttet til flyktningbarna i Norge. Mens Hoppet-gruppen får 60.000 kroner per barn per måned, får norske kommuner et årlig tilskudd på 373.300 kroner per år de første 5 årene. Du kan se mer detaljer om tilskuddene her på Imdis hjemmesider.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping