Jarvis Cocker
Further Complications
Rough Trade/Indie Distribution

At den tidligere Pulp-sjefen Jarvis Cocker tydeligvis har bestemt seg for å bli tøff i trynet på sine eldre dager, skjønner man allerede ved å se hvem han har hyret inn som produsent. Amerikanske Steve Albini, som er mest kjent for sitt arbeid med The Pixies, Nirvana og PJ Harvey, er en legendarisk ujålete og røff-i-kantene type, og på papiret låter et samarbeid med britpopens smarteste popsmed som et fullstendig kulturkræsj.

Undertegnedes frykt om et flaut og midtlivskrisepreget pseudogrønsj-album fra Cocker forsvinner heldigvis allerede i løpet av åpningssporet «Further Complications». Ja, det er atskillig mer røft og rocka enn noe Jarvis og Pulp noensinne har gjort, men der for eksempel Timbaland og Chris Cornell feilet, lykkes smartingene Cocker og Albini i å få det beste ut av hverandre.

Både førstesingelen «Angela» og den nesten-instrumentale stønnelåta «Pilchard» fortsetter i samme gode rockstim, før den særdeles vittige balladen «Leftovers» gir prov på at gutta også har fått til Cockers indiecrooner-uttrykk på en mer enn tilfredsstillende måte. I åpningslinjen alluderer Jarvis forsyne meg også til «Common People» i sedvanlig knusktørr stil. «I met her in the Museum of Palaeontology, and I make no bones about it», synger han med tunga godt plantet i kinnet.

Første halvdel av «Further Complications» rundes av med nok en ballade. Og for en låt «I Never Said I Was Deep» er! Cockers vokalprestasjon når nesten samme stratosfæriske høyder som David Bowie på sitt aller beste, og hvem kan motstå et refreng som går slik: «I never said I was deep/But I am profoundly shallow/My lack of knowledge is vast/And my horizons are narrow»?

Ikke jeg i hvert fall!

Den bredbente og Stooges cirka «Fun House»-aktige «Homewrecker!» imponerer også stort, før en ellers jevnt over god og alltid fengende rekke låter avslutter ballet på solid vis. Kanskje er den litt overblåste og, (på dette albumet) malplasserte «Slush» det eneste man kan kalle et svakt spor her.

Men alt i alt er dette en triumf for ringrevene Cocker og Albini. Hvem hadde trodd det på forhånd?

Ikke jeg i hvert fall...