Gå til sidens hovedinnhold

Jay-Z i storform

Far setter skapet på plass i Spektrum.

Jay-Z 23.Okt. 2013

Oslo Spektrum

Shawn Corey Carter aka Jay-Z besøkte oss senest ifjor, da sammen med Kanye West, som Watch the Throne, og leverte et show jeg stolt rullet terningen til 6 for. Så forventningene var store, selv om utgangspunktet automatisk blir noe annet.

Vi blir introdusert til en scene som gir passende assosiasjoner til reisverket til en skyskraper. En strippa scenerigg med søyler og podier som holder oppe tre musikere pluss den smørblide stjerneprodusenten Timbaland. Gulvet selv er en minimalistisk stripe foran bandet, og som backdrop er det skjermer bak reisverket med utallige kameravinkler av musikerne på scenen.

Det minimalistiske visuelle inntrykket er utrolig effektivt og det gir mye rom til musikken.

Og det trenger den. For med en bass som bomber og en flyt som en uzi legger Jigga Spektrum for sine føtte, selv med sin noe hengslete tilstedeværelse. Det hele slår deg midt i fleisen og alt du kan gjøre er å bare ta imot og håpe det kommer mer. Og mer ble det.

5674

Stemmen til sjefen sjøl er klar og tydelig, han er on point og har god kontakt med publikum. Det svakeste kortet denne kvelden må vel sies å være Timbalands lille dj/beat-session midt i showet. Det ble rett og slett litt flaut å se bamsen trykke seg frem til lite sjarmerende takter og senere skulle redde seg inn med kutt fra sin slagerkatalog mens pappa er bak scenen å skifter.

Heldigvis var resten av gutta på bjelkene fit for fight og briljerte på både trommer, gitar, bass og tangenter.

Selv om hans musikkalske topp som albumartist fant sted på tidlig/mid 2000-tallet legger Jay-Z tydeligvis mye stolthet og energi i å levere varene live. Og som sagt, varer har han nok av.

For som hans lange fartstid tilsier har han nok av materiale å ta av og der iblandt et stort fjell av hits og slagere. Publikum kan umulig ha gått hjem skuffet etter å ha fått servert av far bl.a. «Picasso Baby» og «Fuckwithmeyouknowigotit» fra seneste skiva, Watch The Thrones megahit «Niggas In Paris» og selvfølgelig publikumsfavorittene «Empire State Of Mind», «99 Problems», «Big Pimpin», «Izzo (H.O.V.E.)», «Hard Knock Life» og «Encore» som perler på en snor .

Og det er ikke bare på scenen det blir levert etter forhåpningene. På gulvet og i setene rundt er publikum i fyr og flammer som om det blir sprutet musikalsk napalm fra høytalerne. Det er dette som fullfører en god konsert. Et publikum som fores av artistens energi og leverer den samme energien tilbake ti-doblet, som en perfekt storm.

Med over 20 år i gamet er det to ting man som regel kan vente seg. En artist som enten har lagt seg til å hvile på sine godt flettede laurbærkvister, eller en artist som fortsatt går inn for å gi publikum valuta for billettpengene og vise hvem som (fortsatt) er sjefen. Her er det ikke tvil om hvor vår venn Jigga passer inn.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka

Kommentarer til denne saken