(SIDE2): Suzanne Aabel har slitt med angst siden barndommen. Da hun var 18 år ble hun kjempedårlig, fikk hyppige panikkanfall og fungerte knapt på et halvt år.

Som 31-åring valgte hun å fortelle åpent om angstlidelsen i media, først og fremst for sin egen del, men også med et håp om å kunne bidra med nødvendig informasjon om lidelsen hun hadde levd med i snart 30 år.

- Da jeg ble syk som 18-åring lette jeg hardt etter informasjon, støttegrupper eler noen som kunne forstå meg. Jeg visste jo ikke hva som skjedde med meg, og trodde veldig lenge at dette var helt unormalt og at jeg bare måtte slite med dette alene i mange år, sier Aabel til Side2.

Kan angre på åpenheten

Aabel var altså passert 30 da hun bestemte seg for å fortelle om angstlidelsen i media.

- Angsten hadde vært en veldig stor del av livet mitt i 10 år, og jeg var klar for å snakke om det, sier Aabel.

- Hender det du at du angrer på at du var så åpen?

- Ja, det gjør det. 90 prosent av tilbakemeldingene har vært positive, men det har jo også blitt brukt mot meg. Folk har sagt at jeg er gæren. Det kan skje på fest eller i samfunnsdebatten, at folk sier «men hun der er ikke helt frisk». Og det er jeg jo. Jeg er jo en veldig velfungerende pasient, og skulle ønske folk så på det som en ressurs og styrke.

Bekymret for åpenhet på nett

I dag er Aabel langt fra den eneste som forteller åpent om sine psykiske lidelser, utfordringer eller problemer i media. TV-serier som «Jeg mot meg», der åtte mennesker dokumenterer sine psykiske utfordringer på video, og «Sykt perfekt», der syv unge jenter deler sine problemer og utfordringer, er en del av en TV-trend som handler om å vise frem det uperfekte.

- Det er fint å dele og være åpen, og når de er 16-17 år så har ikke problemene komplisert seg så voldsomt som de gjorde for meg. Det er ferskt, og man kan ta det i rota. Samtidig er det ikke alle som bør dele sine problemer med hele Norge, sier Aabel.

Men det er ikke ungdommene i «Sykt perfekt» eller «Jeg mot meg» som bekymrer Aabel.

- De har jo ressurser og et støtteapparat i ryggen. Men at de deler åpner også for at ungdommene åpner seg på nett fra jente- og gutterommet, og det er ikke nødvendigvis så lurt. Vi åpner sluser for noe disse ungdommene kanskje ikke står for bare noen måneder, kanskje uker, senere.

- Slike historier gir likes

Aabel får støtte fra psykolog Hedvig Montgomery, som har jobbet med svært mange reality-produksjoner. Hun skrev nylig en kronikk i Rushprint hvor hun uttrykte sin bekymring for TV-trenden der reality møter journalistikk, og som handler om å vise frem sine svakheter.

LES SAKEN HER: Psykolog bekymret for ny TV-trend

- Jeg er bekymret for at det kan få veldig mange unge mennesker til å åpne seg om sine problemer på Instagram og blogger. Når vi har en trend som sier «vis frem alt, dette kan vi snakke om», så kan det lure de med lite apparat og støtte i ryggen til å åpne seg, sier Montgomery til Side2.

- Det kan bli tøft når tilbakemeldingene kanskje ikke blir så støttende som forventet. Eller når det er dette folk husker om deg, flere år senere når du er blitt bra og livet går videre. For det gjør det for de aller fleste, fortsetter hun.

Montgomery påpeker at de som stiller opp i TV-serier som «Jeg mot meg» og «Sykt perfekt» blir godt fulgt opp.

- Men hva med alle de som sitter hjemme og forteller sin historie på nett? Unge mennesker vil kanskje dele akkurat der og da, spesielt siden slike historier gir likes, men det er kanskje ikke så lurt, sier psykologen.

Hjalp henne å være åpen

Thea Liaker (18) er en av jentene som åpent fortalte om sine utfordringer i TV-serien «Sykt perfekt».

LES OM THEA HER: - For ett år siden klarte jeg ikke å bevege meg utenfor soverommet

Serien ble spilt inn sommeren 2015, da Thea var 17 år gammel. Hun forteller åpent til TV-seerne om hennes kamp mot angsten, og at hun har hatt perioder der hun ikke har greid å forlate soverommet sitt.

I ettertid er Thea glad for at hun var med på serien.

- Det er klart jeg har fått noen negative tilbakemeldinger, det kom ikke som et sjokk. Men jeg har fått langt flere positive enn negative. Jeg synes det hjalp meg utrolig mye å være åpen om angsten. Jeg begynte å tenke annerledes under innspillingen, sier Thea til Side2.

Følte seg veldig alene

Tha forteller at de hele tiden fikk tett oppfølging fra TV-teamet og at de alltid hadde tilgang på psykologer. De har ennå mulighet til å kontakte psykolog om det skulle være noe de vil snakke om i etterkant av programmet.

- Det ga en veldig trygghetsfølelse, at jeg vet at det finnes noen jeg kan prate med og at de bare er en telefonsamtale unna.

Thea har lenge blogget om angsten, noe hun begynte med fordi hun selv følte seg veldig alene.

- Da angsten var på sitt verste prøvde jeg å søke etter ting på internett. Jeg prøvde å finne andre som også hadde det sånn som meg, men jeg fant ingen. Nå får jeg tilbakemeldinger på at andre finner støtte i min blogg.

- Tror du at du kommer til å angre på at du åpnet deg om angsten?

- Nei, det tror jeg ikke. Uansett hva som skjer så vet jeg at dette er noe jeg står for akkurat nå, sier Thea.

LES OGSÅ: Norske Andreas har 800.000 følgere på Instagram