Gå til sidens hovedinnhold

- Beordret selv likvidasjoner

Biografien om Jens Chr. Hauge avslører at han selv beordret likvidasjoner og ofte var nærmere fysisk enn man har trodd.

(SIDE2:) - Dette er en av de viktigste bøkene på mange år. Den kaster ikke bare mer lys over krigen, men også det som skjedde etterpå, sa Thorbjørn Jagland da den mye omtalte biografien «Jens Chr Hauge. Fullt og helt» over Milorg-sjef og senere norgesbygger Jens Chr. Hauge ble lansert mandag på Litteraturhuset.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Store navn til stede
Til stede var Haakon Lie, Thorbjørn Jagland, forfatter Arvid Bryne som også har skrevet om motstandskampen og flere andre personer som hadde jobbet under eller for Jens Chr. Hauge.

Etter å ha nektet i et helt mannsliv, ga den notorisk lite snakkesalige Jens Chr. Hauge på slutten av sitt liv biograf Olav Njølstad full tilgang på sine private arkiver og snakket også med ham selv. I motsetning til andre store krigsnavn har Hauge nært sagt aldri snakket om noe.

Biografien betegner Jens Chr. Hauge som en fremragende jurist, en legendarisk motstandsmann, handlekraftig forsvarsminister som bygget en helt ny forsvarsstrategi etter krigen. Han moderniserte også landet og bygde industrinasjonen Norge.

Hauge la grunnlaget for og var stor del «skyld i» vårt medlemskap i Nato, han skapte Norge til en av verdens fremste våpenteknologinasjoner og han var med og startet Statoil.

Løy for regjeringen
Samtidig er det klart at Jens Chr. Hauge sto bak salget av tungtvann til Israel og løy både til regjering, storting og USA om at han faktisk visste at det skulle gå til atomvåpenproduksjon. Han løy også om overvåkingen av kommunister og andre under den kalde krigen.

Det var først etter krigen det ble kjent at Milorgs øverste leder var Jens Christian Hauge. Da var han bare i slutten av tjueårene. Njølstad avslører i boken at inntil okkupasjonen var Hauge antimilitarist. Da okkupasjonen var et faktum, gikk han inn i politiet i den overbevisning at han mente det måtte være gode nordmenn der. Etter å ha blitt anklaget for å oppfordre folk til troskap mot kongen, ble han fengslet. Den hittil ukjente dagboken viser en mann som endret kurs.

- Han ga alltid forklaringen at han ble sendt hjem i august 1940 fordi han var erklært tjenesteudyktig. Sannheten er at han ikke var motstandsmann da, sier Njølstad.

Beordret likvidasjoner
Etter krigen ble det stilt spørsmål rundt likvidasjonen av norske mennesker på tysk side. Mange konspirasjonsteorier spredte seg rundt Hauges deltakelse.

I boken skriver Njølstad at Hauge følte et sterkt behov for å innhente myndighetenes tillatelse til «å ta likvidasjonsvåpenet mer i bruk».

- I mange av likvidasjonssakene var det Hauge som personlig sanksjonerte dødsdommen, sier Njølstad. I forordet skriver han at han under arbeidet med biografien noen ganger følte at Hauge ikke la fram alle dokumenter og sannheter han satt på. Da han kom på sykehjem, var det nettopp likvidasjonsrapportene Njølstad og Hauges sønner fant hjemme hos Hauge. Arbeidet viser at Hauge var fysisk nærmere enkelte henrettelser enn man før har trodd.

Hauge mente også at Knut Hamsun fortjente å bli idømt dødsstraff, men mente at den skulle omgjøres på grunn av Hamsuns høye alder. Han var aktivt med å samle bevis mot Vidkun Quisling.

Njølstad tegner et bilde av en motsetningsfylt person. En mann som både kunne være varm og iskaldt avvisende. En arrogant elitist som trodde på demokratiet, men ikke alltid klarte å etterleve det selv. Etter at han gikk ut av politikken, var Hauge fremdeles en av Norges mektigste menn. Han bygget enorme nettverk og brukte makten det ga.

- Hersket oppover
- Han lærte seg å herske oppover, sier Njølstad som svarte bekreftende på at Hauge hadde sitt eget moralske kompass som noen ganger hevet ham over fellesskapet og norsk lov.

Boken inneholder også mange beretninger fra Hauges privatliv. Blant annet skriver Njølstad inngående om Jens Chr. Hauges elskerinneforhold under krigen. Da levde han som «magister Aas» sammen med «fru Aas». Fru Aas var imidlertid ikke identisk med den første fru Hauge.

Njølstad offentliggjør både kjærlighetsdikt og utdrag av svært private brev.

- Jeg mener jeg har behandlet dette med nennsomhet. Jeg har tatt for meg de forholdene som fikk politiske konsekvente. Hans første kone snakket åpent med meg om det, og det har andre nære familiemedlemmer også gjort. Jeg synes det gjør Jens Chr. Hauge til et helt menneske, sier han.

Thorbjørn Jagland sier at den uavhengige biografien om Hauge er dobbelt interessant fordi den også inngående beretter hvordan de som styrte landet etter krigen styrte sterkt preget av den krigen de hadde ført.

- Det har skuffet meg at han ikke bidro til å kaste lys over etterretningsvirksomheten og overvåkingen av kommunistene, hans handling i tungtvannssaken og hans oppfatning av Holocaust. Da kunne vi kanskje ha forstått enda mer, mener han.

Kommentarer til denne saken