(SIDE2): Månekameleon, nattsopp, varmblodig kastanjegnager og tasmansk rødrygg er bare noen av dyrene Nesbø skriver om i sin nye bok. Og alle dyrene er dyr du skulle ønske ikke fantes.

- Jeg husker at jeg leste dyrebøker hjemme hos bestemor og bestefar. Der var det bøker i alfabetisk rekkefølge og det var boka med reptiler som var mest populær, minnes Nesbø. De virvelløse dyrene var han ikke så begeistret for.

Lover fjerde bok
- Det kan jo hende at det var der inspirasjonen til å skrive om dyr egentlig kom fra, sier han til Side2.

«Doktor proktor og verdens undergang. kanskje» heter den tredje boka i Nesbøs trilogi. Denne gangen lanseres boka med en storstilt utstilling på Naturhistorisk museum hvor alle fantasidyrene Nesbø har funnet på er laget i sin «naturlige» størrelse, av kunstneren Pjotr Sapegin.

For anledningen er to skoleklasser fra Kampen skole og Lilleaker skole invitert for å se de rare dyrene aller først. De har også fått lese manuset til Nesbø før det kom i bokform og er ivrig etter å stille spørsmål.

- Hva er det verste dyret syns du, spør en.

- Nattsopp!, svarer Nesbø. Det er et dyr som vokser veldig fort også liker det seg under barnesenger. Men hvis du snakker veldig hardt til den så forsvinner den. For eksempel hvis du sier: Ha deg vekk!

- Skal du skrive en Doktor Proktor bok til? spør en annen.

- Jeg hadde egentlig ikke tenkt det.. men skal jeg skrive en til da?

Et rungende ja gir gjenklang i de gamle veggene på Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Og dermed har Nesbø lovt seg bort, til å skrive en bok til.

- Ja, jeg må vel det nå, sier en smilende Nesbø til Side2. Det var jo et unisont krav.

SE ALLE BILDENE AV DYRENE I BILDEKARUSELL UNDER

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kameleon og vannrotte
Da han sa ja til å skrive tre Doktor Proktor bøker var han heller ikke helt klar over hva han hadde sagt ja til, nemlig.

- Jeg var ute og syklet også snakket jeg med forlaget på telefonen samtidig. Det bråkte så utrolig rundt meg så jeg sa bare ja til alt han spurte om. En stund senere fikk jeg servert en ferdig underskrevet kontrakt hvor det sto oppført at jeg skulle skrive tre bøker, som skulle utgis i Tyskland. Da gikk det opp for meg hva jeg egentlig hadde sagt ja til på den sykkelturen.

Bok nummer tre inneholder altså en rekke dyr du skulle ønske ikke fantes. Forkortelsen D.D.S.Ø.I.F er navnet på utstillingen og enkelte av dyrene er balansert helt på kanten av hva vi tror kan være ekte. Mens andre, ikke mindre imponerende dyr, er fryktinngytende fantasidyr.

Ta Sjufotet peruviansk sugeedderkopp, for eksempel. Den skulle du ønske ikke fantes fordi: Den livnærer seg ved å suge ut hjernen på andre insekter. men skulle du være uheldig å få en sjufotet peruviansk sugeedderkopp inn i hodet ditt (via øret) vil den suge ut hele hukommelsen din. Etter et slikt besøk er du heldig om du husker så mye som navnet til moren din.

Nepalsk fuglehund er heller ikke til å spøke med. Den skulle du ønske ikke fantes fordi: Tungen til en nepalsk fuglehund er full av små tagger. Slikker den deg i ansiktet slikker den ansiktet ditt rett av. Derfor er den fryktet blant fjellklatrere.

- Æsj, de er ekle, sier Tora og Dyveke på ti år i kor. De går på Lilleaker skole og løper rundt i Nesbøs fantasiverden.

De er begge enige om at det er månekameleonen som er verst.

- Det er den digre kameleonen som er verst, også rotta, fniser de to.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johnny ble stek
Nesbø har alltid hatt en nærhet til dyr, selv om han aldri eide et eget dyr i barndommen.

- Hver sommer var jeg på en gård hvor jeg fikk lov til å døpe kalvene. De fikk amerikanske navn som Johnny. Når jeg tenker meg om så kalte jeg alle Johnny.

Da jeg kom tilbake sommeren etter at jeg hadde døpt Johnny prøvde de alltid å innbille meg at Johnny fortsatt gresset rundt på gården. De pekte på en annen ku og sa: - Se, der er Johnny. Men Johnny var selvsagt blitt kalvestek og det skjønte jeg jo. Men jeg latet som jeg ikke skjønte det - så var alle fornøyde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nesbø har ikke bare opplevd gårdsdyr på nært hold. På mange av sine reiser har han stått ansikt til ansikt med langt mer eksotiske dyr, forteller han.

- Da jeg var i Botswana så gikk vi litt feil, og plutselig sto vi foran en flokk med neshorn. Jeg holdt pusten og sto helt stille. Heldigvis er neshorn ekstremt nærsynte dyr, så fordi vi sto helt stille så gikk det bra.

I Vietnam holdt han en pytonslange på 60 kilo rundt halsen, som akkurat hadde spist.

- Det var som å ha lårene til Kjetil André Aamodt rundt nakken, ler Nesbø.

I Brasil så han vampyrflaggermus og i Zimbabwe, en stikkende kobra.

- Det var ganske skremmende å se Batman-skygger inne i jungelen, foteller han.

- Dyr er fantastiske
At dyr fenger, det syns ikke Nesbø er spesielt overraskende. Jeg tror både barn og voksne er nysgjerrig på dyr. Jeg vet i hvert fall at min nysgjerrighet for dyr ikke har avtatt med årene. Det er ikke så rart egentlig at vesener er interessert i andre vesener. Både formen og fargen på dyrene er jo fantastisk. De er mer fantastiske enn noe vi mennesker har klart å finne opp.

Nesbøs absolutte favoritt er stor, grå og kan være farlig. Det er ikke et fantasidyr.

- Det er noe med elefanten, noe usannsynlig og som man kan likestille med den hellige ånd, sier han.

Jo Nesbø har tidligere utgitt bøkene Doktor Proktors Prompepulver (2007) og Doktor Proktors tidsbadekar (2008).

3760