John Bolton var en periode USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver under Donald Trump-administrasjonen. Bolton tjenestegjorde også som USAs FN-ambassadør i administrasjonen til president George W. Bush tidlig på 2000-tallet.

I et fersk intervju med svensk TV tar Bolton til orde for å ekskludere Tyrkia fra forsvarsalliansen Nato. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har som kjent satt kjepper i hjulene i prosessen med å få Sverige inn som Nato-medlem.

– Hvis Erdogan prøver å stjele valget i mai, og blir gjenvalgt på ugyldig vis, synes jeg at Nato bør ha en seriøs diskusjon om å ekskludere eller suspendere Tyrkias medlemskap. Den slags oppførsel hører ikke hjemme hos en alliert, sier Bolton i SVT-programmet «Agenda».

Les også: UiO-professor kritiserer Sverige etter koranbrenning: – Blasfemi av verste sort

– Oppløse hele Nato

Atlanterhavspakten har ingen eksklusjonsparagraf. Bolton sier i SVT-intervjuet at alliansen kan ekskludere Tyrkia ved å ta i bruk klausulen «rebus sic stantibus» i internasjonal rett, som ifølge ham kan anvendes til omtrent hva som helst.

En annen mulighet, ifølge Bolton, er å oppløse hele Nato og reformere alliansen uten Tyrkia som medlemsland.

Bolton, som fra flere hold har blitt omtalt som en amerikansk krigshauk, oppsummerer flere punkter han mener samlet sett gjør at Tyrkia er uegnet som Nato-medlem:

• Tyrkia gikk til innkjøp av det russiske luftvernsystemet S-400 i 2017 som er «kompatibelt med Russlands luftvernsystemer, men overhodet ikke kompatibelt med Natos luftvernsystemer».
• Den generelle undertrykkingen av den tyrkiske befolkningen.
• Forsøkene på å «rigge det kommunale og regionale valget» i Tyrkia i 2019.
• Erdogans avvisning av Kemal Atatürks grunnlov som garanterer Tyrkia som en sekulær stat (Mustafa Kemal Atatürk var grunnleggeren av den tyrkiske republikken i 1923, og som blant annet erstattet islamsk lov med sekulær lov).

– Også må jeg legge til: Med den fullstendige, uberettigede blokkeringen av Sverige og Finlands medlemskap er det på tide for oss å ta en diskusjon om vi kan ta Tyrkias rolle som alliert på alvor, sier Bolton.

– Vil skape et problem med Natos troverdighet

Magnus Christiansson, som er lektor i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, er lite imponert over Boltons forslag om å ekskludere Tyrkia fra Nato, eller eventuelt å oppløse hele alliansen for å gjenopprette forsvarspakten uten tyrkisk medlemskap.

Christiansson sier til SVTs Agenda at han ikke betrakter Boltons forslag som «høyden av diplomatisk finesse».

Han utdyper overfor Nettavisen at en Nato-oppløsning eller en ekskludering av et medlemsland vil bidra til å så tvil om Natos artikkel 5 i en tid alliansen har behov for den.

Natos artikkel 5 innebærer i korte trekk en garanti om militær hjelp fra alliansens medlemsland dersom ett medlemsland selv er under angrep.

– Å gjøre noe sånt nå som Bidens budskap er at man skal forsvare hver eneste tomme av Natos territorium, vil skape et problem med Natos troverdighet. Og hvis Tyrkia skulle blitt ekskludert fra Nato, vil de havne i armene på Putin, sier Christiansson til Nettavisen.

Gunnar Stavrum: Dansk kjøtthode truer svensk sikkerhet

– Sånn som det ser ut nå, blir Tyrkia stadig mer autoritær, og da ligner det mer på situasjonen USA hadde med flere av sine allierte under andre verdenskrig, sier Christiansson og henviser til sitatet «he may be a son of a bitch, but he’s our son of a bitch».

Sitatet er tillagt USAs tidligere president Franklin D. Roosevelt. Roosevelt skal angivelig ha ytret ordene om Nicaraguas beryktede og brutale president Anastasio Somoza García.

Les også: – Sverige er i en utsatt situasjon

– Liker ikke multilaterale sammenslutninger

Christiansson påpeker også at Bolton ikke er en spesielt stor tilhenger av internasjonale sammenslutninger.

– John Bolton liker ikke multilaterale organisasjoner i det hele tatt. Han står for en amerikansk utenrikspolitikk som er «my way or the highway». Han har denne innstillingen overfor alle multilaterale sammenslutninger, også til FN, sier han.

Det er knyttet stor spenning til det tyrkiske president- og parlamentsvalget som etter planen skal avholdes i midten av mai.

Noen observatører tror at Erdogan, som opplever synkende oppslutning på målingene, bruker svensk Nato-spørsmål aktivt i valgkampen for å kare til seg og mobilisere konservative og nasjonalistiske velgere.

Christiansson tror Tyrkia vil omsider godkjenne svensk Nato-medlemskap straks en ny nasjonalforsamling tar plass til høsten.

– Jeg tror kanskje at Edrogan vil lykkes med å beholde makten, og at man får en turbulent periode etter det. Enkelte mener at det ryktes om at Tyrkia vil sende signaler til Sverige om at de er klare til å ratifisere svensk Nato-medlemskap straks det nye tyrkiske parlamentet er på plass en gang i september eller oktober, sier han.

Les også: «Putins pitbull» raser mot Rasmus Paludan: – Kommer til å få den straffen du fortjener

– Vi har ikke innsett hvor presset Erdogan faktisk er. Dette er hans politiske liv og karriere som står på spill. Nå kan han sitte på en pressekonferanse og si at Tyrkia kanskje kan godkjenne Finland, men ikke Sverige. Han får det til å framstå som at han bestemmer Nato-prosessen. Det gjør han ikke, sier Christiansson.

Han viser til søndagens uttalelser der Erdogan åpnet opp for et scenario som tillater finsk, men ikke svensk Nato-medlemskap. Finland og Sverige har så langt samkjørt hele prosessen med Nato-søknaden.

– Han bygger opp et bilde av seg selv som en større spiller i verdenspolitikken enn det han faktisk er, legger han til.

Krever utleveringer fra Sverige

Stridens kjerne er at Erdogan vil ha utlevert personer fra Sverige som han har stemplet som terrorister. Dette gjelder for 130 personer bosatt i Sverige som Edrogan hevder er knyttet til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) og Gülen-bevegelsen. Sistnevnte anklages av Erdogan for å ha stått bak kuppforsøket mot ham i 2013.

Tyrkia har Nato-alliansens nest største stående hær etter USA med snaut 500.000 soldater, og har dermed den største hæren blant europeiske Nato-land. I tillegg er landets beliggenhet svært strategisk viktig for forsvarsalliansen.

Les også: MDG etterlyser debatt: - Tyrkias Nato-medlemskap må vurderes

Som nevnt har ikke Nato en egen eksklusjonsparagraf. Professor Geir Ulfstein ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har tidligere uttalt til Nettavisen at Wien-konvensjonen kanskje kan anvendes til å utestenge Tyrkia fra Nato.

- Det er riktig at Wien-konvensjonen har en sånn bestemmelse. Wien-konvensjonens traktatrett krever et vesentlig mislighold fra en stats side hvis det skal være grunnlag for å si opp en avtale. Nato-pakten bygger på at organisasjonen er et samarbeid mellom demokratiske land som støtter menneskerettighetene. Det er god grunn til å stille spørsmål om Tyrkia oppfyller disse betingelsene, har Ulfstein uttalt til Nettavisen.