SENTRALEN I OSLO (Nettavisen): Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt åpningstalen på lanseringen av regjeringens nye prosjekt «Respons – Norsk utenrikspolitikk for en ny tid», som er i regi av Utenriksdepartementet og Nupi.

Hensikten med prosjektet er å arrangere en rekke konferanser i 2023 og 2024 for å løfte debatten og fremme norske interesser, demokrati, sikkerhet og verdier i en verden preget av uro og uforutsigbarhet.

Konferansen preges av den alvorlige geopolitiske situasjonen i verden. Bare den siste uken har verdenspressen vært prydet med overskrifter om Kinas president Xi Jinpings pågående besøk i Moskva og den utstedte arrestordren mot Russlands president Vladimir Putin.

– Vi har krigen i Ukraina, vi har post-pandemi, energi og geopolitikk, president Xi i Moskva, spenningene i Sørøst-Asia, Kina på vei opp, demokratier under press, menneskerettigheter som utfordres, USA i endring og FNs klimarapport i går tegner hele bakteppet av den store endringskraften, oppsummerer Støre i åpningstalen.

Les også: ICC har utstedt arrestordre på Vladimir Putin

– Norge vil overholde sine forpliktelser

På fredag utstedte Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) en arrestordre på Putin. Straffedomstolen anklager den russiske presidenten for å være individuelt ansvarlig for krigsforbrytelser begått i Ukraina.

Begrunnelsen for arrestordren er mistanke om ulovlig deportering av tusenvis av barn og ulovlig overføring av mennesker fra ukrainsk til russisk territorium.

Verken Russland, USA, India eller Kina anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Men det gjør imidlertid flere land i Europa – deriblant Norge.

Tysklands justisminister Marco Buschmann uttalte i helgen at Tyskland var forpliktet til å arrestere Putin hvis han kom til Tyskland, og ville overlevere ham til ICC.

– Hvis Putin mot formodning skulle sette sine føtter på norsk jord, er Norge da forpliktet til å overlevere ham til Den internasjonale straffedomstolen i Haag, og vil Norge i så fall gjøre det, Støre?

– Nå er det bare en teoretisk mulighet, og det er ingen grunn til å tro at det vil skje. Men ja, Norge vil overholde sine forpliktelser overfor Den internasjonale straffedomstolen i Haag, sier Støre til Nettavisen.

Les også: ICC: Putin risikerer livslang arrestordre


Advarer mot å «klippe Russland ut av kartet»

Støre sier i sin åpningstale på Respons-konferansen at vi må unngå lettvinte løypekommentarer i norsk debatt om angrepskrigen mot Ukraina, og heller tilrettelegge for en grunnleggende diskusjon om hva slags forhold Norge skal ha til Russland i framtiden.

– Dette er et stort tema som kommer til å vedvare fordi den situasjonen er dynamisk. Vi kan ikke velge vår geografi, men fortsatt kan vi holde foredrag og si at vi har levd i fred med Russland i 1000 år, sier Støre.

Han advarer mot å «klippe Russland ut av kartet», og påpeker at Norge har en strategisk beliggenhet med et naboland som åpenbart ikke er forutsigbart.

– Jeg er urolig for at noe av debatten som helt åpenbart fordømmer Russlands krigshandlinger, har en forlengelse som minner om å klippe Russland ut av kartet. De er ikke der mer. Det er feil. De er der og de kommer fortsatt til å være en europeisk geopolitisk størrelse som er våre naboer, understreker Støre.

Les også: Er det risikabelt for Nato å gi jagerfly? Dette svarer ekspertene

Hva er drivkraften til Russland?

Støre mener Norge sammen med sine allierte må lære å forstå hva som er drivkraften til Russland, og hva som vil være konsekvensene for Norge på sikt.

– Vi må sammen jobbe med å forstå Russland, hva det betyr å være Nato-alliert og hva beroligelse og avskrekking betyr i den nye situasjonen. Den er dynamisk og er ikke gitt én gang for alle, sier Støre fra scenen.

– Vi kan ikke én gang for alle gjøre Putin-regimet definerende i forhold til hva som kommer til å bli tankene våre om den relasjonen på litt sikt. Det er viktig å si at regimet som nå sitter, er ansvarlig for den krigen. Og hva som kommer i ettertid, må vi opprettholde en tanke om hvordan vi på riktige tidspunkter kan komme tilbake til mer normale relasjoner på en balansert måte, sier Støre.

Utenrikspolitikkens mål

Støre legger ikke skjul på at det er en langt mer krevende utenrikspolitisk tid vi lever i nå, enn da han var Norges utenriksminister fra 2005 til 2012.

Støre sier at han hadde en lapp liggende i en skuff på Utenriksdepartementet med påfølgende budskap: «Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig». Han mener budskapet fortsatt er gjeldende den dag i dag.

– Det er en større og mer krevende dagsorden i dag – hvordan utenrikspolitikken skal gjøre det mulig for oss å ta valg for velferd, arbeid, utvikling, oppvekst og eldreomsorg i dag, sier han.

– En del av utenrikspolitikken som betyr at vi nå bruker omtrent 50 milliarder knyttet til Ukraina, er jo et eksempel på at utenrikspolitikken har noen nødvendigheter som begrenser noen muligheter i innenrikspolitikken, sier han.