Jula er tid for å kose seg med god mat og drikke, nøtter og snadder sammen med familie og gode venner. Samtidig er det et voldsomt fokus på trening og kosthold, og det er ikke langt mellom ekspertene som forkynner måtehold.

Selve julaften står fram som dagen hvor det virkelig fråtses. Ribbe med både medisterkaker og -pølser står på menyen i mange norske hjem. Noen har fløtebaserte supper til forrett. De aller fleste disker opp med dessert. For ikke å snakke om øl, juleøl, akevitt, vin, brus - you name it.

Og mens pakkene åpnes, fortæres det nok en del kilo pepperkaker, smultring, sirupssnipper og kokosmakroner i tillegg til sjokolade, marsipan, nøtter, dadler, fiken og annet snadder.

Mest for moro skyld, diskuterte vi i Side3 hvor mye kalorier det egentlig kunne være snakk om? Og: Hva skulle man ha gjort for å balansere ut inntaket med trening?

Så vi slo på tråden til noen eksperter. Det angrer vi på.

- Julematen er en kaloribombe med stor «k», der spesielt medisterpølsene og pinnekjøttet er blant verstingene. En vanlig nordmann spiser seg nok gjennom bortimot to-tre tusen kalorier bare under selve julemiddagen - noe som betyr at du kan holde av store deler av romjula bare til å brenne av kaloriene fra kun ett måltid, sier treningsekspert Cornelis Elander.

Julemiddagen er jo en ting, det er plenty av fristelser, småspising og kos dagen gjennom.

Det vil være veldig individuelt hvor mye en spiser, så her har vi satt opp tenkt eksempel fra morgen til kveld.

Én dag med fråtsing kos

Det er jo jul, så frokosten er lang og består av god leverpostei, lyse rundstykker, ost, eggerøre, ribberull, appelsinjuice, kaffe og en «dessertskive» med syltetøy.

Mellom frokost og lunsj går det fort inn et par klementiner og kanskje et eple. Lunsj er jo gjerne risengrynsgrøt med både smørøye og sukker. Vi antar at du får mandelen, og orker å spise halve marsipangrisen også.

Når er det en stund til middag, og før en sitter til bords slenger vi fem pepperkaker og to smultringer i potten.

Så er middagen i gang. Vi tar utgangspunkt i ribbe med medisterkaker og -pølser, saus, poteter og surkål. I glassene er det øl og akevitt. Mange vil nok forsyne seg to ganger, og det er ikke å ta i om vi sier det går med til sammen to medisterkaker, to halve medisterpølser og to ribbestykker sammen med to poteter, saus og surkål. Vi regner med det går med to halvlitere øl og to glass akevitt.

Til dessert har vi en porsjon hjemmelaget karamellpudding med krem og karamellsaus.

På dette tidspunktet er mange såpass stappmette at tanken på mer mat er frastøtende, men en kommer gjerne ikke lenger enn halvveis i pakkeåpningen før mor har satt over kaffen og diverse kaker, sjokolade, nøtter og frukt spres utover bordet. Fra middag til det sies «god natt» anslår vi at vår eksempelperson har spist tre kokosmakroner, to smultringer, ti sjokoladebiter, fem pepperkaker, to klementiner og ett eple.

Det har også gått nedpå to kopper kaffe, ett glass rødvin, en halvliter øl og to glass cognac.

Over 6000 kcal

Vi tok kontakt med Helsedirektoratet for å finne ut om dette er en realistisk meny.

- Dette er nok en helt realistisk meny for mange. Julaften er en dag der mange lar begrensninger fare, og setter kosen i fokus. Vi er ikke bekymret for folks inntak på julaften, det er hva man spiser og hvor mye man beveger seg resten av året som teller. Det er ingen grunn til at folk skal ha dårlig samvittighet rundt pinnekjøttet eller ribbemåltidet i jula. Velg det du liker best og det som passer dine tradisjoner, sier seniorrådgiver og ernæringsfysiolog Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

Og hvor mange kalorier er det egentlig snakk om?

- Frokosten du skisserer inneholder 776 kcal. Her har vi lagt til smør. Mellommåltidet, som for øvrig er bra fordi du får i deg godt med vitaminer, ligger på 120 kcal. Lunsjen inneholder 661 kcal, og neste mellommåltid nesten 400. Middagen inneholder 2676 kcal, og kveldskosen nærmer seg 1400.

- Totalt kommer julematen din opp i rett over 6000 kcal – nesten en tredobling av normalt dagsinntak for en kvinne. Det er med andre ord greit å begrense denne menyen til få enkeltdager i året, forklarer Rimestad.

Ernæringsfysiolg Camilla Andersen i somebody.no bekrefter tallet.

- Det blir 6548 kcal, sier hun, og har satt opp det hele i en tabell.

Joggetur på åtte mil

Helsedirektoratet, og nær sagt alle andre vi pratet med, understreker at julen er en tid da en ikke skal tenke så mye på kalorier, men heller slappe av og kose seg.

Men om en likevel skulle forsøkt å balansere inntaket med en joggetur - hvor langt må en løpe?

- Tommelfingerregelen er at en forbrenner om lag sin egen kilovekt i kcal per kilometer. Veier du 75 kilo, vil du forbrenne cirka 75 kcal per kilometer. På tredemølla bør man ha en liten grad stigning for at det skal bli omtrent det samme som om man løper ute, forklarer personlig trener Ina Lorentzen ved treningssenteret Fitness Xpress.

Det vil med andre ord si at en gjennomsnittlig norsk mann må løpe 81 kilometer og en gjennomsnittlig norsk kvinne må løpe 96 kilometer for å forbrenne såpass med kalorier.

Vekt:

60 kg

70 kg

80 kg

90 kg

100 kg

Kilometer:

100 km

85,7 km

75 km

66,7 km

60 km

Tabellen over tar utgangspunkt i 6000 kcal.

- Kos deg i vei

Både trenings- og kostholdseksperter kommer likevel med gladnyheter.

- Har du lyttet til mine råd ellers i året, og trent jevnt og trutt høsten igjennom, kan du bare kose deg i vei! Deg ønsker jeg ikke å gi dårlig samvittighet, og vi har alle godt av litt fri og hvile en gang i blant, sier Cornelis Elander.

Er du blant dem som har vært mindre aktive i år, har han også en hyggelig melding.

- Er du blant dem som ikke har fulgt rådene og hoppet over treninga nå før jul, bør du i hvert fall følge med her på Side3 i januar. Da kommer det en serie du ikke vil gå glipp. Så kos og hygg deg nå, men gjør deg klar for mye hard trening i januar, avslutter treningsekspert Cornelis Elander med et smil.

Ina Lorentzen sier at jula er en perfekt tid for å «sniktrene».

- Mange får jo nytt skiutstyr som skal testes, mens andre får endelig tid til å teste ut skøyteisen i nærområdet. Bor man landlig til kan man dra fram den gode, gamle sparken, dra på aketur eller annen moro i snøen. Ellers er jo de fleste treningssentre åpne også i jula.

Men sier samtidig det vi alle gjerne helst vil høre:

- Det finnes uendelig med alternativer for å holde seg i aktivitet i jula, men jeg tror det viktigste er at folk ikke legger for mye vekt på kalorier og trening - i jula skal man kose seg, og det er faktisk ikke i den ene uka mellom jul og nyttår folk legger på seg, men hele tiden mellom nyttår og jul. Er man noenlunde fornuftig ellers i året, så bør man bruke juleferien til å slappe av, spise og lade opp til et nytt og hektisk år. Det skal i hvert fall jeg, sier Ina.

Også Helsedirektoratet er klar i sin melding.

- Husk at fysisk aktivitet i løpet av dagen kan veie opp for noen av kaloriene, samt klare hodet og få maten til å smake bedre. Gå en tur eller en skitur, lek ute med barna eller ta noen ekstra runder rundt juletreet, men det er mye viktigere å tenke over vanene dine når jula er over, anbefaler Arnhild Haga Rimestad.

Hun minner om at direktoratets kostråd gir en god pekepinn på hva du bør spise til hverdags, mens facebooksiden «Små grep, stor forskjell» hjelper med tips og inspirasjon.