Gå til sidens hovedinnhold

Kanskje kommer krakket

Har ikke aksjemarkedet forstått hvor stor krisen er?

(NA24-KOMMENTAR): I forhold til toppnivået i fjor har Oslo Børs falt 16 prosent. Mange andre børser viser lignende tall. S&P 500-indeksen i USA er ned 12 prosent fra toppen. Børsfallet er dermed betydelig.

Men Oslo Børs har hentet inn igjen mer enn halvparten av det brå fallet som kom i januar. Og hvis vi tar et skritt tilbake, er nedturen i forhold til samme tidspunkt i fjor ikke større enn rundt 5 prosent, både for hovedindeksen på Oslo Børs og for S&P 500.

Samtidig er det ikke grenser for dystre spådommer. Den legendariske hedgefondforvalteren George Soros mener krisen blir den største siden depresjonen på 1930-tallet.

Den britiske statsministeren Gordon Brown trekker enda lengre linjer, rundt to hundre år, i et foredrag nylig. – Det er den største globale, økonomiske restruktureringen jeg tror vi har sett siden den industrielle revolusjon, sa han ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Mange legger skylden på den moderne pengepolitikken, og fra normalt moderat Unge Høyre-hold tar man endog til orde for å gå tilbake til gullstandarden.

Boligkrakk, matmangel og fallende oljeproduksjon er andre favorittemaer blant dommedagsprofeter.

Noen tar feil
Man skulle tro de eneste fornuftige investeringene ville være hermetikk og skytevåpen.

Men det er noe som ikke rimer her. Hvis vi er i, eller står overfor, den største krisen på 70 eller 200 år, burde børsfallet vært større, veldig mye større. Enten er dommedagsspådommene overdrevne, eller så tar aksjemarkedet feil.

Til sammenligning: Fra toppen i 1929 falt det amerikanske aksjemarkedet med utrolige 85 prosent.

Også utenfor børsen var det dystert. BNP i USA falt med nær en tredjedel. Industriproduksjonen ble halvert. Resultatet var massearbeidsløshet og nød. Verdenshandelen stupte og de fleste land opplevde kraftige økonomiske tilbakeslag. I Tyskland fikk man hyperinflasjon og et kaos som la grunnlaget for Hitler.

Søkt
Foreløpig fremstår det som ganske søkt å sammenligne dagens situasjon med noe slikt. Riktignok har bakrusen etter mange år med lave renter skapt store problemer i deler av finansmarkedet og fallende boligpriser i flere land.

Men selv etter en markant nedjustering av utsiktene nylig, spår Det internasjonale pengefondet IMF en global vekst på 3,7 prosent i år, anført av utviklingsland, hvor veksten anslås til 6,7 prosent. Økonomiske varslingslamper som råvarepriser og shippingrater tyder – foreløpig - ikke på noe kraftig fall i den økonomiske aktiviteten.

Utvilsomt står vi overfor betydelig usikkerhet knyttet til bolig- og finansmarkedene, og den økonomiske veksten er svakere. Det kan godt være at børsene skal mer ned. Men det betyr ikke at det er nødvendig å trekke linjene tilbake til den industrielle revolusjon.

Selverklærte kynikere elsker å gjøre narr av «perma-bullene» i aksjemarkedet. Det er absolutt noe i denne kritikken. Men det betyr ikke at det er bedre å kjøre i motsatt grøft.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Subsidiert matbrenning
Rik og lykkelig
Lysbakken tuller med tall
Innblikk i finanslureriet
Ja til økt matmoms

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken