Gå til sidens hovedinnhold

Lyden av en knust Kanye

Breialt og snodig.

Kanye West
808s & Heartbreak
Def Jam/Universal

(SIDE2): Etter at 1) moren til Kanye West plutselig døde og 2) han splittet med sin forlovede, fikk hissigproppen enda kortere lunte når det kommer til slitsomme fotografer. Men musikken ble mykere. På sitt nye album rapper ikke den rappende produsenten lenger, han synger. Ofte via vokaljusteringen auto-tune, som Cher har gjort kjent i nyere tid og som stadig flere benytter seg innenfor den urbane musikksjangeren.

Da den første singelen «Love Lockdown» kom i september, var det litt moro. «Kanye er så crazy, ass.» Robotstemmen høres ut som den blir spilt på et keyboard over den minimalistiske, tromme- og bassrike produksjonen. Pompøst og eksentrisk. En gøyal oppvarmer. De skeptiske skvatt da de hørte neste singel, «Heartless», med samme auto-tune-dose. Rappingen høres ut som monoton sang. Det intense refrenget er drøy kost. Dette er likevel et av de sterkeste sporene på platen, takket være en fengende melodi.

Tallene i albumtittelen referer til den gamle trommemaskinen Roland TR-808, og noe av produksjonen har old-school-elementer ved seg. Herr West har rett i at dette passer når han er så lidenskapelig med vokaleffektene. Det blir likevel til tider litt ubehagelig, tross med gjesting fra to av de hotteste gutta i verden, Lil Wayne og Young Jeezy. Ubehag er kanskje et stikkord for prosjektet.

I fjor rappet han og danset til «Good Morning», «Good Life» og «Stronger», mens det her går i «Welcome To Heartbreak», «Bad News», «Coldest Winter» og «See You In My Nightmares». Låter som beskriver trist, tom stemning kan være befriende for noen som føler hans sannsynlige smerte. Men slitsomt for andre som har det tipp-topp og vil høre party-hip-hop. Det mest lystige sporet er døpt «Paranoid».

Tross den til tider enerverende sangen, hjerteknuste tekstene og snodig sammensatte låter, leverer 31-åringen som alltid kvalitet. Mye gir mer mening når man merker at det er gjort bevisst. Fascinasjon for talenter som tar en slik 180 grader er uunngåelig, og hvis man gir «808s & Heartbreak» en smule tålmodighet, blir det nesten lindrende. Nesten overbevisende.

«Goodbye my friend, will I ever love again?» Ja, klart det, Kanye, men vi skjønner at du har det jævlig nå. Neste gang er formen annerledes, og da kan musikken bli mer nyansert. Konklusjonen får et halvt bonuspoeng lagt til. Dette er belønning for å være vågal nok til å gi ut et slikt album.

Kommentarer til denne saken