Gå til sidens hovedinnhold

Khamshajiny Gunaratnam og Aina Stenersen mottok drapstrusler på Twitter: - Men det er ikke vi som er ofrene

- Ofrene er de kvinnene som, på grunn av netthetsen, aldri tør å si sin mening i offentligheten, sier varaordfører Khamshajiny Gunaratnam.

(SIDE2): - Da jeg ble varaordfører fikk jeg to typer meldinger. Den ene typen sa «gratulerer så mye», den andre sa «ikke les kommentarfeltet».

Khamshajiny Gunaratnam, gjerne kalt Kamzy, fulgte rådene fra venner og familie. Hun leste aldri kommentarfeltene, der det florerte av kommentarer som disse:

«Er lei svarte nå kjenner jeg». «Enda en MUSLIM?» «Hvem bryr seg - Oslo er ikke annet enn en åpen kloakk».

- Jeg vet jo at det skrives mye om meg i kommentarfeltet, og som regel går det på at jeg, som har minoritetsbakgrunn, har mindre rett til å mene noe enn andre.

- Hvordan blir du påvirket av slike kommentarer?

- Jeg tåler det, jeg tåler et krast debattmiljø. Ikke faen om jeg skal gi meg fordi noen har problemer med at jeg har ytring i det norske samfunnet. Men problemet er at denne typen hets fører til at unge jenter melder seg ut av den offentlige debatten, og det tåler jeg ikke! Det fører til et underskudd i demokratiet.

Bekymret for unge politikere som blir hetset

Vi møter Kamzy (Ap) og Aina Stenersen (FrP) på rådhuset i Oslo. Som representanter for to ulike parti er de uenige om mye, men som unge kvinner i politikken kjemper de også en felles kamp, nemlig kampen mot netthets.

Venstreleder Trine Skei Grande gikk nylig ut i media og ba Norge om å bli med på en dugnad mot nettmobberne. Hun mottar ofte hetsende meldinger på sosiale medier og i kommentarfeltene.

- Men det har jeg sluttet å ta inn over meg. Men det er mye verre når unge politikere blir hetset. Det er de jeg er redd for, sier Skei Grande til VG.

Fikk drapstrusler på Twitter

Kamzy og Aina har begge mottatt voldtekts- og drapstrusler. De har også mottatt kommentarer som går på hudfarge, utseende og kropp.

For mens Kamzy og Aina snakker politikk, så vil nettrollene gjerne kommentere kroppen deres.

- Mye går på seksuell hets. Trusler om vold og voldtekt. Det groveste blir anmeldt, sier Aina.

- Hvem er den typiske avsenderen?

- Det er vanskelig å si. De fleste kommentarene jeg har fått kommer fra menn, men utover det vil jeg ikke gi noen nærmere karakteristikk, sier Aina.

Akkurat som Skei-Grande, er både Kamzy og Aina opptatt av å understreke at de takler kommentarene. Det er hva denne typen hets fører til, som bekymrer dem.

- Fokuset er ikke på oss, vi tåler jo dette. Jeg anmelder trusler til politiet og har tillit til at de følger det opp. Men det vi må snakke om er hvordan vi skal sørge for at unge jenter ikke melder seg ut av debatten? Vi er ikke ofre, vi er ledende politikere i Oslo by. Ofrene er de kvinnene som, på grunn av netthetsen, aldri tør å si sin mening i offentligheten, sier Kamzy.

Alle opplever ubehagelige kommentarer

De unge politikerne er langt fra alene om å motta denne typen hets. Forskningsprosjektet «Status for ytringsfrihet i Norge» avslører at kvinner i større grad får ubehagelige kommentarer på grunnlag av kjønn og utseende sammenlignet med menn.

Det betyr ikke at det kun er kvinner som får ubehagelige kommentarer på nett. Rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» viser at både menn og kvinner mottar ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha deltatt i en diskusjon eller sagt sin mening offentlig. Her er det ikke stor forskjell mellom kjønnene.

Kvinner får kommentarer om kjønn og utseende

Forskjellen ligger derimot i hvilken type ubehagelige kommentarer de mottar. For mens menn ofte blir kritisert for innholdet i argumentasjonen og politisk ståsted, får kvinner i større grad kommentarer som går på kjønn og utseende.

Det samme gjelder for minoriteter, som i sterkere grad utsettes for kommentarer knyttet til iboende egenskaper, ikke til sak eller argument.

- Kvinner får også flest kommentarer som går på innholdet i argument og politisk ståsted, men de får altså i tillegg kommentarer rettet mot kjønn og utseende, sier forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Kari Steen-Johnsen, til Side2.

- Bidrar til å forstumme minoriteter

Og hva fører dette til? Rapporten viser at kvinner blir noe mer forsiktig med å uttale seg i offentligheten enn menn. Innenfor majoritetsbefolkningen ser vi at 16 prosent av menn oppgir at negative kommentarer gjør at de vil bli mer forsiktig med å oppgi sin mening offentlig, mot 20 prosent av kvinner.

- Men forskjellene her er så små at de kan skyldes tilfeldige variasjoner, påpeker Steen-Johnsen.

Forskjellen er derimot langt større når det gjelder de med minoritetsbakgrunn. Her oppgir hele 36 prosent at ubehagelige kommentarer gjør at de blir mer forsiktig med å ytre seg offentlig.

- Våre funn tyder på at negative erfaringer i større grad bidrar til
å forstumme minoriteter, skriver forskerne.

Kjenner til flere kvinner som har meldt seg ut

Internt i eget parti har Aina opplevd at kvinner melder seg ut av debatten. Som Oslos FrP-leder prøver hun å støtte de hun ser trenger det.

- Hvis noen innad i partiet har uttalt seg i media, kanskje spesielt hvis det er et kontroversielt tema, så ringer jeg dem og spør hvordan de har det. Jeg har opplevd noen få eksempler på kvinner som har sluttet, eller som ikke vil uttale seg til mediene fordi det blir for tøft. Det er et stort problem, fordi vi trenger flere kvinner i politikken. Det er viktig å få med minoritetskvinner, og sørge for at de tør å være med i debatten, sier Aina

- Og en ting er jo de som prøver og melder seg ut, men nesten verre er det jo med alle de som ikke tør å melde seg inn engang, fordi de synes det blir for tøft, skyter Kamzy inn.

Varaordføreren påpeker at åpne kommentarfelt og sosiale medier har bidratt til mye positivt også, og at mange spennende stemmer har blitt hørt via disse kanalene.

- Hele poenget med åpne kommentarfelt er å slippe flere stemmer til. Men da må jo diskusjonen gå på hvordan vi kan skape et bedre Oslo, et bedre Norge. Og de må gjerne kritisere oss politikere, jeg tar gjerne mot kritikk, men da må det gå på politikken vi står på, og ikke utseendet vårt, sier Kamzy.

- Vi må være digitale nabokjerringer

Men hva skal vi gjøre for å få bukt med problemet? Hvordan kan de som står utenfor politikken bidra til å få slutt på netthetsen?

- Først og fremst må voksne gå foran som et godt eksempel. Vi har mobbing høyt på agendaen i Norge, og dette er digital mobbing. Voksne skal være gode forbilder, og bør vise at nettet ikke er en frisone der man kan si hva som helst.

I tillegg mener både Kamzy og Aina at vi alle har et ansvar for å si ifra. Ser vi noen bli hetset i kommentarfeltene eller på sosiale medier, så si ifra, oppfordrer politikerne.

- Vi må gå inn for å være digitale nabokjerringer og ta til motmæle. Ikke la ting få stå uimotsagt. Fakta har makta, og du kommer langt med å spørre folk «hvor har du det fra?»

Greier vi ikke å få bukt med problemet, vil stadig færre kvinner tørre å bidra i samfunnsdebatten, frykter Kamzy og Aina.

- Dette handler om å skape et godt debattklima i Norge, og å bevare demokratiet. Det er det vi kjemper for, sier Aina.

LES OGSÅ: 11-åring leser meldinger fra netthaterne

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken