Kim (32) fra Elverum mistet jobben – da bestemte han seg for å gjøre noe helt spesielt

Kim Rønningstad jobbet som fotballtrener på Stord.

Da klubben og han selv ble enige om å avslutte samarbeidet, måtte han finne ut hva han ønsket å gjøre videre.

– Jeg fikk ikke et interessant nok tilbud i fotballen, så da måtte jeg ta en vurdering på om jeg skulle ha en jobb på skole eller ha en annen jobb jeg ikke trivdes i, sier Rønningstad.

Han ble mer og mer rastløs, men det var ingenting som fristet elverumsingen.

– Jeg feiret nyttår hos broren min i Oslo og så tenkte jeg, «Faen, skal jeg gjøre noe helt annet».

Etter litt fram og tilbake endte han opp med å reise til Mexico for å gå det store landet på tvers.

I 128 dager var han alene i Mexico med beina som eneste framkomstmiddel.

Opplevelsene og det han så vil han ta med seg resten av livet.

– Nå blir jeg drept

I slutten av januar i fjor sto 32-åringen alene i Cancún, sørøst i Mexico, med 2500 kilometer foran seg.

– Det var jo en ganske tøff start, sier Rønningstad.

Han startet ferden med sandaler ved det Karibiske Hav og satte kursen mot målet på andre siden av landet, nemlig Zihuatanejo som grenser til Stillehavet

Han gikk 20 kilometer langs kysten den første dagen.

Elverumsingen hadde bare med seg et lite telt å sove i. Etter å ha funnet seg mat første dagen returnerte han til stranda hvor han hadde satt opp teltet for natta.

En mann med hund og hodelykt lusket rundt teltet. Han forlot ikke stranda og etter kort tid så Rønningstad at en hodelykt var blitt til tre.

– Jeg tenkte at nå blir jeg drept.

Det viste seg at det var sikkerhetsfolk og at Rønningstad ikke fikk lov til å ligge der. Dermed ble den første natta tilbrakt under en slakterbenk ved strandlinja.

– Første natta var kanskje den tøffeste natta. Jeg visste ikke hva jeg gikk til og tenke sånn «Ok, hvis det er 127 dager med det greiene her, så blir det tøft».

Nå forteller han om reisen som førte til at han ble innlagt på sykehus, måtte gå omvei på grunn av henrettelser og hvorfor reisen endret synet Rønningstad har på kartellene.

Skader og farlige dyr

Den eventyrlystne elverumsingen gikk cirka 20 kilometer hver dag, ofte i slippers.

– Jeg gikk over 1000 kilometer med slippers på strender og cirka 500 kilometer barfot. Andre steder så er det jo asfalt hvor det er 40 varmegrader, så du må på en måte skifte veldig på hva du bruker av fottøy.

Han forteller at det er godt å ha litt mer på tåfene når det plutselig ligger svære krokodiller ved beina dine.

– Det sykeste er vel at du kommer til området hvor det er skiltet for krokodillesoner og at man må passe på.

– Jeg hadde krokodiller til venstre for veien fem meter unna meg og det samme på høyre side.

Rønningstad var tett på naturen hele vegen. Han beskriver opplevelsen som fantastisk fin, men at det var ubehagelig å våkne til pytonslanger og store edderkopper ved teltet.

Til tross for den vakre naturen hadde han kun ett mål.

– Det viktigste var å komme fram egentlig.

Men å det krever sitt å gå 2500 kilometer i 40 varmegrader.

Ble innlagt på sykehus

Rønningstad gikk cirka 8 timer hver dag – i stekende sol.

– Du svetter og du har ikke hatt lyst til å spise, jeg tenkte mer på at jeg var tørst.

32-åringen drakk opp mot 6 liter vann om dagen og toppet det hele med en liter Powerade og vitaminsupplementer.

– Jeg sørget for å få i meg sodium og sørget for at jeg ikke går underskudd på salt. Man får ikke i seg alle vitaminene man skal ha og man mister mye hår hvis man får for lite vitaminer.

Men da han var i kaldere strøk, i fjellene 2500 meter over havet, merket han at noe ikke stemte.

– Jeg endte opp med Salmonella og måtte inn på sykehuset, sier Rønningstad som forklarer at det sykdommen trolig kom av noe han hadde spist.

Han måtte tilbringe ett døgn på sykehus, men var dårlig i flere dager.

– Da tenkte jeg at hvis noen kommer inn her nå og bare tar livet mitt, så er det greit.

– Jeg fikk ikke i meg næring, og det var bare vondt.

Heldigvis hadde Rønningstad tegna en reiseforsikring. Han måtte betale 9000kr for forsikringen han hadde de 128 dagene han var på reise.

Henrettelser på åpen gate

Rønningstad snakket ofte med det lokale politiet i byene han gikk gjennom. De kom med tips om hvor det var trygt og utrygt å legge seg til å sove.

– Man vet at de mest sannsynlig er korrupte og at de kanskje ikke er superfine folk, som jobber for kartellene. Men de er avhengig av turister, sier Rønningstad som forklarer at han stolte på politimennene.

Når Rønningstad hadde lagt seg i teltet sitt i regionen Chiapas, kom plutselig en av de lokale politifolka og vekte han.

– Han spurte om det var greit å bruke Google Translate, Rønningstad sa ja og politimannen skrev på telefonen til elverumsingen.

På mobilen dukket teksten etter hvert opp på norsk.

– «I den neste byen du skal til, er det to kartellmedlemmer som har blitt henrettet i natt», sto det på telefonen, sier Rønningstad.

I løpet av natten hadde to menn blitt henrettet på åpen gate. Elverumsingen skulle egentlig gjennom den aktuelle byen den dagen, men den var sperret av.

Rønningstad endret likevel mening om kartellvirksomheten i løpet av reisen.

– Jeg skal ikke snakke opp kartellvirksomheten, men de ønsker å ha sine egne regioner som de har ansvaret for. De er jo avhengig av turisme, og hvis de områdene på en måte ses på som farlige områder, så vil ikke turister dit. Kartellenes jobb blir på en måte å sørge for at områdene er så bra som mulig.

– Så folk i Norge og generelt i Europa tenker at kartell er supernegativt og farlig, mens jeg tenker at det er nødvendig for at ting skal gå rundt der.

Tilbake til frihet

Etter 128 dager alene i Mexico kom han tilbake til Norge.

– Da jeg kom tilbake hadde jeg ikke, ikke noen bostad. Jeg hadde egentlig ingenting.

Ett år etter at han dro til Mexico er han tilbake i jobb og føler på friheten her i Norge.