Denne uken ble det ti dager lange årlige møtet i Folkekongressen i Kina innledet i hovedstaden Beijing. Folkekongressen er Kinas øverste statlige organ og landets lovgivende forsamling med sine rundt 3000 medlemmer.
Allerede på første dag ble det kjent at Kina skal styrke forsvarsbudsjettet med 7,2 prosent. Forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik sier at bevilgningene til forsvaret vil trolig gå til å realisere blant annet planen om en «gjenforening» med Taiwan, og for å vise muskler i Sør-Kina-havet.
– 7,2 prosent en liten økning i forhold til gjennomsnittet i foregående år. De tar det veldig på alvor å styrke forsvaret, og vil samtidig øke bevilgningene til å styrke den indre sikkerheten. De kinesiske lederne begynner å bli redde for sosial uro og protester fordi ikke alt går på skinner. Politistyrker og sikkerhetsorganer får mer penger i en tid hvor det butter imot økonomisk, sier Færøvik til Nettavisen.
Les også: Kina-ekspert overrasket: – Vil være spikeren i kista
I 2022 hadde Kina en økonomisk vekst på 3 prosent i bruttonasjonalproduktet, noe som var langt lavere enn det uttalte målet på 5 prosent. I 2022 opplevde Kina den laveste veksttakten på flere tiår. Målet for 2023 ligger på omtrent 5 prosent.
– Når det gjelder Taiwan har president Xi Jinping som uttalt mål å ruste opp de væpnede styrker på en slik måte at de vil være i stand til å erobre eller «gjenerobre» Taiwan i 2027. Det betyr ikke at det vil skje i 2027. Det kan skje senere. Vi vet ikke når. Men målet er at de skal være rede til å ta Taiwan i 2027 hvis det blir påkrevd, sier Færøvik.
– Vi må gå ut fra at mye av disse bevilgningene til de væpnede styrkene skal gå til å realisere den planen. Det går for eksempel ut på å styrke marinen, sørge for at de har en landgangsoperasjon og et flyvåpen som er i stand til å gjennomføre en «gjenforening» med Taiwan, sier han.
– Når Folkekongressen bevilger mer til forsvaret, skyldes det ikke bare Taiwan, men også den spente situasjonen i Sør-Kinahavet og Kinas behov for å vise muskler i sin alminnelighet, legger han til.
Bevilgningene som går til å styrke indre sikkerhet – som politi, sikkerhets- og etterretningstjenester – føres i en egen budsjettpost med en økningen på rundt seks prosent.
Les også: Ny rapport om korona-opphav: – Kan selvsagt være en plausibel forklaring
– USA er en x-faktor
USAs president Joe Biden har gjentatte ganger antydet at amerikanerne vil komme Taiwan til unnsetning dersom Kina realiserer sine planer om invadere øystaten.
Dette inngår i amerikanernes strategiske tvetydighetspolitikk overfor Taiwan-spørsmålet. Selv om den amerikanske Kongressen har forpliktet seg til å bistå Taiwan ved en eventuell kinesisk invasjon, er det uklart hva den hjelpen faktisk vil innebære.
– Litt av problemet til Kina er at de ikke vet hva USA vil gjøre i en sånn situasjon, om USA vil gripe inn eller ei. USA vil offisielt ikke si hva de vil gjøre, og det skaper problemer for planleggingen til Kina hvis de velger å gå til det skrittet. USA er en x-faktor i kalkylen til Kina, sier Færøvik.
Både Kinas president Xi Jinping og utenriksminister Qin Gang har omtalt USA i kraftige ordelag de siste dagene. På tirsdag advarte utenriksminister Qin om at «konflikt og konfrontasjon» er uunngåelig dersom ikke USA endrer sin holdning overfor Kina.
Bakteppet er USAs reaksjoner på ballongaffæren og ikke minst påstandene om at Kina vil kunne levere våpen og ammunisjon til Russland.
Les også: Stoltenberg kom med klar beskjed til Putin på ettårsdagen for krigen
President Xi Jinping fremmet også en skarp kommentar til USA da han møtte rådgivere og representanter for det kinesiske næringslivet under Folkekongressen i Beijing på mandag.
– Vestlige land anført av USA har begrenset og undertrykt oss på en allsidig måte, noe som har ført til uhørte og alvorlige utfordringer for utviklingen vår, sa Xi i en uttalelse som er gjengitt i amerikanske medier.
Amerikanske medier, deriblant The Wall Street Journal, skriver at president Xi har for vane å være noe mer diskré når han kritiserer amerikanerne, og at kritikken mot USA denne gang var usedvanlig krass og direkte.
– Intet nytt fra østfronten
Færøvik påpeker imidlertid at budskapet som ble formidlet av Xi, har blitt gjentatt fra kinesisk hold en rekke ganger tidligere.
– Det som Xi sier, og for så vidt har sagt før, er at vestlige land er veldig opptatt av å innsirkle og undertrykke Kina, og at det er USA som går i spissen for det hele. Dette er intet nytt fra østfronten, sier han.
– Jeg oppfatter det sånn at de ønsker å befeste inntrykket som vi har fra før – nemlig at forholdet mellom Kina og USA er veldig fastlåst og kommer til å være det i veldig lang tid framover. Det er ingen tegn til at Kina eller USA vil fire på dette. Det er heller ingen planlagte møter på høyt nivå mellom partene, som for eksempel mellom Xi og Biden, sier han.
Les også: Stoltenberg advarer: – Vi må ikke gjenta samme feilen med Kina
– Hva tror du vil skje på lang sikt mellom USA og Kina, Færøvik?
– I overskuelig framtid tror jeg at konflikten mellom USA og Kina vil være på dette nivået. Demokratene og republikanerne krangler så busta fyker om alt annet, men er det en ting de er enige om, så er det at USA skal føre en tøff linje overfor Kina. Det er nedsatt en egen tverrpolitisk komité i Kongressen som jobber for å skape enda bredere forståelse og enighet om Kina-politikken. Så lenge Biden sitter i Det hvite hus, vil denne linjen fortsette, sier han.
Færøvik er imidlertid usikker på hvordan Kina-politikken vil kunne endre seg etter presidentvalget i 2024, når USA potensielt kan få en ny runde med et Trump-presidentskap.
– Det er helt uvisst hva som vil skje da. Men inntil videre vil forholdet være like spent som i dag. Det som er viktig i denne situasjonen, er at begge parter midt oppi dette vet å besinne seg og at de opprettholder viktige kanaler på lavere nivå for å kunne snakke sammen, sier han.
Fakta om Taiwan og Kina
* Kina og Taiwan har vært atskilt siden 1949 da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen og overtok makten på fastlandet. De beseirede nasjonalistene søkte tilflukt på øya Taiwan.
* I praksis har Taiwan fullt selvstyre. Men Kina insisterer fortsatt på at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med å invadere øya hvis Taiwan formelt erklærer selvstendighet.
* Det spente forholdet mellom Kina og Taiwan bedret seg på 2000-tallet. Taiwan har enorme investeringer i Kina, og Kina er Taiwans største handelspartner. I 2015 møttes presidentene for de to landene for første gang siden 1949.
* Da Taiwans nye president Tsai Ing-wen i 2016 nektet å akseptere Kinas doktrine om at Taiwan er en del av «ett Kina», brøt Beijing all formell kontakt.
* USA regnes som en uformell alliert av Taiwan, som har innført en demokratisk styreform med valg og flerpartisystem.
* I 1979 anerkjente USA at Taiwan er en del av «ett Kina», og at regjeringen i Beijing representerer hele Kina. Det samme gjør Norge og det store flertallet av verdens land.
* President Joe Biden gjentok våren 2022 at USA vil forsvare Taiwan militært hvis øya invaderes.
* Taiwan har en befolkning på rundt 23,5 millioner mennesker, mens Kina har omkring 1,4 milliarder innbyggere.
KILDE: NTB
Taiwan Relations Act er en lov som ble vedtatt i Kongressen i 1979. Loven har definert USAs ikke-diplomatiske relasjoner overfor Taiwan helt siden amerikanerne anerkjente Den kinesiske folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser til kineserne.
Loven gir ingen garantier om at USA vil intervenere militært dersom Kina angriper eller invaderer Taiwan. Derimot stadfester loven at «USA vil stille forsvarsutstyr og forsvarstjenester til rådighet for Taiwan i en mengde som kan være nødvendig for å gjøre Taiwan i stand til å opprettholde en tilstrekkelig selforsvarskapasitet».