OSLO (Nettavisen): De kommer fra hele Europa til Norge i håp om en bedre framtid. De har reist fra Hellas, Irland, Spania, Bulgaria, Romania og andre land der den økonomiske krisen har rammet hardt og arbeidsledigheten er høy. Mange er innvandrere som har bodd flere år i et europeisk land, men som nå står på bar bakke uten jobb.

Begynte med feltsenger
I våres tok Røde Kors og Kirkens Bymisjon grep for å møte utfordringen med et stort antall fattige tilreisende i hovedstaden. Det offentlige hadde ikke noe akutt-tilbud, men de to organisasjonene mente det var nødvendig å gjøre noe. Fra 21. juni kunne de tilby et overnattingslokale i Tøyenkirken med 42 feltsenger. Senere åpnet Røde Kors sitt konferansesenter i Hausmannsgate for overnatting med 53 feltsenger. Nå brukes et lokale i Louises gate på St. Hanshaugen, der det er 20 firemannsrom.

Les også: - Vi møter en fattigdom som gjør inntrykk

Seng for en natt
Siden i sommer har de to organisasjonene samarbeidet om å tilby en seng for en natt, på en sovesal eller på et enkelt herberge. De som får plass betaler 15 kroner, men må ut igjen etter en natt. Har de behov for flere netter, må de stiller seg opp i registreringskøen igjen neste dag. Røde Kors og Kirkens Bymisjon har diskutert om de skal åpne for lengre opphold, men har kommet til at de vil holde seg på en dag for å nå de fattigste i målgruppa.

- Mangfoldig gruppe
- Den utfordringen vi har her i Oslo gjenspeiler den økonomiske krisen ute i Europa. Den er omfattende. I mange land står mange nå utenfor arbeidslivet, og de søker seg hitover for å se etter muligheter. Det er en mangfoldig gruppe som kommer, og de kommer med ulike forhåpninger og forventninger, sier Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

De vi har hjulpet siden i sommer har vært blant de aller fattigste

Nettavisen snakket onsdag med noen av dem som sto i køen utenfor Røde Kors-huset på Vaterland for å registere seg og få en seng for en natt. Det var lang kø med 90-100 personer på gata utenfor lenge før registreringen åpnet.

Drømmen om Norge
De fleste vi snakket med ønsket ikke navn og bilde i avisa, men de fortalte hvorfor de hadde kommet til Norge. En pakistaner som hadde bodd i Hellas i flere år fortalte at han kom i håp om å finne jobb, men at han nå hadde gitt opp og ville reise tilbake til Hellas. En gambier hadde kommet fra Spania, der han hadde jobbet i servicenæringen, men nå sto på bar bakke uten jobb. Chaouki (47) fra Algerie hadde bodd 16 år i Irland og var nå på jakt etter alle typer jobber i Norge. Han var også fast bestemt på å lære seg norsk. I Dublin hadde han en 14 år gammel sønn som bodde sammen med sin mor. Muhammed (49) fra Marokko hadde bakgrunn som industriarbeider og hadde håpet å finne arbeid i Norge, men innrømmet at det var vanskelig. Flere fortalte at de hadde tilbrakt flere måneder i Norge.

- Spør ikke om etnisitet
- De vi har hjulpet siden i sommer har vært blant de aller fattigste. Flertallet kommer fra Romania, og vi regner med at flere i denne gruppen igjen tilhører romfolket. Vi spør ikke om etnisitet, så det har vi ikke statistikk på. Det vi kan si er at vi når målgruppa vår med dette tilbudet, sier Stålsett.

65.000 frivillig-timer
Siden tilbudet ble startet opp i våres har de to organisasjonene loggført 9000 overnattinger. Det er lagt ned 65.000 timer med frivillig innsats. Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskudd, og så langt er det penger til å fortsette ut året. 15. oktober gikk prosjektet over i en ny fase. Nå er det Kirkens Bymisjon som drifter overnattingstilbudet på St. Hanshaugen, mens Røde Kors tar seg av registreringen.

- Vi håper å kunne videreføre tilbudet, men det avhenger av midler fra det offentlige. Vi ser at det er et riktig og viktig tiltak, og vi er glad for godt samarbeid med Røde Kors. Vi utfyller hverandre godt på kompetanse, sier Stålsett.

Grafikken under viser den prosentvise fordelingen av gjester på det akutte overnattingstilbudet. Tallene er hentet fra Røde Kors' og Kirkens Bymisjons rapport.

HTML EMBED

- Det er høst, men pågangen er fortsatt stor?

- Ja, og vi tror behovet for overnatting vil fortsette å være der. Etter hvert som temperaturen synker, kan det være at gruppen som vil benytte seg av tilbudet øker. Det er vanskelig å spå om pågangen, men det ser ikke ut til å minke.

Også tiggere
- Det er også tiggere i den gruppen dere hjelper?

- Vi spør ikke hva folk gjør. Inntrykket vårt er at mange er her i relativt kort tid for å skaffe inntekt til egen overlevelse, for å ta med eller sende hjem. Tigging er en overlevelsesmulighet, en annen er flaskepanting, gjenbruk av søppel eller brukte gjenstander, musikk eller rosesalg.

Vi ønsker oss et sterkere og bedre samarbeid med kommunen

Stålsett forteller at organisasjonene samarbeider med stat og kommune om overnattingstilbudet.

- Vi håper det fortsetter. Det er viktig med offentlig anerkjenning av behovet. Det er viktig for å lykkes. Vi ønsker oss et sterkere og bedre samarbeid med kommunen.

Lang jakt på lokaler
Stålsett forteller at det har vært vanskelig å finne egnede lokaler.

- Det er noe vi gjerne vil snakke med staten og kommunen om. Vi har i sommer brukt tre av våre egne bygg. Nå er det huset i Loises gate som brukes.

Kirkens Bymisjons holdning er at de vil hjelpe til med å dekke folks enkleste behov så lenge behovet er så prekært som nå.

- For oss som samfunn og som by er dette en veldig liten utfordring. Det er noe vi med letthet bør kunne takle. Her i Norge lever vi i en slags unntakstilstand i forhold til krisen som store deler av Europa er rammet av.

- Noe nytt
Stålsett sier utfordringene med fattige EØS-borgere er noe nytt.

- Det at vi har så mange tilreisende fattige i en så prekær situasjon er noe nytt for oss. Vi har tidligere i vår historie på lignende måte tatt oss av dem som da ble kalt uteliggere og alkoholiserte. Nå er det mer internasjonalt. Vi lever i en mer globalisert verden.

Stålsett sier de mange frivillige som har stilt opp for Røde Kors og Kirkens Bymisjon har gjort tiltaket mulig.

- Vi er glade for at vi har fått muligheten til å vise at dette er en type arbeid det er behov for og at det lar seg gjøre. Det har vært stort engasjement og god oppslutning, sier Stålsett.

Les også:

Noen erfaringer fra akuttovernattingstilbudet så langt

* Tiltaket har i all hovedsak vært karakterisert av ro og verdighet

* Når gjestene sjekker inn er de fleste slitne etter en lang dag på gata og de sovner stort sett med en gang

* Når de forlater lokalet skjer det uten de store komplikasjonene

* Tilgangen til sanitærfasiliteter har vært svært kjærkomment.

(Informasjon hentet fra rapporten «Akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende EØS-borgere»)