GOLSFJELLET (Side3): - Hvor ofte gjør dere det?

Det retoriske spørsmålet møter et rødmende publikum. Alle vet hva utrykningseksperten vil frem til, men få har lyst til å si noe om hvor ofte de sjekker lufttrykket i dekkene på bilen sin.

- Det skjer vel hver gang jeg bytter dekk, sier til slutt noen med lav stemme.

- Ja, og sjekker du kun trykket én gang i sesongen, så kan jeg garantere at du nå kjører med helt feil lufftrykk i dekkene, sier tidligere politimann Nils Messet.

Er det et problem da?

Jeg ser rundt meg i orienteringsrommet hvor rundt 20 personer har samlet seg. Alle har kommet for å kjøre bak- og firehjulsdrevne biler med piggdekk på lukket isbane.

Instruksjonsrunden er bare et pliktløp før man skal få grisekjøre noen av markedets beste biler fra BMW.

Ja, for hva betyr det vel om lufttrykket i dekkene er litt feil? Er det virkelig noe problem?

- Med feil lufttrykk kan du få langt høyere drivstofforbruk, dekkene slites mye raskere - og så kan du få betydelig lengere bremselengde, som kan være forskjellen på om du treffer det du forsøker å unngå eller ikke, sier Messet.

Det var det, ja ...

Jakten på det vi ikke tenker på

Messet har kjørt mer bil enn de fleste, og har tilbakelagt svært mye av sin yrkesaktive karriere i en utrykningsbil. Han har sett hva som gjør at en ulykke oppstår - eller hva som gjør en ulykke mye verre enn den trengte å være.

- Hvordan tar du på deg bilbelte?

Et nytt retorisk spørsmål - og alle skjønner hvor dette er på vei.

- Ja, for du strammer vel til belte over magen etter at du har satt det på deg? Folk dør av at beltet ikke er strammet til skikkelig over magen. Det kan da skli opp og skade vitale indre organer. Eller det kan skli ned, og dermed ikke gi deg skikkelig stoppeffekt. Eller slakket i beltet gjør at stoppeffekten kommer for sent i en bråstopp.

Spesielt på vintertid med tykke vinterjakker er det lett at beltet kan bli liggende med veldig mye slakk.

- Om det er mulig: Løft jakken og ta beltet under, og i det minste stram godt til. En del biler har automatiske beltestrammere ved bråstopp, men de strammer ikke nok til å ta inn store slakk, sier Messet.

Det grunnleggende du glemmer

Messets store kjepphest er de dagligdagse tingene som sjåfører flest egentlig skal vite, men som en det er lett å glemme eller rett og slett ignorere.

En av de store tingene en lærer når man tar lappen, er at en dobling av hastighet fører til en firedobling av bremselengden.

- Hvor fort går det når du kjører forbi noen i en 80-sone? Går det i 80 da? Nei, det gjør ikke det, det vet vi jo. Det går ikke i 90, og trolig er det også godt over 100. 110 km/t er nok det som er den reelle hastigheten din når du kjører forbi noen som ligger litt ujevnt i fart.

- Hva tror du en økning fra 80 til 110 km/t betyr for stoppstrekningen din? En liten økning? Om det er godt føre med god friksjon øker en da fra 53 til 89 meter. På dårlig vinterføre kan de være snakk om en økning fra 146 til 264 meter!

Her kommer også mengden med luft i dekkene, og ikke minst mønsterdybde inn. Ifølge Messet gir fullt lovlige vinterdekk med 4 mm mønsterdybde, en stoppstrekning som er 40 prosent lenger enn når dekkene er nye.

Følelsen av å komme ut på en isbane og oppleve økningen, i praksis, i bremselengde fra 60 til 90 km/t kan sette en støkk i hvem som helst.

- Og på vinterføre er det ofte mange som ligger i relativt lav fart på veier med dårlig føre. Men så kommer det en tunnel, og en setter opp farten. Men selv trente ambulansesjåfører som kommer i 90 km/t inn i en tunnel, og 140 km/t ut av den... vil slite litt, sier Messet, og viser frem et høyst reelt eksempel.

Kjenner du til paragraf 3?

Som bilist har du et utrolig stort ansvar for hva du selv gjør, og hvordan du oppfører deg i trafikken. Kjører du på noe, er du nesten uten unntak ansvarlig.

- Det er blant annet «feller» med skjulte innganger til fotgjengerfelt over hele Norge. Du ser ofte ikke om det står noen og venter på feltet, før du er helt innpå feltet. Da må du ligge langt under 60 km/t for å kunne stoppe om det faktisk kommer et barn løpende.

Men generelt er Vegtrafikklovens paragraf 3, en virkelig vidtrekkende og upresist utformet paragraf, noe som kan ramme bilister som er uoppmerksomme et lite øyeblikk.

- Gjør du noe feil i trafikken, er det veldig lett å få bot basert på denne formuleringen. Retten analyserer situasjoner inngående, og aktpågivenhet vektlegges hardt. Kommer du inn mot et uoversiktlig område, forventes det at du tilpasser farten.

Han forteller om et eksempel med en person som var iført mørke klær og hette på natten, som løp ut i et fotgjengerfelt og ble påkjørt.

- Bilisten ble tiltalt for grov uaktsomhet, og dømt for uaktsomhet, selv om personen var nesten umulig å se. Du bør være spesielt oppmerksom på høyresiden av fotgjengerfelt, og vær spesielt obs på at fotgjengere kan være vanskelige å se i dårlig vær og motlys, sier Messet.

- Om noe skjer, så kan du være ganske sikker på at denne paragrafen vil ramme det, sier Messet.

Dette er blant annet paragrafen som benyttes for å straffe de som med vilje «fremprovoserer skrens», spruter ned fotgjengere ved å kjøre vanndammer og så videre.

Dette er utrykningsekspertens enkle kjøretips

  • Se langt frem for å kunne planlegge hva du skal gjøre
  • Beveg blikket - få med det på siden
  • Ta overblikk
  • Bli sett og forstått - for eksempel i rundkjøring
  • Se alltid etter utvei

- Et annet tips, er når du møter et vogntog, se alltid på hengeren. Er den i sideveis bevegelse? Hvert år kommer det en slik vegg mot bilister, sier han.

- Et godt eksempel på at det å se fremover og få en oversikt kan være en fordel, er hvis du ønsker å kjøre forbi noen. De korte linjene i veimerkingen begynner som regel i svingen, og du kan se dette før du ser selve forbikjøringsmuligheten. Følg med på vegmerking aktivt! Når du ser at det kommer dobbeltmerking, kan du se det blir forbikjøringsmulighet. Venter du til du faktisk kommer ut på sletten med å forberede forbikjøring, er det ofte for sent, sier han.