Organisasjonen Leave it in the Ground Initiative (Lingo) har utviklet og publisert en egen database med oversikt over utenlandske investeringer i omstridte russiske selskaper, som utvinner fossilt brensel. Disse russiske selskapene har utvinningsprosjekter som har fått merkelappen «karbon-bomber».
Lingo har kartlagt over 400 utenlandske finansinstitusjoner, inkludert fire norske, som de mener finansierer russiske «karbon-bomber».
Amerikanske finansinstitusjoner topper listen med 23 milliarder dollar investert i russiske «karbon-bomber».
Qatar havner på andre plass (15,3 mrd.), etterfulgt av Storbritannia (2,5 mrd.) og Japan (1,9 mrd.). Norge havner på femte plass.
Databasen, som ble publisert på den ukrainske uavhengighetsdagen forrige uke, har identifisert fire norske finansinstitusjoner som skal ha investert 1,61 milliarder dollar i russiske «karbon-bomber».
Les også: Ny inflasjonsrekord i Europa: Har passert 9 prosent
– De har investert i versting-selskaper
Disse fire finansinstitusjonene er Statens pensjonsfond utland (SPU), også kalt Oljefondet, KLP (Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap), DNB og Storebrand.
– KLP, Storebrand, DNB og ikke minst Oljefondet har over mange år investert i noen skikkelige versting-selskaper, både når det gjelder klima – som det fremgår i denne databasen – men også når det gjelder det å bygge opp et diktatur med Putin på toppen, som blir stadig mer brutalt. Det er godt kjent at disse russiske selskapene har tette bånd til Kreml, sier utenrikspolitisk talsperson i MDG, Carl Johansen, til Nettavisen.
De norske finansinstitusjonene sto oppført med følgende investeringer i russiske «karbon-bomber»-selskaper i 2022, viser tall hentet fra databasen til Lingo:
- Statens pensjonsfond utland: Investert 1.525 millioner dollar i Lukoil, Gazprom og Novatek.
- Storebrand: Investert 32 millioner dollar i Lukoil, Gazprom og Novatek.
- DNB: Investert 27 millioner dollar i Lukoil, Gazprom, Novatek og Tatneft.
- KLP: Investert 22 millioner dollar i Lukoil, Gazprom, Novatek og Rosneft.
Oljefondet: – Vi skal ut av Russland
Lingo, som har utviklet databasen, opplyser at enkelte finansinstitusjoner kan ha redusert den finansielle støtten til russiske selskaper etter krigens utbrudd, men påpeker at mange selskaper har tilsynelatende inntatt en avventende holdning.
Ukrainske aktivister krever at utenlandske finansinstitusjoner umiddelbart kvitter seg med investeringene, for å begrense finansiell støtte av Russlands invasjon i Ukraina og av hensyn til klimaet.
Vestlige sanksjoner mot Russland og stengte markeder har imidlertid ført til at norske finansinstitusjoner forblir handlingslammet.
Les også: Norges Bank skal selge 3,5 milliarder kroner hver dag
Nettavisen har kontaktet samtlige finansinstitusjoner og gjort dem kjent med at deres investeringer kobles til såkalte «karbon-bomber» i Russlamd, og bedt dem kommentere opplysningene som fremgår i databasen og hvilke tiltak hver enkelt institusjon har iverksatt.
– Fondets beholdninger i Russland har vært fryst siden regjeringens beslutning i februar. Markedet er stengt, og så lenge markedet er stengt, får vi ikke gjort noe, sier presseansvarlig ved Statens pensjonsfond (SPU), Line Aaltvedt, til Nettavisen.
Finansdepartementet kom med en krystallklar marsjordre til Norges Bank i slutten av februar, og ba dem fryse alle investeringene Oljefondet har i Russland. Norges Bank ble også bedt om å utarbeide en plan for å selge fondet helt ut av det russiske markedet.
– Vi skal ut av Russland, så det er bare et spørsmål om tid, sier Aaltvedt.
Storebrand har nedskrevet verdien
Storebrand opplyser at de har nedskrevet verdien av russiske aksjer til null etter at Russland angrep Ukraina og at det ble innført sanksjoner mot Russland.
– Vi solgte noen av posisjonene våre i Russland etter at beslutningen om nedsalg ble gjort og før markedet for handel stengte, men videre nedsalg har ikke vært mulig. Sanksjonene gjør det ikke bare umulig å kjøpe eller selge, men også å drive aktivt eierskap, skriver Bård Bringedal, som leder aksjeforvaltning i Storebrand, i en e-post til Nettavisen.
Bringedal opplyser videre at russiske myndigheter har «flyttet» verdipapirer som er holdt av utenlandske investorer over i en egen verdipapirklasse.
– Klassen er ikke omsettelig på noen verdipapirbørser. Alle vestlige meglerhus er dessuten forhindret via sanksjonene fra å tilrettelegge for handel. I tillegg er det slik at dersom vi hadde fått solgt og mottatt rubler i bytte, ville vi ikke kunnet veksle inn rublene i vestlig valuta, skriver Bringedal.
– Inntil vi har muligheten for regulert handel i et velfungerende marked vil vi derfor sitte med de posisjonene vi har, fremdeles verdsatt til null, og uten mulighet til å ha dialog med selskapene, legger han til.
Les også: Stans i svensk kjernekraftverk kan føre til kraftig prishopp på strøm
DNB bekrefter eierposisjoner
Kommunikasjonsdirektør i DNB, Vibeke Hansen, opplyser at DAM (DNBs fond) har svært begrenset eksponering til Russland og Ukraina.
– DAM har fulgt samme policy som NBIM (Oljefondet red.anm.), som betyr at vi har valgt å fryse de gjenværende beholdningene av russiske verdipapirer og planlegger å selge dem ut så snart situasjonen tillater det. Vi er fortsatt i en «frys»-situasjon. Situasjonen er fortsatt krevende - og tidslinjen er usikker, skriver Hansen i en e-post til Nettavisen.
DNB bekrefter at de har eierposisjoner i de russiske selskapene Lukoil, Gazprom, Novatek og Tatneft.
– Men markedsverdien er usikker. Beholdningen tilhører et passivt aksjefond (et indeksfond - DNB Global Emerging Markets Indeks), de aktive aksjefondene forvaltet av DAM har ingen posisjoner i disse selskapene, skriver Hansen.
Karbon-bomber
Karbon-bomber er utvinningsprosjekter for fossilt brensel som potensielt kan pumpe ut én milliard tonn med CO2-utslipp. Til sammenligning utgjorde Norges klimautslipp om lag 49 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021, ifølge SSB-tall.
Lingo har indentifisert 41 utvinningsprosjekter i Russland som anses å være karbon-bomber (23 av prosjektene har ennå ikke startet med utvinningen). Disse russiske karbon-bombene har blitt operert eller utviklet av russiske selskaper (deriblant Gazprom, Novatek, Lukoil, Rosneft og Tatneft) med drahjelp av finansiell støtte fra utlandet.
– Det er et uttrykk som er brukt for å beskriver de verste fossil-prosjektene og -selskapene som man kan investere i. Og mange av dem finnes i Russland. Det er en pedagogisk merkelapp for å vise at det er forskjell på fossile investeringer. Noen fossile investeringer er verre enn andre. Dette er ikke MDGs begrep, men en merkelapp som benyttes av Lingo og også ukrainske aktivister for å identifisere de prosjektene som gir størst utslipp, sier utenrikspolitisk talsperson i MDG, Carl Johansen, til Nettavisen.
KLP: Ikke vært mulig å selge
KLP opplyser at de fortsatt har investeringer i en del russiske selskaper, deriblant Gazprom, Lukoil og Rosneft. Investeringene i Novatek ble imidlertid solgt ut i forbindelse med krigsutbruddet i Ukraina.
– Vi har siden slutten av februar forsøkt å selge også resten av det vi har investert i russiske aksjer, men dette har ikke vært mulig for utenlandske investorer, skriver administrerende direktør for KLP Kapitalforvaltning, Håvard Gulbrandsen, i en e-post til Nettavisen.
– Vi overvåker muligheten for å selge posisjonene våre i Russland, men slik det ser ut nå er det ikke sannsynlig at vi får til det i nær framtid, opplyser Gulbrandsen.
Gulbrandsen påpeker at det er utfordrende å vurdere verdien på disse investeringene, og viser til usikkerheten rundt tilgang til markedet.
– Vi priser derfor de russiske aksjene vesentlig lavere enn det som oppgis i databasen. Verdiene som benyttes i databasen, er sannsynligvis historiske kurser som ikke er representative for verdiene i dag, skriver Gulbrandsen.
MDG: – Vi er nødt til å våkne opp
MDG sier imidlertid at tiltak som frysing av russiske investeringer, først og fremst skyldes en politisk beslutning, og viser til det vestlige sanksjonsregimet som er innført mot Russland.
– Det er bra at markedet nå er stengt, og at man ikke lenger kan investere. Men disse norske finansinstitusjonene har med åpne øyne investert i en årrekke i russiske karbon-bomber og finansiert Russlands krigføring i Syria og i Donbas i Ukraina, etter annekteringen av Krimhalvøya i 2014, sier Johansen.
– Vi er nødt til å våkne opp. Det store bildet er ikke pent, verken for Norge eller disse norske finansinstitusjonene. Det er bra at man nå har stengt handelen, men disse investeringene viser at det å tjene penger har vært fullstendig frakoblet både demokratiske verdier og klimaansvarlighet. Vi ser det samme i regjeringens iver etter å få i stand en frihandelsavtale med historiens største diktatur Kina, selv når Xi Jinping står last og brast med sin diktatorvenn Putin i Ukraina, sier Johansen.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte i sommer at det er liten framdrift å spore i forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina.
Les også: Krig er god butikk for verdens våpenprodusenter
– Det verste du kan gjøre i dag
Den ukrainske ikke-statlige organisasjonen (NGO) Razom We Stand krever en umiddelbar stans i utenlandske investeringer i russiske fossile selskaper, samt en permanent embargo av russisk olje, gass og kull.
– Putins krig finansieres gjennom penger fra fossilt brensel, og dette er fossilt brensel som forårsaker et pågående klimasammenbrudd, sier direktør Svitlana Romanko i en uttalelse til The Guardian.
– Det å investere i russiske karbon-bomber, er det verste du kan gjøre i dag, sier han.
Storebrand opplyser at de har en aktiv klimastrategi overfor deres investeringer som står for de største utslippene av CO2.
– Som en del av vår klimastrategi har vi mål om 32 prosents reduksjon i utslippene fra våre samlede investeringer innen 2025. Vi er også en del av den internasjonale investoralliansen Climate Action 100+, og Gazprom og Lukoil er to av mange selskaper denne gruppen normalt har målrettet dialog med, skriver Bringedal.