Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor går farten opp og ned i køen?

Du kan hjelpe til slik at køen går raskere.

Kø er en av verdens mange mysterier. I mange tilfeller kan kø oppstå uten at det er noen øyensynlig god grunn til det. Og når du først sitter fast i køen kan en oppleve at hastigheten går opp og ned helt uten et tydelig mønster.

I det ene øyeblikket står en nærmest stille, før man kan akselerere opp til fartsgrensen, før man igjen må bråbremse fordi feltet står helt stille.

Men hvorfor skjer dette?

«Sjokkbølge-effekt»

Japanske forskere testet det første spørsmålet i 2008, og resultatet var ganske enkelt: Sjåførene er ikke gode nok.

En fant ut at sjåfører i liten grad klarer å holde en jevn fart, noe som gjør at avstanden mellom bilene endrer seg.

Hvis én bil først skal kompensere for å ligge for nærme bilen foran, resulterer det i en fartsreduksjon som forplanter seg som bølger bakover i trafikken. Jo mer «irrasjonelt» nye sjåfører forholder seg til dette, jo verre blir køproblemene.

Artikkelen fortsetter under videoen.

HTML EMBED

Hvis alle bilene i dette eksperimentet hadde holdt helt jevn fart, med for eksempel cruise control, ville man unngått fartsreduksjonen.

Kø er uunngåelig

Men i mange situasjoner er køer nærmest uunngåelig. Er det flere biler på veien enn det egentlig er kapasitet til, og særlig hvis det kommer til nye biler i kryss eller påkjøringsfelt, er det vrient å forhindre kø.

Kristian Wærsted ved Statens vegvesens seksjon for trafikkforvaltning, beskriver fenomenet med kø på denne måten:

- Kø kan skyldes flere ting, men det vanlige når vi ikke har langsomtgående kjøretøy eller hendelser som reduserer kapasiteten, er at det kommer flere kjøretøyer inn på veien enn veien klarer å ta unna.

- Studier i andre land har vist at det er lett å legge seg inn i en tett trafikkstrøm fra et akselerasjonsfelt fordi man alltid kan benytte seg av den sikkerhetsavstanden som er mellom kjøretøyene i den tette trafikkstrømmen, men at den «overmettede» trafikkstrømmen vi da kan få skaper et behov hos mange trafikanter for å regulere opp avstanden til forankjørende til en mer behagelig (og trygg) avstand. Når en og kanskje flere kjøretøyer etter en stund velger å øke avstanden til forankjørende litt får vi en kjedereaksjon av svak oppbremsing som til slutt kan føre til at bakerste kjøretøy må stanse helt eller nesten helt. Da er en «køpropp» eller «kø» etablert, sier Wærsted.

Han sier at studier de har gjort viser at en køfront typisk kan havne fem kilometer bak der et påkjøringsfelt skaper problemene.

Veinettet kan skape ekstra problemer

Måten veinettet er lagt opp på kan også være en betydelig faktor i at kø oppstår. En av Norges definitivt mest trafikkerte veier er E6 ut nord for Oslo. Her er det tre felt i én retning, før veien deler seg ved Karihaugen i to felt videre nordover, og en tofelts vei videre til Lillestrøm.

På papiret øker kapasiteten fra tre til fire felt, men hvis majoriteten av bilene skal i den ene eller andre retningen, så reduseres den høytrafikkerte veien i praksis fra tre til to felter. I tillegg flettes noen hundre meter fremme inn trafikk fra en annen vei.

Men ofte er det bilførernes egne handlinger som fører til at kø oppstår. Statens vegvesen gjennomførte en analyse til årsakene til kø på E18 utenfor Oslo, og fant ut at mye kunne vært unngått om det ble kjørt annerledes.

Sniking på småveier

En av de store synderne var ifølge studien sjåfører som forsøkte å kjøre utenom køen ved hjelp av lokalnettet, og forsøkte å presse seg inn på hovedveien lenger ned.

«Dette fører til at trafikken som skal inn på E18 fra enkelte ramper blir uforholdsmessig stor. Det blir en flaskehals i veinettet når pårampene får like mye trafikk som høyre kjørefelt og disse skal flettes sammen til et felt. Materialet tyder på at det å følge hovedveien spesielt mellom Sandvika og Blommenholm, kan føre til at det kan bli bedre avvikling på E18 fordi påtrafikken ved Blommenholm blir lavere», skriver forskerne i sin konklusjon.

Det betyr altså at det å kjøre småveier kan være en fordel for trafikken, men bare dersom du ikke har planer om å kjøre inn i køen på et senere tidspunkt.

Følger ikke på i køen

I køkjøring er det mange som er uoppmerksomme, eller som ikke synes det er så viktig å følge med i køen, siden det uansett blir stopp lenger fram. Problemet med dette er at den typen holdning forplanter seg. Om én bil står stille, er det ingen andre biler som heller kan bevege seg.

Det er enkeltbiler som gjør denne typen feil, eller mange biler som øker avstanden til bilen foran samtidig, som fører til den voldsomme fartsvariasjonen, fra nærmest full gass til bråstopp.

«Simuleringer (...) viser at det å følge på med tettere avstand og ha høyere akselerasjon betyr mye for avviklingshastigheten. Generelle observasjoner fra situasjoner med vedvarende kø og dårlig avvikling antyder at det ofte kan være dårligere påfølging når det er mer stillestående kø enn når trafikken glir bedre. Det kan tyde på at mange har erfart at det fort kan oppstå en ”sjokkbølge” bakover i trafikken med bråstopp, men også at mange er opptatt av mobiltelefon, radio etc. (manglende oppmerksomhet) når de kjører i langsom kø», skriver forskerne i sin rapport.

«Det bør vurderes innført informasjonstavler for oppfordrer trafikantene til å følge på i trafikken, spesielt i enden av køen der hastigheten går opp igjen. Det kan tyde på at trafikantene følger dårligere på når trafikkavviklingen blir dårligere og det er mer stillestående kø», konkluderer forskerne.

Kunne økt kapasiteten med 50 prosent

Dette poenget understrekes kraftig av Wærsted.

- Der hvor en kø løser seg opp er det viktig at trafikantene er oppmerksomme og følger på når kjøretøyet foran øker farten ut av køen. Det som ofte skjer er at sjåføren er uoppmerksom etter flere minutters kjøring i langsom kø og ikke er rask nok når bilen foran setter opp farten: «Oi sann, hvor ble det av han ??», sier han.

- Når en bil starter for sent med å øke farten vil avstanden til forankjørende øke hele tiden og vi kan få riktig lange luker, helt opp i over 20 sekunder, og det er mye tapt avvikling og desto flere som blir kjørende i kø bak og køen varer lengre enn den strengt tatt behøvde.

Han forteller at dette var et fenomen som tidligere var veldig tydelig over den gamle brua i Drammen.

- Ut av en kilometerlang kø gjennom Lier løste køen seg gradvis opp over motorveibrua (sørgående retning på hverdager og spesielt på fredager). I sørenden av brua kom ca. 80 prosent kjørende i tette puljer mens de resterende 20 prosent holdt avstander på 4, 5, 8, 11, 16 og endog over 20 sekunder. Dersom tomrommene i køen kunne vært utnyttet av kjøretøyer med 3 sekunders avstand, så ville avviklingen over brua økt med 30-50 prosent og hele rushet sett annerledes ut.

Dette kan du gjøre for å gjøre køen kortere

Wærsted har følgende tips til sjåfører for å hjelpe til å gjøre køen raskere og kortere.

  1. Før en kø har oppstått må trafikantene kjøre jevnt og tett, og med ekstra stor oppmerksomhet for variasjoner i hastigheten (særlig oppbremsinger) slik at de reagerer tidlig og jevner ut variasjonene.
  2. Hvis det føles trygt og bekvemt bør ikke avstanden til kjøretøyet foran være over 3 sekunder. Kortere avstander gir mer effektiv avvikling, men sikkerheten og den enkeltes forutsetninger må alltid avgjøre.
  3. Når en kø har oppstått, er det som nevnt viktig å følge godt på der hvor hastigheten går opp igjen, spesielt i enden av køen, men også ut av delkøer og andre steder hvor hastigheten økes til normalt nivå.
  4. På flerfelts veier vil feltskifter kunne være gunstig for avviklingen fordi køen i det ene felt avlastes ved at noen heller benytter seg av ledige luker i det parallelle feltet og belastningen i begge feltene jevnes ut.
  5. Det beste er jevn og tett flyt i begge felt, men noen feltskifter vil være naturlig.
  6. Det verste som kan skje er at noen ikke mestrer feltskiftingen eller ikke følger med på trafikken forover slik at det blir kollisjon og stopp i trafikken.
  7. Med andre ord: Oppmerksomhet, oppmerksomhet, oppmerksomhet (forover). Mange har en uvane med å fikle med mobiler mv. – meget farlig og gir lite effektiv trafikkavvikling !!
  8. Jeg vil også nevne at det å gi tegn i god tid før svinging og å plassere seg slik i kryss og lignende slik at man slipper andre forbi gjør trafikkavviklingen smidigere – vær en intelligent og hensynsfull sjåfør!

Du sitter ikke fast i kø, du er

Og et lite punkt til slutt: Mange tror at det er en fordel å komme seg i gang tidlig for å unngå køen. Skal vi tro forskerne er det såpass mange som tror dette, at problemet i realiteten blir større.

«Det bør gis informasjon/opplysning til trafikantene om at det er ikke avgjørende å komme «før» køen fordi det snarere betyr at de vil være med på å skape køen. Enda tidligere ankomst som gir god margin før rushet, kan også være et alternativ.»

Prøv selv

Kø og trafikkavvikling er et fenomen det forskes mye på. Du kan selv forsøke å simulere en lang rekke forskjellige situasjoner og omstendigheter med denne køsimulatoren.

Reklame

Dette må til for å få den beste renten på boliglånet

Kommentarer til denne saken