Gå til sidens hovedinnhold

Kommentar: NM i moralisme

Det er nå et hardt press for å få innført strengere etiske retningslinjer for forvaltningen av Petroleumsfondet. Det kan lett ende opp med NM i moralisme

I går arrangerte Storebrand et seminar om såkalt SRI, Socially Responsible Investments, eller etisk forvaltning på godt norsk.



En del av seminaret omhandlet seg om Petroleumsfondet. Blant annet var det et innlegg fra jusprofessor Hans Petter Graver, som har ledet et utvalg som har utredet dette. Journalist Pia Gaarder i nyhetstjenesten Norwatch representerte kreftene som er pådriver for strengere etiske retningslinjer.



Petroleumsfondet har allerede et sett etiske retningslinjer, som har medført at selskapet Singapore Technologies Engineering ble utelukket fordi det produserer landminer. Det er også opprettet et eget Miljøfond, som bare skal investere i miljømessig forsvarlige selskaper.



Det er nå snakk om å innføre strengere regler. Graver-utvalgets forslag må i så måte betegnes som et kompromiss, uten at vi skal gå inn på detaljer her. Grovt sett anbefales det at Petroleumsfondet primært forsøker å påvirke selskaper til etisk opptreden. I tillegg kan enkelte bransjer helt utelukkes. Utvalget foreslår i utgangspunktet produsenter av våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, men Graver nevnte også andre muligheter: Tobakk, miljøgifter, våpen generelt og kjernekraft.



I tillegg foreslås det at man trekker seg ut av investeringer i selskaper som begår ekstra grove handlinger i forhold til menneskerettigheter, korrupsjon, rettssikkerhet og så videre.



For det første: At private aktører, som Storebrand, driver fond som forvaltes etter etiske retningslinjer kan bare applauderes. Det gir privatpersoner en mulighet til å investere i aksjemarkedet, uten å føle at pengene går til ting de ikke vil stå inne for.



Det å investere i et privat fond er et valg den enkelte gjør - i motsetning til Petroleumsfondet, som alle nordmenn "investerer" i.



Dessuten leverer disse fondene stort sett en konkurransedyktig avkastning. Storebrands SRI-fond har til og med slått den globale indeksen den måles mot.



For det andre: At det innføres visse minstemål også for Petroleumsfondet har jeg heller ingen problemer med. Det mest grunnleggende er jo at man ikke kan forsvare å investere i virksomhet som i sin natur er klart ulovlig. Selv om det kan være lønnsomt å drive med narkosmugling, vil vel de fleste anbefale at Petroleumfondet holder seg unna.



Problemet ligger i at det slett ikke er lett å definere hva som er etisk. I praksis viser det seg at det er svært mange selskaper, gjerne blant verdens største, som faller utenom hvis de etiske pådriverne, som Norwatch, får bestemme.



Realistisk sett er det betydelige sjanser for at et stort selskap havner i situasjoner som ikke er bra. Her hjemme har vi jo sett Statoils opptreden i Iran, selv om det ennå ikke er fastsatt at dette var korrupsjon.



På gårsdagens seminar nevnte Pia Gaarder i Norwatch to eksempler på uetiske storkonserner: Den nederlandske dagligvaregiganten Unilever på grunn av et giftutslipp i India og hotellkjeden Marriott, fordi ansatte på et av kjedens hoteller i Costa Rica organiserte barneprostitusjon.



Dessuten er det ikke så enkelt å si hva som er etisk eller ikke.



Graver nevnte i går for eksempel generell våpenproduksjon som en bransje som muligens kunne utelates i sin helhet, selv om utvalget ikke gikk inn for det i første omgang.



Det er høyst diskutabelt om våpenproduksjon generelt er uetisk. Skal man være konsekvent, må man da også mene at det å ha et militærvesen eller drive jakt er uetisk.



Tobakk er også nevnt. Tobakk er et lovlig produkt. Det er også farlig og et betydelig helseproblem. Men hvorfor skal man stoppe der: Hva med alkohol, hva med porno? Gambling?



Og hva er egentlig det største helseproblemet i Vesten? Trolig er det mat. Vi spiser oss i hjel. Bør da oljefondet investere i selskaper som knallhardt markedsfører usunn mat som vi spiser for mye av?



Det er så mangt som enkelte kan mene er uetisk. I fjor mente stortingsrepresentant Anne Helen Rui fra Arbeiderpartiet at det var feil at Petroleumsfondet hadde aksjer i den tyske chip-produsenten Infineon. Hvorfor? Fordi Infineon kjøpte opp norske Sensonor.



Man skjønner jo at det ikke blir mye igjen å investere i når alt norske politikere ikke liker er silt ut.



Et annet problem er at Petroleumsfondet skal drives forretningsmessig. Hvis forvaltningen i stedet skal drives for å ale frem verdensmestre i etikk, blir det vanskelig å måle om forvaltningen er god eller ikke. Store deler av forventningen er satt ut, og Norges Bank måler alle forvalterne knallhardt mot mål-indekser som de helst bør nå eller slå. Det er lett å se for seg at strenge etiske retningslinjer vil bli en sovepute for å forklare dårlig forvaltning.



Dette vil ikke være noe stort problem dersom det er få selskaper og sektorer som siles ut, men blir det så mange som det etikk-pådriverne vil ha, så blir det et reelt problem og at det vil gi en dårligere avkastning for oljefondet.



Alt tyder på at det kommer innskjerpninger i de etiske retningslinjene for Petroleumsfondet. Og alt tyder på at det kan håndteres fornuftig. Men det fordrer at man ikke lar det hele utarte til NM i moralisme.

Reklame

Black Friday-pris på Garmin-favoritten fenix 5 Plus

Kommentarer til denne saken