Gå til sidens hovedinnhold

- Kommunene må ta ansvar

- Man er ikke fritatt for skyld når man opptrer dumt, sier finanspolitikere.

Kommunene kan sitte igjen med svarteper etter at Terra Securities begjørte seg selv konkurs onsdag formiddag.

Nå taper kommunene utrolige 350 millioner kroner.

NA24 - din næringslivsavis

To sentrale finanspolitikere mener at kommunene må være beredt på å ta noe av skylden for tapet.

- Profesjonelle aktører
- Det at disse kommunene blindt har stolt på sin egen administrasjon og sine bankforbindelser betyr ikke at man er fritatt for skyld når man opptrer dumt, sier nestleder i finanskomiteen Ulf Leirstein (Frp) til NA24.

- Jeg mener at kommuner helt klart bør ses som profesjonelle aktører i denne sammenhengen og at de ikke kan fritas for alt ansvar, sier Marianne Aasen Agdestein (Ap). Også hun sitter i finanskomiteen.

Hun mener at de burde hatt en rådmann eller økonomisjef som forsto dette, eller hentet inn eksterne rådgivere, fordi dette var kompliserte produkter.

- Jeg skjønner at de føler seg lurt av Terra, men de har et selvstendig ansvar, legger hun til.

Bankene har ingen forpliktelse
Mandag fikk kommunene tilbud fra Terra om at de kunne dekke garantibeløpet som hadde påløpt siden i sommer. Det sa kommunene nei til. Hva som nå skjer med investeringene, og hvor stort tapet eventuelt blir, er helt i det blå. Leirstein mener det er uaktuelt at staten skal gå inn og dekke tapet.

- Jeg skjønner at kommunene sa nei til tilbudet fra Terra tidligere i uken, men spørsmålet er hva de sitter igjen med nå. Bankene har ingen forpliktelser som eier. Men så er spørsmålet hva man gjør i en situasjon hvor et selskap har brutt loven, og så begjærer oppbud, sier Frp-politikeren.

Han legger til at problemet er litt mer innfløkt enn om det var et privat selskap som tapte penger, siden kommunene er leverandører av lovpålagte tjenester.

- De leverer velferdstjenester og dermed kan ikke staten bare sitte stille og se på at tjenester eventuelt ikke blir levert. Da må disse kommunene eventuelt settes under administrasjon, sier han.

Lovverket er godt nok
Begge mener lovverket er godt nok, selv om kommunene har blitt lurt til å gå inn i investeringer de ikke burde ha gjort. Aasen Agdestein viser blant annet til at det er laget en ny forskrift som strammer opp ansvaret ved salg av strukturerte produkter, men at den store forbedringen kom nå i høst.

- MIFID-direktivet, som vi fikk på plass takket være EU, spesifiserer kjøperne i fire kategorier fra om du er uerfaren til om du er veldig erfaren, forteller hun.

- I utgangspunktet er lovene bra nok, men jeg er gjerne åpen for å se på ting, sier Leirstein og legger til at det at Kredittilsynet har grepet inn i saken tyder på at lovene som eksisterer er gode nok. Spørsmålet er heller om det burde gjøres noe med forvaltningen av de kommunale midlene.

- Vi bør nok se på lovene for kommunale investeringer. Det er innbyggernes penger, som de har betalt gjennom sine strømregninger. Det at man investerer det man regner med skal komme av fremtidige inntekter. Det er helt klart ikke kommunenes oppgave, sier Leirstein.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis