For tre uker siden var det helt uvisst om det var mulig å gjennomføre Bodø Jazz Open 2022. Da sa styret, daglig leder Erik Johansen og kunstnerisk leder Roger Johansen at nå setter vi alle kluter til. De visste at det ikke ville bli normalt på noe vis, publikum var fortsatt usikre, de hadde mista julesalget etter at kongeriket stengte ned igjen i begynnelsen av desember, men de tok likevel sjansen. Det skal alle, både i Bodø og ellers i landet være takknemlig for - Bodø Jazz Open gikk foran og viste vei på mange vis.

En av byens nye storstuer, på Hotell Ramsalt, var arena for en dobbeltkonsert på avslutningsdagen med Bodø Big Band med sjølvaste Nils Landgren som gjest. Det mer enn anstendige amatørstorbandet hadde øvd heftig på "hjemmekontoret" på Landgrens låter og arrangement før gjesten ankom Bodø for aller første gang for noen dager siden. Sluttresultatet var så bra som man kunne forvente - og litt til.

Landgren framstår som en usedvanlig ydmyk stjernemusikant med hele verden som arbeidsområde. Om det er de største stjernene han jobber med eller et amatørstorband fra Bodø, så gir han åpenbart jernet uansett.

Med et repertoar bestående av alt fra egne låter til JJ Johnsons nydelige "Lament", via Paul Simons "Still Crazy After All These Years", Marvin Gayes "What´s Goin´On" til ABBAs "Super Trooper" i Landgrens funkversjon etter tillatelse fra Benny Andersson - og med Landgrens særegne vokal på alle disse, så fortalte Landgren oss at han er i stand til å sette sammen et sett som snakker til "alle" fra ihuga jazzfans til hva det enn skulle være.

Roger Johansen leda troppene med sikker hånd, bandet storkoste seg, publikum hadde det mer enn hyggelig og avslutningsdagens del en blei akkurat så vellykka som BJO kunne ha håpt på med "Ain´t Nobody Messin´with My Baby" og BB Kings "Same Old Story, Same Old Song" som sikre vinnere til slutt.

Kvelden blei innleda for min del med et gjenhør med det unike unge kollektivet Juno. Jeg hørte de første gang i Bodø faktisk i 2018, blei begeistra da og den fascinasjonen blei ikke mindre etter skivedebuten to år seinere.

Når har vokalistene Thea Ellingsen Grant og Malin Dahl Ødegård, bassisten Georgia Wartel Collins, tenorsaksofonisten Mona Krogstad og trommeslager Ingvald Vassbø tatt nye steg i retning seg sjøl. På grunn av stevnekollisjon med neste konsert, blei det et amputert møte med Juno denne gangen for min del, men det ektefødte barnet av jazzlinja i Trondheim fortalte meg likevel at de nå skaper musikk i grenseland som har impulser i seg i alt fra pop, rock, rap, jazz, samtidsmusikk og impro - og sikkert mye mer - som de er ganske så aleine om. Juno låt tøft før - de låter enda tøffere nå.

Bodø Jazz Open skal ha all ære for 2022-utgava. Jeg har begynt å glede meg til 2023 allerede. Kanskje blir den enda mer normal!!!!