Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5De gamle er fortsatt eldst - og best

Det å få oppleve premieren på duosamarbeidet mellom Arild Andersen og Georg "Jojje" Wadenius er intet mindre enn et påfyll jeg kommer til å ta med meg - lenge. Svært lenge.

Bildene mine fra konserten yter ikke gigantene og veteranene Arild Andersen og Georg "Jojje" Wadenius rettferdighet. Det blei nemlig smilt og ledd mye på scena - og i salen - i løpet av de knapt 90 minuttene denne verdenspremieren varte. Verdenspremiere? Jovisst var det det og med slike herrer involvert, så er det på sin plass å føye til verden foran premiere.

De to har kjent hverandre siden 70-tallet og spilt sammen i flere settinger, men aldri på duo. Det er ikke hver gang en arrangørs initiativ til nye konstellasjoner er like vellykka, men i dette tilfellet skal Victoria-sjef Jan Ole Otnæs få åtgaum og vel så det: for et påfyll og for en inderlig opplevelse det var å få tilbringe en kveld i dette utsøkte selskapet.

Endelig var det min tur, som Andersen uttrykte det. Wadenius har jo spilt med alt fra Blood Sweat & Tears til Aretha Franklin, Paul Simon og Steely Dan - av meget forståelige årsaker. Hans nydelige og klokkeklare tone og hans grep om hva det nå enn er av moderne musikkuttrykk, er nemlig usedvanlig sjelden vare.

For de fleste musikkinteresserte nordmenn er det absolutt ingen overraskelse at Andersen er i besittelse av noe av det mest utadvendte og virtuose bassuttrykk som finnes her på Tellus. Ofte tar vi han og musikken hans nesten for gitt, men denne kvelden tok jeg meg i å høre han på nytt i denne nye duoen. Han slutter enkelt og greit aldri å imponere med sin unike musikalske personlighet.

Med et repertoar der de to hadde hadde henta flere skjulte skatter fra sin enorme produksjon, blei vi invitert inn i svært gode venners samtaler og jeg kan love eder at "praten" gikk lett - svært lett. De overraska og gleda oss - og seg sjøl - på et herlig vis og de slutta nesten likt på alle låtene også!

Når så den intime festen blei avslutta med Andersens "Commander Schmuk´s Earflap Hat", som jeg personlig har heftige minner med helt tilbake til Molde i 1982, og som finnes på "A Molde Concert", og en nydelig versjon av Cornelis Vreeswijks klassiker "Somliga går med trasiga skor", så var det godt å vandre ut i sensommerkvelden.

Du verden så godt det gjør med slike påfyll. Alle, hvor som helst på kloden, bør få oppleve denne duoen - på blå resept.

PS Vi fikk blant annet høre Wadenius´s vakre hyllest til sitt barnebarn - "Linnea Smiles". Spørsmålet er da: når skal Andersen skrive "Line Smiles"?