Ordet og ryktet har gått ei god stund: Kvartetten Why Kai har noe unikt å melde. Det var derfor med ganske store forventninger jeg møtte de fire på Dama di i Bodø sammen med et ungt publikum jeg har mistenkt for å ha et åpent og sjangerfritt forhold til musikk. Det skulle vise seg å passe utmerket til det musikalske universet Why Kai inviterte på ekskursjon til.

Tangentør Kai von der Lippe er utvilsomt bandets musikalske føringsoffiser. De tre relativt lange musikalske utgangspunktene vi blei servert, kompa av virkningsfulle visuals på bakveggen, tok oss fra det ganske så frie til det særs groovete - og med veldig mye midt mellom.

Med ei besetning bestående sjefen på tangenter, Daniela Reyes på trekkspill og gitar, Joel Ring på cello og Elias Tafjord på trommer - ikke akkurat noen a-4 sammensetning kan man trygt si - så sier det seg sjøl at lydbildet blir noe helt for seg sjøl. Det låt tøft, annerledes og utfordrende.

Why Kai bød på stemninger som fikk lov å utvikle seg sakte og organisk. Av og til virker det nesten som byggverket holder på å falle sammen, men da tar spesielt Tafjord grep og bringer det hele tilbake på skinnene. Når de som hadde tenkt seg ut i rytmiske utflukter, også kalt dans, varte det ofte ikke lenge før von der Lippe ga de rytmiske utfordringer som en Monk anno 2023.

Her var det ingen tradisjonelle soli med komp - alt og alle fløt på et herlig vis over og rundt hverandre. Her var det spor av det meste moderne musikk har frembragt de seineste tiåra. Why Kai utfordra både seg sjøl og oss på en måte vi har svært godt av og til tross for lydproblemer - jeg hørte blant annet alt for lite Daniela Reyes - så fikk jeg en spennende time sammen med dette unike musikalske universet som jeg gleder meg til å høre igjen. Da er de helt sikkert på et annet sted. Derfor Kai, altså.