Bird lives står det skrevet på vegger i New York - og sikkert andre steder også. Sjølsagt er det ikke slik at Charlie Parker fortsatt er med oss, men du verden som musikken hans og arva etter han er det. Slik er det også med en av de vakreste stemmene i norsk jazz gjennom alle tider: Egil Kapstad (1940-2017) var og er en gigant og du verden så fint det var å dukke ned i skatten hans nok en gang og det sammen med noen av hans aller beste venner.

Bassmaestro Bjørn Alterhaug hadde tatt initiativet til denne hyllesten og når han hadde fått med seg Kapstads kone Hilde Hefte på vokal, John Pål Inderberg på barytonsaksofon, Håkon Mjåset Johansen på trommer, Bobo Stenson på piano og Jan Erik Vold på resitasjon, så mer enn ante vi at dette kom til å bli ei høytidsstund. Det blei det da også på alle måter.

Sjøl med begrensa tid til øvelse på grunn av forsinka fly blant annet, så var det ikke mulig å merke det. Vi snakker særdeles erfarne og dyktige musikanter som kan sin Kapstad, hans klangunivers og hans estetikk noe så vederstyggelig.

Svenskenes superpianist, som av forståelige årsaker aldri spilte med Kapstad, åpna det heile solo med en av Kapstads favorittlåter, Jimmy Rowles´ "Peacocks". Bedre måte å sette menigheta i Kapstad-stemning på er faktisk ikke mulig å tenke seg.

Når så det hele blei fortsatt med Kapstads barndoms- og livslange venn Jan Erik Vold, som mintes sin venn blant annet med den uforglemmelige Kapstad-replikken "Har u bynt med lange?" når høsten gikk over til vinter i strøket rundt Bislett, så var vi veldig i gang.

Vold leste flere dikt til musikken han hadde med seg på kassett (!) fra den legendariske "Blåmann! Blåmann!"-innspillinga fra Paris i 1988 med Kapstad, Chet Baker, Philip Catherine og Terje Venaas. Det var som om Kapstad, Baker og de andre var på Cosmopolite sammen med den uforliknelige stemma som er Jan Erik Volds. Magisk.

Hilde Hefte kjente sjølsagt på at denne anledninga var både sterk og veldig, veldig spesiell. Det fikk hun ut med nydelige tolkninger av tre låter Kapstad satte veldig stor pris på: ""I Love Being Here With You", "Answer Me" og Denny Zetlins "Quiet Now" som Kapstads musikalske sjelsfrende Bill Evans har løfta frem.

Alterhaug og Inderberg. som besøkte Kapstad i Kristiansand noen dager før han gikk bort og fikk spilt Alterhaugs "Egili" for han, løfta fram gode minner om sin venn, spilte "Egili" som gikk over i Astor Piazzollas "Oblivion", Kapstads Mingus-hyllest "Arizona Blue" og "Friends" av Bjørn Johansen som en siste hilsen til sin gode venn som kanskje satt der oppe med sitt gode smil og hygga seg slik vi gjorde på Cosmopolite.

La gå med det, pleide Egil Kapstad ofte å si. Dette var en hyllest som jeg tror han også ville satt stor pris på og satt sitt godkjentstempel på. Det gjorde i alle fall vi som fikk gleden av å være med på stunda.

Egil Kapstad-hyllest - Cosmopolite, Oslo Jazzfestival - 19.08.22 - ca. 200