Her om dagen mente jeg bestemt at Egil Kaptsad lever - gjennom sin musikk. Slik er det så avgjort med Charles Mingus også som ville ha runda 100 i år om helsa hans hadde tillatt det. Slik blei det ikke - Mingus forlot oss allerede i 1979 - kun 56 år gammel, men du verden for noen avtrykk han etterlot seg.

Mye har vært gjort og spilt i Mingus´ navn og til dels ånd dette året i forbindelse med 100 års markeringa. Også her til lands har det vært behørig markert. På hjemmebane, nærmere bestemt i New York, plukka enka etter sjefen, Sue Mingus, opp hansken raskt etter at bautaen la ned bassen for godt. Hun satte i gang ukentlige konserter med forskjellige band som kunne videreføre Mingus sin musikk. Alt fra relativt små konstellasjoner til storband og ikke minst Mingus Dynasty som stort sett har bestått av fire blåsere og komp.

Den som stort sett har hatt den "tøffeste" jobben har vært den russiske bassisten Boris Kozlov og han viste med sin solide tildeværelse også nå at han har skjønt hva sjefen ville med musikken sin. Omgitt av glitrende Adam Cruz på trommer og Dave Kikoski på piano, blei dette et "komp" noe veldig i Mingus´ ånd.

Med et repertoar bestående av en rekke kjente Mingus-klassikere som, etter ei vokal-åpning med "Oh Lord....", blei fulgt av "Boogie Stop Shuffle", "The I of Hurricane Sue", "Fables of Faubus", "Haitian Fight Song", "Better Get Hit in Your Soul" og den for meg i alle fall ukjente "GG Train", ga de sju oss ei feststund som var ei verdig avslutning på festivalen for min del. Saksofonistene Wayne Escoffery - for ei følsom mitraljøse! - og irske Michael Buckley - begge nye for meg og framifrå solister, trompeteren Alex Sipiagin - nok en russer som har skjønt sin Mingus - og trombonisten Luis Bonilla - trombonist i ultraklassen, danna ei empatisk frontrekke som åpenbart syntes veldig om å dykke ned i Mingus-skatten og dele den med oss.

Et av kveldens mange høydepunkt var Dave Kikoskis tolkning av "Duke Ellington´s Sound of Love" - du verden for en uttrykksfull pianist!

Charles Mingus og hans musikk er av tidløs karakter. Om noen trodde at dette var nok et band som kun var ute etter å melke kua for å tjene en neve dollars, så fikk de det tydelig tilbakevist av et dynasti som elska det de gjorde og som dermed formidla skatten på best mulig vis.

Mingus lever!

Mingus Dynasty - Cosmopolite, Oslo Jazzfestival, 20.8.22 - ca. 150