Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5På hellig grunn

For 16 år og en dag siden stod Charlie Haden på den samme scena som Ellen Andrea Wang i dag. Hvis hukommelsen ikke svikter meg totalt så stod han omtrent på samme kvadratmeteren som henne. Han var den store inspirasjonskilden for musikken til Closeness-bandet. Alt henger som kjent sammen med alt.

For noen år siden fikk Wang i oppdrag av den tidligere Moldesjefen Jan Ole Otnæs å skrive musikk og sette sammen et band med rot i Charlie Hadens univers. I utgangspunktet skulle også Hadens datter også være med i bandet, men av diverse årsaker skjedde ikke det. De som blei med var den svenske trommeslageren Jon Fält - arvtakeren til Jon Christensen i Bobo Stenson Trio - og den engelske gitaristen Rob Luft. Det var intet mindre enn et mer enn lykkelig valg - både live på turné og på plate i etterkant. Inntil de to «utlendingene» dukka opp i Molde i går, var Wang usikker på om det skulle lykkes å samle denne fantastiske trioen for første gang på et år. Heldigvis gikk det i mål!

Closeness Duets

Haden (1937-2014) var en ekte Moldevenn. Hans plate «Closeness Duets» fra 1976, der han spiller duett med en rekke andre storheter, har vært en viktig retningsgiver for Wang, og en del av musikken vi fikk høre var henta derfra. Noe av dette finnes også på hennes «Closeness»-album, men Hadens hyllest til sin ekskone «Ellen David» fikk de ikke lov å spille inn. Vi fikk derimot høre den og du verden så vakkert de tre tolka den.

Sjelden har det vært så åpenbart at musikere synes så veldig om å treffes igjen som denne kvelden - smila og empatien var så tydelig som vel tenkelig og om det var Hadens låter, Ornette Coleman - som også har stått på den samme scena - sin underskjønne «Lonely Woman», David Bowie og Pat Methenys «This Is Not America», med vokal og koring, eller Wangs hyllest til sin datter, «Waiting for Ellinor», så var alt uten unntak like flott, inderlig og ekte. Og så Hadens «Silence» da, med ordløs vokal. Makeløst!

Wang har sin egen tone og sitt eget uttrykk og er på ingen måte noen Haden-kopi. Fält er utstyrt med en musikalitet og lekenhet som Jon Christensen ville ha ment er jævla show og Luft er en gitarist med et voldsomt, unikt og personlig potensial - sjøl om han definitivt har henta fra både Pat Metheny og John Scofield. Hvem har ikke det forresten?

Jeg hadde gleden av å kjenne Charlie Haden ganske godt. Jeg vet at han ville ha satt pris på denne hyllesten eller forlengelsen. Mange ganger mens vi rusla gjennom Storgata under diverse festivaler så spurte han om jeg kunne introdusere han for mange - helst kvinner. Jeg sa stort sett at jeg ikke kjente de han tenkte på - det var en annen måte å si nei på. Hadde han spurt om jeg kunne introdusere han for Ellen Andrea Wang, så hadde svaret vært ja. De hadde hatt svært mye å prate om.

Trioen med Wang, Fält og Luft ga oss en nydelig opplevelse. Når de får muligheten til å treffes på vanlig vis igjen kommer de garantert opp med nytt materiale også. Da blir 5 lett til 6 på terningen!