Det har seg slik at med enkelte musikanter så forventer vi skyhøy standard hver eneste gang de stiller til start. Når det gjelder bassist Jens Fossum, trommeslager Hermund Nygård, tenorsaksofonist Petter Wettre og pianist Anders Aarum så hører de hjemme i den klassen.

De fire benytta pandemitida på aller beste måte og møttes til en rekke usedvanlig eksklusive konserter - 14 publikummere i Kruttrøyk studio var det samme som utsolgt - og førte til en svært samspilt kohort. Høsten 2021 gjorde de også en konsert på Herr Nilsen i Oslo og heldigvis hadde Herr Fossum smartness nok til å koble opp opptaksutstyr. Det har ført til vinyl- og cd-utgivelse - sjølsagt ikke under Wettres navn, han har jo slutta med slikt - og denne sure fredagskvelden varme de et meget vennligstemt publikum på Victoria med musikk både fra skiva og litt til.

Det kan skrives bøker (av folk som kan slikt) om hver enkelts musikalitet, finfølelse og lytteegenskaper, så det overlater jeg derfor til andre. Her skal jeg nøye meg med med å si at de fire både kollektivt og individuelt ga oss Jazzmusikk med stor J med hovedkomponist Wettre - til daglig bosatt i Paris - som sentral retningsgiver i egne låter og "While My Lady Sleeps" og "Lonnie´s Lament" og flere forbundet med Coltrane og "Send in the Clowns".

Fossum er i besittelse av en time alle bassister kan misunne han, Nygård er både allsidig og usedvanlig smakfull i sin måte å skape musikk på, Wettre er både utadvendt, stilsikker og kompromissløs i sin tilnærming og Aarum bare vokser og vokser i mine ører med sin tohendte lyriske virtuositet.

Når Louise Lavoll nok en gang laga lyd som hører hjemme øverst på lista, så førte dette til fredagsunderholdning av aller beste merke. Og dere som av forståelige eller uforståelige årsaker ikke var på Victoria, trenger altså ikke å fortvile: Plata "Paris Oslo" blei altså sluppet samme dag. Og det ikke under Petter Wettre - jazzens svar på Kjell Bækkelund - sitt navn.... Han har jo slutta med slikt.

Paris - Oslo - Victoria Nasjonal Jazzscene, Oslo 10.3.23