Jeg har mista tallet på hvor mange ganger jeg har hatt gleden av å høre Pat Metheny (68) siden den første gangen den beskjedne tenåringen satte sine første spor med 12-strengeren. Siden har det ikke vært mye 12-strenger, men du verden så mye annet det har vært. Vi snakker i dag om kanskje jazzens aller største stjerne og årsaken til det fikk vi nok en gang et heftig prov på med hans nye trio.

Metheny har vært av typen ustoppelig når det gjelder å søke og når det gjelder å utfordre seg sjøl. Han dukker uten stans opp i nye landskap, men hele tida med den umiskjennelige Pat Metheny-sounden. Han er blant dem her på kloden som det altså tar et hundredel av et sekund å gjenkjenne - The Sound!

Fra han ankommer den vakkert lyssatte scena med sin 42-strengers Pikasso-gitar sjølsagt overbragt av hans gitartekniker gjennom nesten like mange år som det er strenger på gitaren, Carolyn Chrzan, så fortalte Metheny oss at han var like skapersterk som han alltid har vært. Det er alltid en styrke, kreativitet og skjønnhet i det han gir sitt publikum som kun de aller største er i besittelse av.

Via hans aller beste venn, Gibson ES-175-gitaren, som han kjøpte for 100 dollar i 1968, men også synthgitaren og en rekke akustiske gitarer, som ånden som går - Carolyn - leverte ferdig stemt akkurat når de var ønska, tok Metheny oss gjennom mye av det som har særprega hans fantastiske karriere.

Vi fikk flere av hans største hits, vi fikk mye nytt, vi fikk "Bye, Bye Blackbird", vi fikk en Ornette Coleman-medley, vi fikk en duo-hyllest av Charlie Haden på duo med Haden-eleven, polske, men USA-bosatte Darek Oles, som egentlig har mange flere konsonanter i navnet sitt, men som for enkelthets skyld har korta det ned til Oles etter 34 år i USA, der de tok for seg mye av "Beyond the Missouri Sky"-materialet og duetten med den 32 år gamle New Orleans-trommeslageren Joe Dyson var også et av mange høydepunkt.

Pat Metheny hadde denne gangen med seg en helt ny trio. Sjølsagt kan han velge på alle øverste hylle og den mer enn lovende Dyson og den sterkt Haden-inspirerte Oles hører så avgjort hjemme der. De to var i tillegg til å være et nedpå, stilsikkert og lojalt komp også utmerkede solister som fikk vist det ved flere anledninger.

Når så lyden i Oslo Konserthus er bedre enn noen gang for slik musikk, så blei dette nok ei høytidsstund sammen med Pat Metheny. Det gledes allerede til neste møte med giganten - også uten 12-strenger.

PS På vei til Skien i dag vil han passere Brunlanes i Larvik der deler av hans røtter befinner seg.

PS 2: Mine dårlige briller og skrantende syn og plassering på rad 13 og teknikerens munnbind førte til to feilobservasjoner: Metheny spilte hovedsakelig på sin Ibanez og det var ikke Carolyn C som var gitartekniker. Beklager - nye briller neste!

Pat Metheny Trio - Oslo Jazzfestival/Oslo Konserthus - 13.8.22 - Utsolgt