Jeg er alltid spent når jeg skal få anledning til å høre en artist for første gang live. Sinne Eeg (44) har jeg hatt fornøyelsen av å tilbringe kvalitetstid sammen med i heimens høyttalere og det mer enn ante meg at livesituasjonen neppe ville bli noen nedtur. Det blei det da heller ikke.

Fra entreen i den lange sorte til avslutninga med "Better Than Anything" og hennes egen kjærlighetssavn-ballade, hadde Eeg publikum veldig i sine hule hender. Hun er en vokalist med solid utstråling og med en stor og uttrykksfull stemme som intuitivt vet hvordan hun skal og kan å fortelle sine historier slik at de tar bolig.

Eeg ga oss et tverrsnitt av hva og hvem hun er som formidler med flere eksempler fra den store standardskatten som "The Windmills of Your Mind" og "My Favourite Things" og ikke minst en rekke egne sanger om blant annet å tørre å si fra om at man er begeistra/forelska - før det er for seint - eller en sensuell historie om å være begeistra for kaffe, eller var det baristaen....?

En egen samba med portugisisk intro stod også på menyen og når "kompet" bestod av superlaget Jacob Christoffersen på piano, Lennart Ginman på bass og Jukkis Uotila på trommer - en dansk, en finsk-dansk og en finne - så var Eeg, og vi, i det aller beste selskap. Uotila har forresten tatt opp "kampen" med Al Foster om å sitte lavest mulig på en trommestol!

Sinne Eeg har solide røtter i den amerikanske vokaltradisjonen - hun scatter også på et personlig og stilsikkert vis. I tillegg henter hun også mer enn gjerne både fra country og singer/songwriter-tradisjonen. Alt gjør hun med en høyst personlig tilstedeværelse. Sinne Eeg bekrefta at hun er vokalist og ikke minst en formidler helt der oppe.

Tidligere på kvelden hadde vi også fått gleden av å møte flere sterke kvinner. Med teaterkonserten "Solveig:...peer aspera ad astra" tok Heidi Ruud Ellingsen og Marit Adeleide oss med på et forrykende omvendt syn på Solveig enn hva salige Henrik Ibsen hadde da han skrev "Peer Gynt". Begge skuespillerne, og av og til sangerne, serverte historia på et saftig nordnorsk med fan i helvete som en naturlig del av "første akt".

Solveig var altså ikke en passiv venter på Peer Gynt i følge Ruud Ellingsen, som imponerte som Solveig med en sjelden energi og et uttrykk og formidlingsevne av den uforglemmelige sorten. Solveigs medspiller, Marit Adeleide (Andreassen), gikk inn og ut av mange roller på et særs elegant og sikkert vis.

Når så maestro, komponist, arrangør, pianist og dirigent Erlend Skomsvoll, iført en av sine eldre t-skjorter og barbeint, må vite, hadde gjort og gjorde en strålende jobb med å lede Arktisk Filharmoni og en rekke jazzmusikere, blant andre perkusjonisten Birger Mistereggen, gitaristen Håvard Stubø og saksofonisten/fløytisten Elisabeth Lid Trøen gjennom masse variert musikk, inkludert Queens "I Want to Break Free" og Jan Eggums "Mor æ vil tebake", så blei dette spennende og alternative synet på Solveig en opplevelse også en søring hadde stor glede av.

Om Solveig kom tebake fra Amerika å talk showan? Ho gjorde det! Venta Leif på ho? Tvilsomt.....

Asle Karstad laga som vanlig kremlyd av denne store produksjonen og da var det bare å kaste seg ut i motvinden. Vi stod han av, vi også.

Kvelden blei avslutta med en del av 30 års-jubilanten The Real Things klubbjobb. Jeg slutter aldri å bli imponert over Dave Edge, Hermund Nygård, Paul "Palle" Wagnberg og Staffan William-Olsson. De er fortsatt like inspirerte og inspirerende i sitt uforfalska, groovy og hardtswingende uttrykk der eneren og smokingen er freda. Motvinden blei lett å takle etter en slik vitaminpille.