Nesten halvparten av nordmenn (44,5 prosent) mener det bør være forbudt å brenne koranen eller andre religiøse symboler, viser en ny meningsmåling InFact har gjennomført for Nettavisen.

33 prosent mener det bør være tillatt, mens 22 prosent oppgir «vet ikke» som svar.

Undersøkelsen er gjennomført mandag 6. februar blant 1032 respondenter med en feilmargin fra 1 til 2,8 prosentpoeng.

Det alvorlige bakteppet er at svenske politimyndigheter tillot en koranbrenning foran Tyrkias ambassade i Stockholm for halvannen uke siden. Koranbrenningen utløste sterke protester fra Tyrkia, og har ytterligere forverret den svenske prosessen med å få Nato-medlemskap.

Torsdag forrige uke besluttet Oslo politidistrikt å nekte organisasjonen Sian å gjennomføre en tilsvarende markering foran den tyrkiske ambassaden i Oslo av sikkerhetsmessige hensyn.

Les også: Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige

– Jeg er nok litt overrasket

Sjefredaktør i den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, er overrasket over resultatet i spørreundersøkelsen.

– Det er et veldig interessant resultat, men jeg er nok litt overrasket. Jeg hadde nok håpet at det var et flertall, tross alt, som støttet den demokratiske rettigheten det er å brenne skrifter som man selv eier, sier Selbekk til Nettavisen.

– Jeg regnet med at det var jevnt, men at det var en overvekt som støttet dette prinsippet, sier han.

Selbekk måtte stå helt alene i stormen da han trykket Muhammed-karikaturer i sin kristne avis for nesten 18 år siden. Han uttalte nylig til Nettavisen at det var helt riktig av svenske myndigheter å tillate koranbrenningen foran den tyrkiske ambassaden.

– Ganske unikt det som skjer i Skandinavia

Sosialantropolog og daglig leder i Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank), Linda Noor, er ikke spesielt overrasket over resultatet, og viser til en tidligere undersøkelse fra i fjor med tilnærmet likt resultat.

– Jeg tror dette henger sammen med at vi har hatt en blasfemiparagraf i Norge inntil ganske nylig. Selv om Norge er et sekulært samfunn, er dette en utvikling som har skjedd ganske raskt og ganske nylig. Vi har hatt et samfunn som har vært preget av at man ikke skal skjende religiøse symboler, og spesielt innenfor kristendommen. Så det sitter kanskje litt igjen, sier Noor til Nettavisen.

Les også: UiO-professor kritiserer Sverige etter koranbrenning: – Blasfemi av verste sort

– Det er viktig å huske på at det gjengse synet i verden er at man ikke skal skjende religiøse symboler. Det er ganske unikt det som skjer i Skandinavia med koranbrenning. I USA er det riktignok mange ytterliggående aktører, men også der ville det vært ganske utenkelig å brenne religiøse symboler, fordi religion har en såpass viktig plass i samfunnet. Dette gjelder kanskje spesielt religiøse bøker fordi det assosieres til tidligere bokbål, sier Noor.

– Hva ville du selv ha svart på undersøkelsen, Noor?

– Jeg ville nok sagt at det måtte være avhengig av den politiske og ideologiske konteksten. Jeg mener ikke at det bør forbys generelt. Men det skal være mulig å begrense ekstreme aktørers måter å rekruttere og å skape oppmerksomhet rundt seg selv på, sier Noor som selv er muslim.

– Om man hadde stilt spørsmålet på en annen måte og oppgitt ulike scenarioer, tror jeg ikke det hadde vært et sånt resultat. For eksempel iranere som protesterer mot det undertrykkende mullaregimet ved å brenne koranen, ville nok mange mene var innenfor, sier hun.

– Reflekterer tre fenomener

Mohammad Usman Rana, som er styreleder i Wasila – tankesmie for norsk islam, sier at undersøkelsen reflekterer tre fenomener.

– Det ene er at mange nordmenn ikke ønsker å være med på spiralen der ekstreme antimuslimske krefter holder samfunnet og ytringsfriheten som gissel. At gater blir stengt og politiet med jevne mellomrom må regulere offentlige steder for at noen skal få et bisart utløp for sitt muslim- og islamhat. Forsvarere av koranbrenning sier ofte at islam og muslimer ikke tåler kritikk, men det er en myte, sier Rana til Nettavisen.

Rana sier at vestlig media og samfunnsdebatt har siden 2001 (terrorangrepene i USA) flommet over av islamkritikk uten at muslimer har reagert.

– Men koranbrenning er ikke islamkritikk, det er en kalkulert provokasjon fra antimuslimske krefter for å oppildne mer radikale elementer blant muslimer i inn- og utland, sier han.

– Det andre fenomenet undersøkelsen viser er at flertallet ser at handlinger som koranbrenning bare gir næring til ekstreme muslimske krefter, det blir en runddans mellom islamhatere og ekstreme muslimer, sier Rana.

– Det tredje fenomenet er at nordmenn har en kristen arv, og på tross av avkristningen av Norge sitter det et sted i den kollektive bevisstheten til det norske folk at man viser respekt for andres religiøse følelser, sier han.

Les Erik Stephansen: Politiet med to tunger om koranbrenningen: Kan hindre Sveriges Nato-medlemskap

PST-notat

I forrige uke ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet Oslo politidistrikt om at en koranbrenning i Oslo ville kunne synliggjøre Norge for kjente terrororganisasjoner.

Politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, skrev i en kronikk allerede fredag formiddag at «I en trusselvurdering fra PST som ble sendt til Oslo-politiet allerede onsdag 1. februar, som jeg har sett, heter det nemlig at "Norge vil bli mer fremtredende i fiendebildet til ISIL og AQ (Al-Qaida, red.anm.) dersom Koranen brennes utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo "».

Filter Nyheter meldte om samme PST-notatet senere samme dag.

– Jeg har merket meg dette varselet om at PST la vekt på at Norge kunne havne på radaren til IS (Den islamske stat) og al-Qaida, og at dette var bakgrunnen til denne sikkerhetsbekymringen. Det er klart at det for mange vil være ubehagelig om Norge havner i søkelyset til disse ekstremistene. Men vi kan ikke godta å gi disse ekstremistene medbestemmelsesrett til å påvirke våre friheter og rettigheter, sier Selbekk.

Oslo politidistrikt begrunnet beslutningen om å stanse den planlagte protesten forrige uke med at politiet ikke kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte ved dette arrangementet.

– Redde muslimske barn på Oslos østkant

Rana sier det er viktig for ham å understreke at diskusjonen om koranbrenning ikke bør handle om hva som bør være forbudt i loven eller ikke.

– Det sentrale punktet er hva vi som samfunn skal bruke på å tilrettelegge for og forsvare. Om loven tillater koranbrenning, betyr ikke det at det skal tilrettelegges for og at diverse jurister og såkalte ytringsfrihetseksperter på inn- og utpust snakker om hvor viktig koranbrenning er for ytringsfriheten, sier han.

– Det kan i stedet være nyttig å undersøke hvor redde muslimske barn på Oslos østkant har blitt etter å ha opplevd koranbrenning foran lokalmoskeen, sier Rana.