17.30: Hovedindeksen på Oslo Børs endte i pluss og steg med 1,06 prosent til 348,05.
16.00: Stemningen løfter seg i USA. De viktigste indeksene er nå opp 1,5 til 2 prosent. Oslo Børs stiger 0,3 prosent.

15.48: Wall Street løfter seg igjen. Dow Jones opp 0,6 prosent, Oslo Børs ned 0,5 prosent.

15.42: Kun etter syv minutters handel faller Dow Jones i negativt territorium. Oslo Børs følger etter og faller med 0,5 prosent.

Siste 15.41: Frykten begynner å bre om seg i USA. Oppgangen på børsene er nå redusert til 0,5 prosent, og Oslo Børs faller igjen i rødt territorium.

15.31: Børsene på Wall Street løfter seg fra start. Dow Jones stiger 1,2 prosent, S&P 500 løftes 1,2 prosent mens Nasdaq stiger med 1,5 prosent. Oppgangen kommer etter at Wall Street opplevde den sjette verste dagen i historien mandag. Oslo Børs er opp 0,7 prosent.

15.25: Oslo Børs løfter seg med 1 prosent fem minutter før Wall Street åpner.

15.02: Det er relativt rolig en drøy halvtime før børsene åpner i USA. Hovedindeksen på Oslo Børs svinger stadig litt frem og tilbake rundt dagens utgangspunkt.

14.33: Børsen beveger seg tilbake til utgangspunktet før dagens åpning.

14.20: Det er nå nervøst før Wall Street åpner opp klokken 15.30. Mandag var den sjette verste dagen i historien for disse, da de viktigste indeksene opplevde det største fallet siden 1. desember 2008. Fremtidshandelen indikerer at børsene i USA skal åpne opp rundt 1,5 prosent.

14.14: Oppturen styrker seg. Hovedindeksen løftes 0,86 prosent i takt med høyere oljepris og lettelse på andre børser. Børsen i London, Paris, Roma, Brüssel og de andre nordiske er nå i positivt territorium.

14.10: Grådigheten er igjen i førersetet. Børsen løftes nå med 0,3 prosent til 345,4 poeng.

13.47: Usikkerheten fortsetter å prege markedet, og fører til nye svingninger. Etter at investorer har kjøpt opp aksjer som hadde rast mye på kort tid faller børsen igjen videre. Nå er Hovedindeksen ned 0,5 prosent til 342, 5 poeng.

13.25: Stemningen har blitt snudd helt på hodet, noe som gjør at børsen nå er opp 0,3 prosent til 345,3 poeng.

Opp fra krakk
Før åpningen i Oslo mandag, hadde investorene på Oslo Børs tapt 16,5 prosent av verdiene sine, og etter en halvtimes handel ble Hovedindeksen sendt ned med kraftige 5,3 prosent til 326,1 poeng.

Dermed begynte børsen å befinne seg i det mange anser for å være et negativt marked, såkalt «bear-marked». Normalt regnes markedet for å være negativt når markedet har korrigert 20 prosent fra siste toppnotering.

Her kan du følge utviklingen på Oslo Børs

Oljehopp
Den oljetunge børsen har mesteparten av dagen blitt tynget av en svakere oljepris. Et fat nordsjøolje kostet vel 100 dollar ved åpning, men prisen på nordsjøolje har så steget til 104,17 dollar - og oppturen kom etter at oljeprisen igjen styrket seg.

Dette bidrar til at Norges desidert største selskap, Statoil, har styrket seg fra et fall på 4,55 prosent til et fall på 0,35 prosent. Statoil er den komponenten som har desidert størst vekting på Hovedindeksen, og er derfor en viktig bidragsyter til oppturen i Oslo.

For å dempe nedturen i finansmarkedene forsøker igjen Den europeiske sentralbanken å hjelpe markedet. Sentralbanken var tirsdag ute å kjøpte mer spansk og italiensk gjeld. Renten på spanske obligasjoner var tirsdag formidag på rundt 5 prosent, etter å ha ligget på over 6 prosent i forrige uke.

Tyskland krakket
Også på de toneangivende børsene i Europa falt det unormalt mye, i noe som kan betegnes som krakk.

I Tyskland stupte den viktige Dax-indeksen med voldsomme 6,5 prosent. I takt med oppgangen i Oslo styrker Dax seg til et fall på 1,6 prosent.

Årsaken til det kraftige fallet i Tyskland er nye, svake makrotall for juni. Tysk eksport falt denne måneden, og investorene tolker dette som et tegn på en kommende nedtur i landets økonomi.

Tysklands eksport falt med 1,2 prosent fra mai. Dette var svakere enn ventede 1 prosent. Den tyske økonomien svekker seg altså fortere enn ventet , på gjeldskrisen i Europa. Den har fått myndigheten i land som Spania og Irland til å kutte kraftig i forbruket, og det er tyske eksportbedrifter som blir skadelidende.

I London stuper markedet med to prosent, mens resten av markedene er ned mellom to og seks prosent.

Her kan du følge børsene i Europa

Bugner over av problemer
Raset kommer etter at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's meddelte etter at børsen var stengt fredag at de nedjusterer USAs statsgjeld med ett hakk. Dette er første gang siden landet fikk ratingen i 1917 at dette skjer.

Denne beskjeden kommer i tillegg til flere andre bekymringer som har preget markedet den siste tiden, og som neppe forsvinner med det første.

Disse innebærer blant annet flere svake rapporter om USAs økonomiske helse, gjeldsproblemene i EU og USA og politiske stridigheter på begge sider av Atlanterhavet. Ikke minst frykter mange at den amerikanske og globale økonomien igjen kan ende opp i en resesjon, etter at finanskrisen sendte verden i resesjon til 2009.

Og dersom markedet mister tilliten til at gjeldssituasjonen i EU er håndterbar, kan det i verste fall føre til at hele eurosamarbeidet ryker.

Trygge havner
Som en konsekvens av at investorene søker mindre risiko flyttes pengene nå inn i det som regnes som trygge havner.

Tirsdag sendes gullet sitt høyeste nivå noen sinne, da gullprisen klatrer til 1.755 dollar per unse.

Andre havner som svetsiske franc, japanske yen og sikre statsobligasjoner har styrket seg betydelig den siste tiden.

Den sterke yenen og sveitserfrancen bekymrer, og den siste tiden har de begge landenes sentralbanker intervenert, ved å selge valuta, uten at det har fått annet enn en kortsiktig effekt.

Ny nødhjelp?
Senere tirsdag skal den amerikanske sentralbanken ( Fed) holde et rentemøte der det ventes at den viktigste styringsrenten vil bli holdt uendret på 0 til 0,25 prosent.

Interessen er imidlertid stor og økende til hva sentralbanksjef Ben Bernanke kan komme til å gi av signaler i pressemeldingen som sendes ut. Det spekuleres i om sentralbanken vil foreta nye grep for å bedre på situasjonen.

Men det er ikke sikkert at denne vil gi noen lettelse i markedene.

- Pressemeldingen vil ventelig reflektere at aktiviteten har bremset ytterligere opp og mer enn det Fed har sett for seg og at arbeidsledigheten har økt. Fad har tidligere pekt på at midlertidig forhold vi gi oppbremsing i økonomien, men ikke hele oppbremsingen skyldes midlertidige forhold. Kjerneinflasjonen har økt klart de seneste månedene. Det kan komme indikasjoner på nye tiltak (QE3) fra Fed for å sette fart i økonomien, men den korte pressmeldingen gir normalt ikke så stort som for å argumentere for ytterligere tiltak. Det er nok større forventinger til at sentralbanksjef Ben Bernanke redegjørelse for pengepolitikken på Kansas Feds sentralbankkonferanse i Jackson Hole 26. august, skriver DnB Nor Markets i sin morgenrapport.

Avsluttet krisetiltak
Sentralbanken har i sommer avsluttet stimulansetiltak for 600 milliarder dollar. Dette har i praksis blitt gjort gjennom pengetrykking, som deretter brukes til å kjøpe obligasjoner. Målet har vært å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner.

Disse såkalte kvantitative lettelsene (QE2) som ble innført på sensommeren i fjor har vært ment å bidra til å øke aktiviteten i økonomien. Dette krisetiltaket ble innført etter at sentralbanken hadde brukt opp rentevåpenet, da den viktigste styringsrenten ble satt rundt null etter finanskrisen.

Noen har imidlertid stilt seg spørsmålet om slike kvantitative lettelser faktisk hjelper.

Svekket dollar – svake tall
Siden de kvantitative lettelsene startet og til i dag har i hvert fall få økonomiske nøkkeltall igjen å vise særlig bedring.

For eksempel er veksten i økonomien lavere nå enn da tiltaket ble innført.

Ser med på rene sysselsettingstall er det skapt rundt 700.000 fulltidsjobber, som målt i pakkens størrelse gir en pris på 850.000 dollar per stykk. Men samtidig har antallet deltidsansatte falt med 600.000. Andelen amerikanere som faktisk er i arbeid er også litt lavere nå enn før de kvantitative lettelsene ble innført.

Når det gjelder det viktige boligmarkedet er det få om ingen positive endringer. Her er for eksempel prisene vesentlig lavere nå.

Alle disse tallene kunne naturligvis vært mye verre uten de kvantitative lettelsene. Men to ting er sikkert.

Det ene er at dollaren har svekket seg samtidig som råvarer priset i dollar og USA-børsene har steget. En rekke matvarer og edle metaller har i denne perioden nådd pristopper verden aldri tidligere har sett, noe som har gitt reaksjoner. For eksempel har en del av grunnlaget for urolighetene i Nord-Afrika og Midtøsten blitt lagt på høyere matvarepriser.

Det andre er at inflasjonen også har tatt et byks.

Det har dermed vært påpekt at den reelle effekten av lettelsene har vært at investorene har foretatt mer risikofylte investeringer, som de mener man ser i børsnoteringen til IT-selskaper som LinkedIn.

Sentralbanken har også andre muligheter enn kvantitavis lettelser for å bidra til å få større fart i økonomien. Selv om den viktigste styringsrenten ikke kan senkes ytterligere kan sentralbanken fjerne renten de betaler banker som skyter inn overskuddskapital i sentralbanken. På denne måten kan de indirekte tvinge bankene til å bli mer utlånsvillige. Bernanke har også en mulighet til å gi et relativt eksakt tidspunkt for hvor lenge renten skal være ekstraordinær lav, noe som vil gi forutsigbarhet i markedet.