Skriv omtale
×
Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 8 mars 2018
Gjeld i Norge i dag

Gjeld i Norge i dag

Det er blitt typisk norsk å låne penger skrev Forskning.no for like over ett år siden, og trenden ser ikke ut til å forandre seg. Nordmenn låner mer og mer, både med og uten sikkerhet, og gjeldssituasjonen i Norge i dag har fått flere økonomer til å slå alarm.

Når det blir vane å finansiere levestandarden sin med lånte penger får nasjonaløkonomien et stort problem. Den blir sårbar for ting som renteøkninger, eksterne faktorer på verdensmarkedet, og nedgang i den økonomiske utviklingen. Låntakerne blir selvfølgelig de mest utsatte, og selv små endringer i rentesatsen kan få store følger for privatøkonomien.

«Husholdningenes gjeld har over lang tid økt mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå og er høy sammenliknet med andre land. Boligprisene har også vokst sterkere enn inntektene, og det siste året har forskjellen i veksttakt økt.» (Finanstilsynet, 2016)

Et av de absolutt største problemene er altså at gjelden øker mer enn inntektsveksten. Vi låner mer enn det vi egentlig har kapasitet til å håndtere, proporsjonalt sett. Fordi det i tillegg er kultur å sitte med gjeld er det ingen større motstand i samfunnet mot gjeldstrenden.

I denne artikkelen tar vi en grundig titt på gjeldssituasjonen i Norge i dag. Vi forsøker å gjøre rede for noe av bakgrunnen til lånekulturen, samt hvordan forskjellige låneformer påvirker husholdningsgjelden. Dersom gjeldsutviklingen fortsetter som før er det god grunn til å gjøre seg kjent med hvilke følger økonomiske endringer kan få for deg i hverdagen.

Hvorfor låner vi så mye penger i Norge?

Før vi går gjennom hvilke typer lån som bidrar mest til gjelden vår er det interessant å diskutere hvorfor vi låner så mye penger her til lands i utgangspunktet. Hva er det med Norge som gjør oss til et av verdens mest belånte land i form av husholdningsgjeld?

Én del av forklaringen ligger i det norske rentenivået, og da særlig med tanke på huslån. Fordi renten har ligget lav og stabil så lenge vokser det fram en forventning om at dette mønstret vil fortsette. Altså er ikke låntakere spesielt dyktige til å ta reell høyde for hva som kommer til å skje med låneutgiftene deres dersom renten øker, eller boligprisene faller.

Finanstilsynet skrev som følger i sin årsrapport Finansielle utviklingstrekk fra 2016:

«Rentenivået er historisk lavt og gir husholdningene en moderat rentebelastning. Rentebelastningen vil imidlertid øke markant dersom rentenivået stiger. Effekten av høyere rente er særlig stor når gjelden er høy.» (side 3)

Med andre ord er det risikabelt å ta opp store lån som fører til en tung belastning på privatøkonomien. Som låntaker skal man ikke regne med at renten fortsetter å se ut som den gjør i dag gjennom hele nedbetalingsløpet. Dette avhenger nemlig av at boligprisene fortsetter å øke.

Når prisene på bolig stiger gir dette mer sikkerhet for bankene. Husk på at mesteparten av sikkerheten i et boliglån ligger i eiendommens verdi. Med økte boligpriser har bankene mer sikkerhet i boligen. I tillegg blir låntakerne nødt til å ta opp større lån, simpelthen for å ha råd til å kjøpe seg inn på boligmarkedet.

Forskerne Elling Borgeraas, Christian Poppe og Randi Lavik publiserte i 2016 en vitenskapelig artikkel med tittelen Consuming the Home. Walking the Thin Line between Welfare and Catastrophe. Her argumenterer de for at den norske gjeldssituasjonen har nådd et uholdbart nivå. Nordmenn bruker boligkreditt, med en antakelse om at boligprisene vil fortsette å stige, som finansieringsløsning for generelt forbruk.

Dermed, sier forskerne, får vi en forbrukskultur i stor grad basert på spekulasjon. Man regner med at økonomien vil fortsette å vokse, og tar sjansen ved å ta opp større lån.

 

Hvorfor har vi så mye gjeld i Norge?

 

Boliglån: Giganten på det norske lånemarkedet

«Sårbarhetene i det norske finansielle systemet er i stor grad knyttet til husholdningenes historisk høye gjeldsbelastning og høye boligpriser. Mer enn halvparten av bankenes utlån er til husholdninger, og det meste er lån med sikkerhet i boliger.» (Finansielt Utsyn, november 2017, Finanstilsynet)

Ved utgangen av 2016 satt nordmenn med cirka 3160 milliarder kroner i gjeld. Dette var fordelt på like over 3 millioner personer (over 17 år), med et gjennomsnitt på 1.037.600 kroner per person. I første halvdel av 2017 hadde nordmenn gjeld som utgjorde 222% av den disponible inntekten deres (i gjennomsnitt).

Boliglån er giganten på det norske markedet, og det er i all hovedsak nedbetalingslån med pant i bolig som innvilges (80% av totale boliglån fra bankene). Dette er det ‘klassiske’ boliglånet, der du kan velge mellom annuitet eller serielån, med faste månedlige innbetalinger til banken. Bare i desember 2017 lånte bankene ut 1000 milliarder kroner til husholdninger i form av nedbetalingslån med pant i bolig.

«Husholdningenes gjeld består i hovedsak av lån med pant i bolig. Stigende boligpriser bidrar til større opplåning ved boligkjøp. Samtidig fører prisstigning til økt formue for boligeiere som ikke skal selge eksisterende bolig, og muliggjør dermed økt opplåning også for disse.» (Finanstilsynet)

Boligprisene stiger, som bidrar til en lav rente. Når boligen din øker i verdi får du også en større formue, som gjør det mulig for deg å låne mer penger. Og det gjør vi. I tillegg til tradisjonelle nedbetalingslån er det blitt mer vanlig med rammelån. Dette kalles gjerne for boligkreditt, og er i praksis et forbrukslån med sikkerhet i boligen din. I desember 2017 ble det innvilget 175 milliarder kroner i rammelån til norske husholdninger.

Forbrukslån: Raketten på lånemarkedet

Sommeren i fjor publiserte Finanstilsynet sine fastsatte retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Forbrukslån er lån uten sikkerhet, altså uten pant i bolig eller andre eiendeler, som har hatt en enorm vekst på lånemarkedet de siste årene. Ved slutten av første kvartal i 2017 hadde forbrukslån økt med 17%, og lånene bidrar til en ytterligere risikabel gjeldssituasjon for Norge.

I sitt Finansielt Utsyn for 2017 skrev Finanstilsynet,

«Husholdningenes gjeld domineres av boliglån, og forbrukslånene utgjør ikke mer enn 3 prosent av den samlede gjelden til husholdningene. Renteutgifter på forbrukslån utgjør imidlertid en vesentlig høyere andel av husholdningenes samlede renteutgifter enn andelen av samlet gjeld.»

Forbrukslån er attraktive for låntakerne nettopp fordi långiver ikke stiller krav til sikkerhet. Konsekvensen av dette blir imidlertid at kreditor tar en høyere risiko, og dermed blir også renten liggende på et svært høyt nivå på forbrukslån. Den effektive renten kan ligge på alt fra 10% og opp mot 30%, og beregnes individuelt fra lånsøker til lånsøker.

Når vi har en kultur for å låne penger til å finansiere forbruk blir forbrukslån raskt svært negativt for nasjonaløkonomien. Husholdninger kan bli sittende med både store boliglån og forbrukslån, og i prinsippet ha en privatøkonomi som baserer seg på gjeld. Ved utgangen av tredje kvartal i 2017 utgjorde forbrukslån like over 100 milliarder kroner.

Dette er bare småtteri i sammenligning med boliglånsgjelden, og allikevel er Finanstilsynet og andre økonomiske institusjoner bekymrede for utviklingen til forbrukslån. Det er generelt høyere mislighold av forbrukslån enn på andre lån i banker og finansieringsforetak. Det var også en økning i mislighold i 2017.

Kredittkortgjeld: Cirka 50% av all gjeld uten sikkerhet i Norge

Innenfor statistikk inngår kredittkortgjeld i forbrukslån. Dette er i praksis også lån uten sikkerhet, som betyr en tilsvarende høy risiko og rente. Effektiv rente på kredittkort ligger generelt enda høyere enn på forbrukslån, fordi kredittkort ikke er tenkt som langsiktige låneløsninger.

Av alle forbrukslånene registrert i andre halvdel av 2017 var 52% av dem kredittkort (cirka 50 milliarder kroner i totalgjeld for alle låntakere). Noen av disse befant seg i perioden for rentefri betalingsutsettelse som tilbys med kredittkort. Men 70%, altså nærmere tre fjerdedeler, var rentebærende kredittkortlån; kredittkortgjeld kortholderen betaler renter på fra måned til måned.

«Forbrukslån er lån uten sikkerhet og tilbys i form av ulike produkter, herunder kredittkort. Den effektive renten varierer mye, avhengig av lånebeløp og nedbetalingstid, men er gjennomgående høy (…) Selv om forbrukslån utgjør en liten andel av husholdningenes lån, kan opptak av forbrukslån påføre enkeltpersoner store belastninger.» (Finanstilsynet)

En av de største utfordringene med kredittkortgjeld er at kreditor stiller få krav om nedbetaling av gjelden. Det eneste som kreves er at låntaker innbetaler opparbeidede renteutgifter og gebyrer fra måned til måned. I praksis blir det dermed mulig å skyve kredittkortgjeld foran seg, i teorien i det uendelige.

Den kulturelle trenden vi ser for å finansiere forbruk med lånte penger blir også viktig, og negativ, for utviklingen innen kredittkortgjeld. Når det er normalt blant befolkningen å handle på kreditt, og det i tillegg er mange som betjener lån på kredittkort med høy rente, er det få signaler fra samfunnet om å holde seg unna denne typen forbruksmønster.

Det drives videre svært aktiv og tidvis aggressiv markedsføring av kredittkort. Selv om Finanstilsynets retningslinjer skal gjøre det vanskeligere å fremheve fordelene og skjule ulempene står vi fortsatt overfor utfordringer med hensyn til usikret gjeld i Norge. Trenden for forbrukslån er fortsatt økende, og bidrar dermed til en enda mer belånt nasjon.

 

Gjeld på kredittkort i Norge

 

Hvem låner penger?

83% av alle voksne i Norge eier sin egen bolig, som plasserer oss helt på toppen i verden. Det som imidlertid er viktig å huske på er at godt over halvparten av disse huseierne (62%) også sitter med lån på boligen sin. Med andre ord kan man si at alle låner penger til bolig i Norge. Allikevel er det spesielt unge låntakere som er utsatte med hensyn til eventuelle endringer.

«Unge låntakere har normalt høyere belåningsgrad enn andre låntakere. Det skyldes få år i arbeidslivet med mulighet for sparing til boligkjøp. I boliglånsundersøkelsen kommer det tydelig fram at denne låntakergruppen har en betydelig høyere belåningsgrad for nye boliglån enn øvrige låntakere.» (Finanstilsynet, 2016)

Med stadig stigende boligpriser er det vanskeligere for unge nordmenn å komme seg inn på boligmarkedet. I andre europeiske land løser den yngre delen av befolkningen dette med å leie bolig mens de sparer opp til kjøp. Men husk på at vi har en sterk kultur for boligeierskap i Norge – Christian Poppe sier at «Det er et kulturelt mål for nordmenn å eie sin egen bolig.»

Når prisutviklingen på bolig er positiv, og trenden beveger seg oppover, blir det mulig for bankene å godkjenne betydelige lån med sikkerhet i boligen. Da blir unge låntakere, som ikke har et like godt fotfeste i arbeidslivet, spesielt utsatte for endringer på bolig- og rentemarkedet.

I 2016 påpekte Finanstilsynet at bankene innvilget for mange lån hvor låntaker ikke hadde tilfredsstillende betjeningsevne. Heldigvis hadde denne trenden begynt å snu seg i fjor, selv om Finansielt utsyn fra november i 2017 viste at yngre låntakere (under 30 år) fortsatt hadde en mye større andel lån med høy belåningsgrad enn eldre låntakere.

Men man kan definitivt si at alle huseiere i Norge låner mye penger:

«Husholdningenes gjeld i forhold til inntekt er historisk høy. Gjennomsnittlig gjeldsgrad, målt som samlet gjeld i forhold til brutto inntekt, var 323 prosent for låntakere som tok opp nedbetalingslån med pant i bolig. Dette er en kraftig økning fra fjorårets undersøkelse. For unge låntakere var gjeldsgraden 371 prosent, som er det høyest målte i boliglånsundersøkelsene.» (Finansielt Utsyn, november 2017, Finanstilsynet)

 

Huskeregler når du skal låne

 

Hva bør du huske på når du skal ta opp lån?

En av de største utfordringene for Norges nasjonaløkonomi med hensyn til gjeld, og for individuelle låntakere, er tendensen til å satse på at markedet ikke vil forandre seg. Når vi søker om lån regner vi med at renten vi får er den vi vil bli sittende med gjennom hele nedbetalingsløpet vårt. Vi tillater oss selv å gå inn i en økonomisk situasjon som kanskje er strukket i utgangspunktet.

Dersom noe skjer med markedet, og boligprisene begynner å synke eller rentene begynner å øke, kan dette få katastrofale følger. Er økonomien din presset i utgangspunktet bør du definitivt tenke gjennom hva som vil skje dersom renten stiger med et par prosentpoeng. Dette bør også være en del av de innledende samtalene du har med banken din om boliglån.

Husk på at du bør ha godt med slingringsmonn i privatøkonomien. Dette er ikke bare med hensyn til lån, men egentlig med tanke på alle uforutsette ting som kan komme til å skje. Alle bør spare opp til en bufferkonto, og unngå lånesituasjoner der ting bare så vidt går opp. Du skal føle deg komfortabel med økonomien din – selv når den er trang.

Her er noen lure spørsmål å stille seg selv når du vurderer å ta opp lån, enten dette er med eller uten sikkerhet:

  • Hvordan vil den økonomiske hverdagen min/vår bli seende ut med dette lånet?
  • Hvor stor del (i prosent) av lønnen min/vår må jeg/vi bruke på å betjene lånet?
  • Hvor lenge må jeg/vi betjene lånet?
  • Er lånet verdt kostnaden? (Husk på å regne med både månedsbeløp og totalkostnad)
  • Hva ville skjedd om jeg/vi ventet og sparte opp deler av lånebeløpet selv?
  • Føles privatøkonomien komfortabel og håndterbar også når jeg/vi tar høyde for lånekostnadene?

Når man forsøker å komme seg inn på boligmarkedet eller trenger en finansieringsløsning til et drømmeprosjekt er det fort gjort å få blod på tann. Det er imidlertid viktig å ta en dyp pust, og tenke grundig gjennom hvilken økonomisk forpliktelse man sier ja til med et lån.

Det er ingen tvil om at gjeldssituasjonen i Norge i dag er problematisk. Derfor er det viktig at både låntakere og långivere tar gjennomtenkte beslutninger som bidrar til å redusere den usunne lånetrenden i landet.

 

Kilder

https://www.finanstilsynet.no/contentassets/9344f69919a145c180595b0daff2b98f/finansielle_utviklingstrekk_2016.pdf (Finansielle Utviklingstrekk 2016, Finanstilsynet)

https://www.finanstilsynet.no/contentassets/d6e0489fe4544be7a6438d6f166bfc6b/finansielt-utsyn-november-2017.pdf (Finansielt Utsyn, november 2017, Finanstilsynet)

https://www.finanstilsynet.no/publikasjoner-og-analyser/finansielt-utsyn/ (Finansielt Utsyn, januar 2017, Finanstilsynet)

http://static.norges-bank.no/contentassets/ebe82c99213e4e8592a0415cc387cb45/aktuell_kommentar_1_2017.pdf?v=03/09/2017123521&ft=.pdf  (Sterk vekst i forbrukslån, Norges Bank)

https://forskning.no/2017/02/det-er-blitt-typisk-norsk-lane-penger/produsert-og-finansiert-av/norges-forskningsrad (Det er blitt typisk norsk å låne penger)

http://www.italiansociologicalreview.com/ojs/index.php?journal=ISR&page=article&op=view&path%5B%5D=124 (Consuming the Home. Walking the Thin Line between Welfare and catastrophe)

https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/banker/maanedsbalanse (Banker og kredittforetak, SSB)

https://www.ssb.no/kredind (Kredittindikator, SSB)

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar (Skattestatistikk for personer, SSB)

https://www.ssb.no/statbank/table/10315/tableViewLayout1/?rxid=e89e7bc8-55c5-4d84-a23a-143ff2ba5706 (Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, SSB)

Anbefalte kredittkort
  • Reise- og avbestillingsforsikring
    Inntil 25% cashback
    Høy kredittgrense
    Velg mellom VISA eller MasterCard
    *22,4% * 15.000,- o/12 mnd. Totalt 16.921,-
  • Inntil 25% rabatt i fordelsprogram
    Høy kredittgrense
    1% fast rabatt på dagligvare og drivstoff
    Reise- og avbestillingsforsikring
    *20,43% * 15.000,- o/12 mnd. Totalt 16.565,-
  • Reise- og avbestillingsforsikring
    Ingen gebyrer
    Cashback og rabatter i butkker
    Høy kredittgrense
    *23,41% * 15.000,- o/12 mnd. Totalt 16.779,-
Siste artikler
Unødvendige utgifter kredittkort

Se opp for disse unødvendige utgiftene på kredittkortet

En grundig titt på hvilke utgifter du bør holde deg langt unna på kredittkortet, slik at du får mest mulig ut av det.

Les saken
Anbefalte sider
  • Raskt og enkelt
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende