Det har vært mye fokus på den nye forskriften om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, som trådte i kraft i mai 2019. I denne artikkelen tar vi en titt på hvordan lovendringen påvirker løpetiden på utestående kredittkortgjeld.
Kredittkort: Lån uten sikkerhet i forkledning
Det ligger mye i ordvalg når det kommer til finansielle tjenester. Eksempelvis vet alle at et lån innebærer at pengene ikke er ens egne, samt at man må betale for å få låne dem. Ordet kreditt er derimot litt annerledes. Selv om realiteten er at dette er akkurat det samme som et lån er det flere som ikke tenker like nøye gjennom hva en kredittytelse innebærer. Eksempelvis er det fort gjort å venne seg til å bruke kredittkortet som et bankkort.
Kredittkort er imidlertid på mange måter som et lån uten sikkerhet i forkledning. Når man søker om kredittkort gjør man dette uten sikkerhet, akkurat som man gjør med forbrukslån. Det er inntekten din som står som sikkerhet for lånet, og renten ligger høyt fordi kredittyter tar en betydelig høyere risiko enn ved pantesikrede lån. Du må videre tilbakebetale lånebeløpet til långiveren din, i månedlige innbetalinger, gjerne med termingebyr og andre administrative avgifter.
På bakgrunn av disse egenskapene anses kredittkort nettopp som lån uten sikkerhet – eller forbrukslån med en fleksibel ramme – av både Finansdepartementet og Finanstilsynet. Ferske tall viser at 1,4 millioner nordmenn har kredittkort, og over en tredjedel av disse har kredittkortgjeld. Med en standardrente på mellom 20 % og 30 % sier det seg selv at dette er ugunstige lån å sitte med. Men hvor lenge kan man egentlig betjene kredittkortgjelden sin?
Kredittkortgjeld i det uendelige?
I et historisk perspektiv har kredittkortgjeld vært blant den verste gjelden å ha på bok. Det har vært størst fokus på den høye renten, men det er den høye renten i kombinasjon med løpetiden på lånet som får betydning for totalkostnaden. Tidligere var det mulig for långiver å tilby det som het ‘Minstebeløp på fakturaen’ – en minimumsinnbetaling på gjelden. Den praktiske effekten av denne funksjonaliteten var at man kunne skyve kredittkortgjeld foran seg på svært lang sikt.
Som regel fungerte dette slik at kredittkortselskapet beregnet et prosentbeløp av utestående kredittkortgjeld, som regel 3 % – eller noen hundre kroner dersom beløpet var svært lite. Du som kredittkortkunde hadde da mulighet til å kun betale denne summen, og i praksis utsette innbetalingen til påfølgende måned. Så lenge du ikke brukte mer kreditt på kortet, var det imidlertid ingen regelverk som hindret deg fra å fortsette nedbetalingen på denne måten.
Dermed endte mange tusen kredittkortholdere opp med å aldri gjennomføre noen reell nedbetaling av kredittkortgjelden sin. Så lenge rentene ble innbetalt til kortutstederen hver måned kunne man sitte med kredittkortgjeld i flere måneder, eller år. Denne gjeldssirkelen var svært vanskelig å bryte for mange konsumenter.
Forskrift om utlånspraksis for forbrukslån
For å få bukt med den uholdbare veksten av usikret gjeld, både i form av forbrukslån og kredittkort, kom Finanstilsynets forslag om forskriftsregulering av forbrukslån i slutten av august 2018. Tilsynet hadde allerede i 2017 fått på plass retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis, men en undersøkelse av etterlevelsen av disse viste at de hadde hatt liten innvirkning på bankenes prosedyrer. Bankenes hovedbegrunnelse for resultatene var at konkurrerende banker ikke heller fulgte retningslinjene, og at det dermed ville forårsake en urettferdig skeivhet på markedet å holde seg til dem.
I februar 2019 fastsatte Finansdepartementet en forskriftsendring som i prinsippet lovfestet Finanstilsynets retningslinjer fra 2017. Finansforetakene fikk til midten av mai samme år på å tilpasse seg forskriften, og denne ble ansett som et viktig steg i riktig retning for Norges nasjonaløkonomi og gjeldsbelastningen til sårbare husholdninger.
Forskriften omfatter tre viktige områder, og hvor lenge man kan sitte med kredittkortgjeld ble i stor grad påvirket av disse.
Betjeningsevne (paragraf 2)
Som del av forskriften får finansforetak ikke yte kreditt eller lån dersom søkeren ikke klarer en renteøkning på 5 prosentpoeng. Dette gjelder for kundens samlede gjeld. Om du søker om et kredittkort skal kredittkortselskapet altså vurdere kredittrammen utfra en slik renteøkning, og den eksisterende gjelden du sitter med.
Gjeldsgrad (paragraf 3)
Din samlede gjeldsgrad får ikke overstige fem ganger årsinntekten din i henhold til den nye forskriften. Dette gjelder for kredittrammen på kredittkort. Du skal altså ikke få godkjent en søknad dersom kredittrammen fører til at gjeldsgraden din blir større enn dette beløpet. Dersom årsinntekten din er 350.000 kroner kan du ikke ha mer gjeld enn 1.750.000 kroner, sikrede og usikrede lån kombinert.
Avdrag (paragraf 4)
Etter forskriften om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån kom på plass har det ikke lenger blitt mulig å få en lengre nedbetalingsperiode enn 5 år. Det tidligere minimumsbeløpet skal beregnes ved hver termin, på en slik måte at du vil bli kvitt kredittkortgjeld på maksimalt 5 år når den avdras som et serielån (like stort avdragsbeløp hver måned).
Hvor lenge kan man ha kredittkortgjeld i dag?
Det enkle svaret på dette spørsmålet er altså at du ikke kan betjene kredittkortgjeld i mer enn 5 år i dag. Som forskriften presiserer gjelder dette i strukturen serielån. I serielån betaler man et like stort avdrag hver måned, og en varierende andel renter. Med andre ord sørger forskriften for at du faktisk betaler ned på kredittkortgjelden din. Dette blir uavhengig av hva du må betale i rentekostnader på den.
Et eksempel på dette kan se slik ut:
Line har 50.000 kroner i kredittkortgjeld og har en effektiv rente på 21,94 %. Den totale kostnaden på gjelden vil være 75.407 kroner – eller 25.407 kroner i renteutgifter. Nedbetalingsstrukturen til Line i henhold til den nye forskriften vil føre til at hun betaler større månedsbeløp til kredittkortselskapet i begynnelsen av nedbetalingsperioden. I termin 1 vil dette beløpet ligge på 1666 kroner (833 kroner i avdrag og 833 kroner i renter) og i termin 60 vil beløpet ligge på 847 kroner (833 kroner i avdrag og 14 kroner i renter).
Line kan selvfølgelig velge å legge til gjelden sin ved å bruke mer av kredittrammen på kredittkortet sitt. Da vil kredittkortselskapet allikevel måtte gjennomføre sin beregning for månedlig nedbetalingsbeløp med utgangspunkt i at Line skal være kvitt gjelden innen 5 år når den avbetales som et serielån.
Gode grunner til å kvitte seg med kredittkortgjeld
Kredittkortgjeld er kostbar
Som vi allerede har sett er kredittkortgjeld svært kostbar å betjene. Som kortholder av et kredittkort får du det som heter en gratis betalingsutsettelse. Dette er i praksis en rentefri periode der du får bruke kredittrammen din uten at det koster deg noe. Når du derimot overskrider denne perioden begynner rentene å løpe på det utestående beløpet ditt. Det er helt vanlig med en effektiv rente på mellom 20 % og 30 % på kredittkortgjeld.
Du har 25.000 kroner utestående på kredittkortet ditt, og bruker 2 år på å kvitte deg med gjelden. Effektiv rente på kredittkortet ligger på 23,1 %. Den totale rentekostnaden din blir 5475 kroner, eller 22 % av lånebeløpet ditt. Hadde du derimot brukt 5 år på å nedbetale kredittkortgjelden ville rentekostnadene ha steget til 13.353 kroner, eller 53 % av lånebeløpet.
Du kan bruke pengene til sparing i stedet
Når du har kvittet deg med dyr kredittkortgjeld frigjør du midler i det månedlige budsjettet ditt som du kan bruke på andre ting. Vi anbefaler at du setter av pengene til sparing – enten dette er til en buffer eller et spesifikt sparemål. Sett opp et automatisk månedstrekk i banken din når du har kvittet deg med gjelden. Etter hvert vil du få opp en god kapital du kan bruke på noe gøy.
Kredittsjekken din forbedres
Hver gang man søker om en kredittavtale vil det gjennomføres en kredittsjekk av deg. Dette kan være når du søker om et lån, mobilabonnement eller forsikringsavtale. Det betyr at firmaet du søker hos uthenter kredittopplysningene dine. Gjeld, og spesielt gjeld uten sikkerhet, teller negativt for din kredittscore. Derfor er det gunstig å kvitte seg med kredittkortgjeld utover de åpenbare besparingsfordelene.
Slik setter du opp en nedbetalingsplan for din kredittkortgjeld
Du følger tre enkle steg for å sette opp en nedbetalingsplan for kredittkortgjelden din. Disse er å skaffe en oversikt over privatøkonomien, velge riktig nedbetalingsstrategi, og generere en nedbetalingsplan som effektiviserer løpetiden på lånet ditt.
Lag en oversikt over privatøkonomien din
Med mindre man lever på et ekstremt stramt budsjett har de fleste av oss ekstra penger til overs i måneden. Dette er midler man potensielt kan bruke på å kvitte seg med kredittkortgjeld raskere enn det kreditor krever av deg. Sett opp et enkelt budsjett over inntekter og utgifter og regn ut hvor mye du har igjen av lønnen din. Jo mer du kan bruke av dette beløpet på gjeldsnedbetaling, jo bedre er det.
Velg riktig nedbetalingsstrategi
Det er mange måter å gå løs på gjelden sin på. Det aller viktigste er at du velger en strategi som gir deg motivasjon til å fortsette gjennom hele nedbetalingsperioden din. Enten du vil sette opp faste månedstrekk, innbetale på ukentlig basis, eller porsjonere ut innbetalingene dine på en annen måte har egentlig ingenting å si. Det eneste du må sørge for er at du vil holde deg til nedbetalingen som planlagt.
Lag en nedbetalingsplan
En nedbetalingsplan er som en tilregnelighetspartner. Den viser deg hvor mye ekstra du skal betale ned på gjelden din i måneden. Du kan lage en nedbetalingsplan i Excel selv, eller du kan bruke en nedbetalingskalkulator. Nedbetalingsplanen skal vise hvilket beløp du skal sette av og betale inn til kredittkortgjeld i måneden. Den vil også si noe om hvor mye raskere du blir gjeldfri – og dermed hvor mye penger du kan spare på å kvitte deg med din kredittkortgjeld.
