Minstebeløpet på kredittkortfakturaen og hvorfor det tilbys

Når kredittkortfakturaen dumper ned i postkassen eller nettbanken, kan det være fristende å ikke betale alt du skylder, men heller bare betale minstebeløpet. Minstebeløpet er, som navnet antyder, det minimum bankene krever at du tilbakebetaler hver måned for at du fortsatt skal kunne bruke kredittkortet.

I motsetning til de fleste andre lån har kredittkort ingen standard nedbetalingsplan eller fast dato for når lånet skal være ferdig nedbetalt. Med unntak av et lavt minstebeløp hver måned, står man ganske fritt til å betale så mye eller så lite som man vil.

Men hvis du velger å kun betale minstebeløpet kan du fort ende opp med en “evig gjeld” som kan koste deg tusenvis av kroner og ta tiår å komme seg ut av.

Slik beregnes minstebeløpet på kredittkortfakturaen

De aller fleste kredittkort i Norge beregner minstebeløpet på kredittkortfakturaen enten som en prosentandel (vanligvis mellom 2 og 3 prosent) av skyldig beløp på kortet, eller en fast sum på 2-400 kroner, avhengig av hvilket beløp som er størst.

Hvis du for eksempel har 50.000 kroner utestående på kredittkortet og prosentsatsen er på 3 prosent, så er minstebeløpet du betaler 1500 kroner. Har du derimot et veldig lavt skyldig beløp, for eksempel 1000 kroner, betaler du heller minimumsbeløpet, som typisk er fra 200 til 400 kroner.

Her er hvordan minstebeløpet blir beregnet hos noen av de største bankene som tilbyr kredittkort:

Så mye koster det deg å bare betale minstebeløpet på kredittkortfakturaen

Ved bare å foreta minimumsbetalingen, strukturerer du gjelden i långivers favør. Hvis du for eksempel har en gjennomsnittlig norsk kredittkortgjeld på 60.000 kroner med 23 prosent rente og bare foretar minimumsbetalingen, så vil det ta svimlende 15 år og 8 måneder å bli gjeldfri. Enda verre er at du må betale over 70.000 kroner i renter.

Men straks du betaler litt mer hver måned, begynner du å strukturere lånet til din fordel. Hvis du for eksempel i stedet velger å nedbetale lånet med 1500 kroner i måneden, så vil tilbakebetalingstiden krympes ned til 5 år og 4 måneder, og du trenger bare å betale litt over 40.000 kroner i renter.

Årsaken til at minstebeløpet på kredittkortfakturaen er så farlig, er at det aller meste går bort til å betale renter og svært lite til å betale ned på selve lånet (avdrag). På den måten kan rentekostnadene fortsette å rulle år inn og år ut, og fylle opp bankenes pengebinger.

Slik lures du av minstebeløpet på kredittkortfakturaen

Kredittkortgjeld er noe av den dyreste gjelden du kan ha. Med renter på over 20 prosent så blir det fort svært dyrt å låne penger. Dette er grunnen til at økonomieksperter anbefaler at du bør kvitte deg med denne gjelden så raskt som mulig.

Allikevel viser undersøkelser at en av fire med kredittkortgjeld i Norge kun betaler minimumsbeløpet på kredittkortfakturaen. Ytterligere 26 prosent betaler noe mer, men likevel ikke hele skyldig beløp.

Hva er det ved minstebeløpet som får oss til å miste vår økonomiske forstand? Kan det være et psykologisk triks?

I kognitiv psykologi har studier av såkalte bias fått stort gjennomslag, det vil si systematiske feil vi gjør når vi tar beslutninger fordi vi følger noen spesifikke tankemønstre. Én type bias kalles ankring, fordi man metaforisk kaster et anker ved et utgangspunkt som får for stor innflytelse på våre valg. Mennesker treffer nemlig ikke beslutninger i et vakuum, vi gjør vurderinger ut i fra den konteksten vi befinner oss i.

Dette er noe som dyktige selgere lenge intuitiv har brukt. For eksempel ved å sette en kunstig høy pris på et produkt, for å få alle de andre til å virke billige.

Ifølge forskning kan minimumsbetalingen være et slikt anker. I et eksperiment med virkelige kredittkort-brukere viste det seg at de brukerne (36 prosent) som betalte mer enn minstebeløpet, men mindre enn hele saldoen, lot seg sterkt påvirke av minstebeløpets størrelse. Hvis minstebeløpet var satt lavt, betalte de også inn mindre. Hvis minstebeløpet derimot var høyt, betalte de inn mer.

Selv om minstebeløpet økonomisk og rasjonelt ikke burde ha hatt noen påvirkning på hvor mye de betalte, ble likevel mange styrt av det.

Slik kommer du deg ut av den psykologiske fella

Hva er så løsningen? Ifølge kognitiv psykologi kommer du deg deg ut av ankring-biasen ved å bruke et annet sammenligningsgrunnlag. Det var nettopp det som skjedde i et annet eksperiment. Når det ikke ble oppgitt noen minimumsbetaling på fakturaen, økte personene i studien sine innbetalinger med over 70 prosent.

Det er selvsagt andre forklaringer på hvorfor mange velger å bare betale minstebeløpet enn denne psykologi-forskningen. For eksempel er det mange som ikke forstår kostnadene ved å ta opp gjeld, altså en type økonomisk analfabetisme. En god del misoppfatter dessuten minstebeløpet som et råd fra banken. Men bias-forskningen viser også at det kan ha en psykologisk forklaring, det kan subtilt holde deg i gjeld for lang tid.

Dette skal stå på fakturaen

Myndigheter verden over har begynt å forstå minimumsbeløpet på kredittkortfakturaens betydning for størrelsen på befolkningens kredittkortgjeld, og mange har derfor innført reguleringer.

I Norge har Finanstilsynet i retningslinjer slått fast at hele den utestående gjelden må gjøres tydelig på fakturaen hver måned. Dette er for at kunden selv skal bli tvunget til å bestemme seg for om de ønsker å betale mindre enn den totale gjelden sin.

Her er Finanstilsynets kredittkort-regler:

• Det skal fremgå av fakturaen at kunden selv kan velge et annet og høyere beløp enn minimumsbeløpet.
• På alle fakturasystemer skal fakturaens beløpsfelt være blankt, eller angi kundens totalt utestående kredittbeløp.
• Opplysningene i kontoutskriften skal gis på fakturaen eller i et vedlegg til fakturaen. Opplysningene skal gis månedlig og skal være godt synlige.
• Kunden må alltid gis tilbud om å inngå avtale om fakturering av totalt utestående kreditt.
• Avtalegiro bør bare benyttes hvis kunden har valgt å få fakturert totalt utestående kreditt.
• Alle fakturaer hvor kunden har utestående kreditt, bør inneholde en tabell som viser kostnadene ved ulike betalingsløsninger.

Men fordi det ikke er i lovs form, er det fortsatt mange banker som ikke følger retningslinjene. En stor kredittkort-aktør som Bank Norwegian sender for eksempel fortsatt ut fakturaer der minstebeløpet er fylt ut i beløpsfeltet. Resultatet er kanskje at mange kunder nedbetaler lånet senere enn de ellers ville ha gjort.

Finanstilsynet kan imidlertid snart begynne å bøtelegge disse bankene. For Finansdepartementet behandler i disse dager en ny forskrift der Finanstilsynets retningslinjer stort sett er tatt inn i forskrifts form. Unntaket er punktet om hvilket beløp som skal stå på fakturaen. Her sier forskriften at beløpsfeltet skal vise samlet utestående kreditt, og altså ikke lenger kunne være blankt.

Kom deg ut av kredittkortfellen

Bankene beregner ikke minstebeløpet på kredittkortfakturaen for å hjelpe deg med å bli gjeldfri. Snarere er det i deres interesse å sette minimumsbeløpet så lavt at de holder deg i gjeld lengst mulig. På den måten fylles bankenes pengebinger. Den eneste grunnen til at du må betale minstebeløpet i det hele tatt er for at bankene skal få dekket rentekostnadene sine, og for at de skal være sikre på at du fortsatt betaler ditt lån i tide.

Her er fem tips for hvordan du kommer deg ut av kredittkortfellen:

• Betal mer enn minimumsbeløpet på kredittkortfakturaen. Lånebeløpet er kanskje lavt, men med høy rente blir du «aldri» ferdig med det hvis du bare betaler minstebeløpet. Betal i stedet maksimalt av hva du klarer. Du vil bli overrasket over hvor raskt kredittkortgjelden forsvinner, hvis du bare betaler noen hundrelapper ekstra hver måned.
• Stopp å bruke kredittkortet til alt er nedbetalt. I stedet for at lånebeløpet vokser, vil det reduseres. Selv om det skulle gå sakte. Du kan til og med la alle kort ligge hjemme, slik at du kun bruker pengene du har i lommeboken. Da får du en bedre følelse med hvor mye du bruker.
• Vurder et annet lån. Sjekk om du kan refinansiere lånet med såkalt boligkreditt eller forbrukslån. På den måten vil du få gjelden inn i en nedbetalings-struktur, samtidig som du sannsynligvis vil få en lavere rente.
• Kutt dine daglige utgifter. Selv om du bare sparer til du har nedbetalt kredittkortgjelden, så vil det gjøre en stor forskjell for din privatøkonomi. Hvem vet, kanskje utvikler det seg til en god vane.
• Sett opp en nedbetalingsplan. Gjør som Egon Olson, ha en plan for hvordan du skal betale det du skylder på kredittkortet.

Å betale mer enn det månedlige minimumet, vil gjøre deg gjeldfri raskere, spare deg for betydelige rentekostnader og gjøre deg mer økonomisk uavhengig. Ikke la bankene lure fra deg dine hardt opptjente penger ved bare å betale minstebeløpet på kredittkortfakturaen.

Kilder:

The Cost of Anchoring on Credit-Card Minimum Repayments

http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1111/j.1467-9280.2008.02255.x

Finanstilsynets retningslinjer for å fakturere kredittkort

https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/rundskriv/2016/retningslinjer-for-a-fakturere-kredittkort/