Dersom du har stabil inntekt og god kreditthistorikk er sannsynligheten stor for at du har mottatt reklame eller tilbud om å skaffe deg et kredittkort. Kanskje har du et eller flere også. For mange forbrukere er kredittkort en gunstig finansieringsløsning i hverdagen. Men dessverre viser den nasjonale usikrede husholdningsgjelden i Norge at det kanskje er for lett å skaffe seg kredittkort i dag.
Situasjonen på det norske kredittkortmarkedet
Kredittkort er en forholdsvis ny oppfinnelse sett i et globalt finansielt perspektiv – og i Norge har ikke tilbudet eksistert i mer enn noen få tiår. Allikevel har kredittkortmarkedet gjennomgått en kraftig vekst i løpet av en kort periode, med mange nye tilbydere, generelt offensiv markedsføring og en enorm økning i antall kredittkort blant befolkningen.
Samtidig står Norge også i en situasjon der regjeringen og andre regulatoriske enheter forsøker å få bukt med den stadig økende usikrede husholdningsgjelden. Ettersom forbrukerne skaffer seg flere og flere kredittkort blir husholdninger i større grad sittende med gjeld de ikke har kapasitet til å håndtere.
Det er ikke til å stikke under stol at det ligger mye penger i kredittkortmarkedet for kredittyterne. Kredittkort tilbys med skyhøye effektive renter og dersom kortholder ikke får betalt for seg håver banken inn med inntekter. Det er også vanskelig å kvitte seg med kredittkortgjelden, da betalingsutsettelse gjør det mulig å skyve den foran seg. Som betyr enda flere inntekter til banken.
Selv om markedsføringen i henhold til finansavtaleloven ikke skal være misledende har Forbrukerombudet flere ganger slått alarm om kulturen for kredittkort-markedsføring i Norge. Samtidig bruker kredittkortselskapene enorme summer nettopp på markedsføring av produktene sine, gjerne med fokus på hvor raskt man kan få innvilget kreditten.
Markedsføring av kredittkort: Hva er lov og hva er ikke lov?
I paragraf 46 av finansavtaleloven står det at enhver form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysninger om:
- kredittkostnadene (herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil) – dette gjelder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkunden skal betale i forbindelse med kreditten
- samlet kredittbeløp
- kredittavtalens løpetid
- (kontantprisen og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling dersom det er tale om kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse)
- totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsbetalinger
- (en eventuell forpliktelse for kredittkunden til å inngå avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom kostnadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes på forhånd)
Denne informasjonen skal gis til forbrukeren på en tydelig måte i form av ‘et representativt eksempel’. Det er de tre første og den femte opplysningen som er mest relevante når man skal vurdere markedsføring av de aller fleste kredittkort på det norske markedet.
Den største utfordringen med hensyn til lovtolkning om markedsføring av kredittkort er nettopp tolkningsaspektet. Det finnes ingen helt spesifikke og tydelige retningslinjer for akkurat hvordan en annonse for kredittkort må se ut. I 2015 ble eksempelvis Bank Norwegian innklaget til Markedsrådet av Forbrukerombudet på bakgrunn av ‘lovstridige annonser’. Her ble kredittyteren frikjent, i en sak som i stor grad handlet om skjønn og vurdering av lovverket.
Det er heller ingen tvil om at kredittkortselskapene er interesserte i å tiltrekke seg nye kunder. Mange trekker et skille mellom kredittyterne som betaler for annonseplass på Google og de som ikke gjør det. Søker man på ‘kredittkort’ i søkemotoren finner man annonser fra både Santander Consumer Bank og Bank Norwegian.
Og dersom man tar en rask titt på Google Adwords, hvor man betaler for disse reklamene, er det lett å se hvor kostbare de er. Estimert CPC (cost per click, kostnad per klikk) for nøkkelordet ‘kredittkort’ ligger på like under 70.000 kroner. Det er altså snakk om flere ti tusen kroner hver gang en bruker velger å trykke på annonsen. Dette er i henhold til regelverket – men reguleringsinstanser vil nok som oftest si at dette er en for aggressiv markedsføring av usikret kreditt.
Hva skjer egentlig når du søker om kredittkort?
Bankene er altså villige til å betale enorme beløper for å få deg som forbruker til å trykke på lenken deres. Men hva skjer så – dersom du bestemmer deg for å søke om et kredittkort? Det skal jo ikke være enkelt å få innvilget kreditt (som i praksis er et usikret lån), og kredittyterne skryter av strenge rutiner for det som kalles for kredittsjekk.
Når du sender inn søknaden din gjennomgår den teknisk sett fem steg. Disse er*:
- Fullmakt til uthenting av kredittopplysninger (deg)
- Uthenting av kredittopplysninger (kredittyter/kredittopplysningsbyrå)
- Test mot absolutte regler (kredittyter)
- Test mot kredittscore (kredittyter)
- Test mot budsjett (kredittyter)
*Basert på opplysninger fra Bank Norwegian
Den første delen av søknaden er det du som gjennomfører, både ved å fylle ut personopplysningene dine og å si ja til en kredittvurdering. Kredittyter, altså banken, må alltid be deg om lov før de kan uthente disse fra et kredittopplysningsbyrå.
Ved å si ja til denne informasjonsuthentingen videresendes informasjon om deg (fødsels- og personnummer) fra banken til kredittopplysningsbyrået. Dette er byråer som Bisnode eller Experian, som vil sende informasjon om inntekt, skatt, betalingsanmerkninger og deres vurdering av kundens kredittscore tilbake til kredittyter.
Dette bruker deretter banken til å gjennomføre sine tre tester. Informasjonen din testes mot absolutte regler, som alder eller betalingsanmerkning. Deretter vil det gjøres en beregning av søknaden din opp mot kredittscore. Avslutningsvis ser banken på budsjettet ditt, som vil avgjøre kredittramme og eventuelt avslag.
Men vær oppmerksom på at alt dette foregår som en helt automatisert prosess. Det er altså ingen saksbehandler som faktisk ser over kredittkortsøknaden din. Informasjonen kjøres gjennom noen algoritmer og du får svar i løpet av sekunder.
Hvilke faktorer vurderes som del av kredittsjekken?
Kredittsjekken til bankene er til for å sikre at personer som ikke har den økonomiske kapasiteten nødvendig ikke skal få innvilget usikret kreditt. Derfor er det flere forskjellige faktorer som brukes for å skape et vurderingsgrunnlag. Disse baserer seg på Finanstilsynets retningslinjer for ytelse av kreditt.
Absolutte faktorer
Det er visse ting ingen norske kredittytere vil akseptere. Dette avhenger fra selskap til selskap, men disse tingene kalles for absolutte regler, eller absolutte faktorer. Alder er en slik faktor. Det finnes imidlertid flere kredittkort på markedet med lavest mulig aldersgrense, som er myndig alder, altså 18 år.
Den andre absolutte faktoren du vil møte på som kredittkortsøker er eksisterende betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Banken forsøker å gjøre rede for om du kan administrere kredittkortet ditt på en forsvarlig måte. Økonomiske heftelser fra tidligere kontraktsforhold vil ikke aksepteres.
Inntekt, gjeld og din privatøkonomi
Budsjett er en viktig faktor når kredittkortsøknaden din kjøres gjennom bankens algoritmer. Her er det snakk om inntektsnivået ditt, eksisterende gjeld og privatøkonomien din for øvrig. Alle kredittkortavtaler skal kunne forsvares fra bankens side og dermed må det gjøres en vurdering av din reelle betalingsevne. Derfor må du eksempelvis regne med en lavere kredittramme dersom du har lav lønn, er selvstendig næringsdrivende eller har mye gjeld.
Hvorfor er kredittscore så viktig?
Tenk på kredittscore som karakteren du får på en prøve, eller poengsummen du får på en test. Kredittscore er den økonomiske motparten, som sier noe om hvordan du ligger an med hensyn til penger. Både kredittopplysningsbyråene og bankene utarbeider en kredittscore på deg. Disse sammenlignes for å fastsette hvilken kredittramme du kan få – og om du kan få kredittkort i det hele tatt.
Burde det være lett å skaffe seg kredittkort?
Selv om en kredittkortsøknad gjennomgår mange kontrollpunkter kan man allikevel stille seg selv spørsmålet om det er for enkelt å skaffe seg kredittkort i dag. Det finnes ingen saksbehandlere som går gjennom søknaden din. Videre har vi heller ikke hatt et fungerende gjeldsregister i Norge før helt nylig; som betyr at folk kan skaffe seg enormt mye kreditt.
For mange forbrukere er kredittkort et nyttig verktøy i hverdagen. Det gir deg oversikt over forbruket i privatøkonomien. Videre kan det gi gode fordeler, og er spesielt gunstig når man skal på reise utenfor Norges landegrenser. Men kredittkort har også den store baksiden at man potensielt kan bli sittende med all kreditten sin i gjeld.
Dette betaler man skyhøy rente på; og stadig flere forbrukere velger å ta opp et forbrukslån for å få bukt med kredittkortgjelden. Et forbrukslån er noe mer strukturert enn kredittkortgjeld, som man kan utsette over lang tid. Allikevel skal man ikke glemme at dette fortsatt er usikret gjeld. Forbrukerne blir svært sårbare når de sitter med gjeld som kun er sikret i inntekten deres.
Litt av bakgrunnen til at så mange instanser slår alarm er nettopp den automatiserte prosessen bak kredittkortsøknader. Det er blitt så enkelt, og vanlig, å skaffe seg flere hundre tusen kroner i kreditt, at nesten ingen tenker over det lenger. Kombineres dette med dårlige forbruksvaner er veien til kredittkortgjeld kort.
Derfor er det viktig at du som forbruker i alle fall er klar over hvor enkelt det er å få tak i kreditt. Så lenge du har økonomien din noenlunde på stell og har en grei inntekt tar det ikke mer enn noen få tastetrykk. Du kan velge å søke hos flere tilbydere, og sannsynligheten er stor for at du vil få innvilget alle kortene du søker om.
Viktige ting å huske på når du skal søke om og bruke kredittkort
Som nevnt tidligere: Dersom du er en forsvarlig forbruker kan du få mye ut av et kredittkort. Men det er flere tommelfingerregler å holde seg til som vil gjøre det enklere å unngå kredittkortgjeld. Dette er både i forbindelse med søknadsprosessen og selve bruken av kredittkortet.
Når du skal søke om kredittkort er det spesielt tre ting du bør huske på:
- Hvordan ser budsjettet for privatøkonomien din ut?
- Hvor stabil er inntekten din?
- Hvor mye kreditt er det forsvarlig for deg å ha tilgang på?
Hvis du ikke aner hvordan privatøkonomien din ser ut bør du sannsynligvis vente litt med å skaffe deg kredittkort. Å være en forsvarlig forbruker her handler i bunn og grunn om å ha styr på forbruket sitt. Så lenge du har det bør det være en enkel sak for deg å unngå store og uventede kredittkortregninger.
Inntektsnivået ditt er også svært viktig, og da er det spesielt med tanke på hvor stabilt dette er. Husk på at kredittrammen din er sikret ene og alene i inntekten din. Det betyr at dersom du mister inntekten eller får den redusert kan det bli vanskelig for deg å innfri kredittkortgjelden.
Du bør til sist tenke litt gjennom hvor mye kredittramme du egentlig bør søke om. Her er en grei tommelfingerregel at du aldri bør ha mer i tilgjengelig kreditt enn du har i egenkapital. Kredittkortgjeld skal man holde seg unna; det er altså bedre å ta av sparepengene sine enn å bli sittende med gjeld på kredittkortet. Derfor bør du ha denne kapitalen på bok.
Når det kommer til forbruket ditt er det lurt å følge disse reglene:
- Ikke bruk kredittkortet til spontanhandel (hold deg til mathandel, planlagt forbruk, ferier eller lignende)
- Lag en egen budsjettpost for kredittkortet så du alltid vet hvor mye du står i minus
- Husk på at du låner penger hver gang du drar kredittkortet – det er lurt å være bevisst på at dette er noe helt annet enn debetkortet ditt
Hvor mye sitter nordmenn med i kredittkortgjeld?
Men hvor stort er egentlig problemet med kredittkortgjeld? Det korte svaret er: Veldig mye større enn man skulle trodd i en nasjonaløkonomi som Norges. Kredittkortgjeld utgjør cirka 50% av all usikret gjeld i landet, altså den gjelden som ikke har noen annen sikring enn privatøkonomien til husholdningene.
I totalbeløp er dette snakk om rundt 50 milliarder kroner. Bare småmat dersom man sammenligner med eksempelvis boliglånmarkedet. Men lånetrenden har økt kraftig de siste årene, og det er negativt for den økonomiske utviklingen i Norge.
Gjeld skal helst ikke være usikret – i alle fall ikke som en regel. Dersom det forekommer en renteøkning, økonomisk nedgang, eller en annen stor økonomisk endring blir husholdningene svært sårbare. Det vil bli utfordrende å betale for seg, som betyr at med mye usikret gjeld blir nasjonaløkonomien ustabil.
På bakgrunn av dette er det altså grunn til å vurdere om det er en god ting at usikret kreditt er såpass enkelt å skaffe seg. For deg som forbruker er risikoen stor; for kredittyter er potensialet for inntekter på ditt forbruk også stort. Dersom du skal søke om og skaffe deg et kredittkort er det viktig at du tenker forsvarlig fra dag én, og unngår en større kredittramme enn du klarer å håndtere på en god måte.
—
Kilder
Veiledning til finansavtaleloven paragraf 46 – krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/veiledning-finansavtaleloven-§-46-krav-opplysninger-markedsforing-lan-kreditt
Banksjef forsvarer praksis som Forbrukerombudet vil forby https://e24.no/privat/forbrukerombudet/har-du-opplevd-aggressiv-kredittkort-reklame-banksjef-forsvarer-praksis-som-forbrukerombudet-vil-forby/23563701
– Storbankene markedsfører kredittkort og forbrukslån aggressivt https://e24.no/privat/dnb/kunnskapsministeren-om-ungdomsgjeld-bankene-boer-gaa-i-seg-selv/23562386
Markedsføring av kredittkort og forbrukslån https://www.finansnorge.no/contentassets/43027ea11f4a4741a68b5676046409f9/markedsforing-av-kredittkort-og-forbrukslan-06.02.17.pdf
MR-2015-211: Bank Norwegian https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/markedsradets-vedtak/mr-sak-15211-bank-norwegian
Kapittel 3, Finansavtaleloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-06-25-46/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Personscore – Effektiviserer kredittvurderingen av privatpersoner https://www.bisnode.no/om-bisnode/hva-vi-gjor/vart-syn-pa-risiko-og-kreditt/personscore/
Gjeldsinformasjonsloven https://www.regjeringen.no/no/tema/forbruker/gjeldsinformasjonsloven/id2510537/
Internettbasert kredittsjekk med InfoWeb http://www.experian.no/smaa-bedrifter/kredittinformasjon-infoweb.html
Forskrift om kredittavtaler mv. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-05-07-654
