(SIDE2): Legen kom inn på rommet til Heidi på sykehuset, og lukket døra etter seg. Heidi tenkte «shit, det er dårlige nyheter». Strekken hun hadde i beinet, som hun hadde bøyd og tøyd, viste seg å være kreft. Hun husker legen sa at de hadde funnet en svulst. Hun husker at hun ville gråte, men fikk det ikke til.
- Det ble et sjokk. Mamma frøs lissom til.
Dette var dagen før nyttårsaften 2011. Heidi var 15 år gammel.
- Få fastleger vet om sarkomer
Heidi Houge er en 19 år gammel jente fra Asker.
Nå er hun akkurat ferdig med videregående, og har tatt et friår for å jobbe.
Sarkomer
Sarkomer er betegnelsen på en sammensatt gruppe ondartede svulster, og omfatter ulike svulster i fett, skjelett, muskulatur- og bindevev.
Utgjør cirka èn prosent av alle kreftsvulster.
I Norge diagnostiseres årlig cirka 160 bløtvevssarkomer og cirka 40 bensarkomer.
Vanlige symptomer er: vedvarende eller uvanlig smerter i en knokkel. Merkbar kul. Andre symptomer kan være hevelse eller ømhey, nedsatt kraft, prikking i armer eller ben og nedsatt allmenntilstand.
(kilde: Sarkomer.no/Kreftforeningen.no)
Hun forteller sin historie i forbindelse med at Radiumhospitalet arrangerer Den store kule dagen, som skal øke oppmerksomhet rundt sjeldne krefttyper som sarkom som rammer unge mennesker. Det kan virke som man bare har en strekkskade, men så kan det være en alvorlig, i verste fall dødelig sykdom. Få fastleger er klar over denne krefttypen, og det kan ta tid før man får behandling.
Da Heidi var 15 år, og fikk vondt i beinet trodde hun det bare var en strekk som ikke ville gi seg. På den tiden var hun svært aktiv innen idrett, og drev med både tennis, fotball og ridning.
Men så ble hun plutselig veldig slapp.
- Jeg var så slapp som jeg aldri hadde vært før. Så kunne jeg hvile i to dager, føle meg bedre og gå på skolen, men bli like dårlig igjen dagen etter. Jeg hadde heller ikke matlyst. Det var så rart, jeg pleide aldri å være syk, men så ble jeg plutselig så utrolig sliten.
I tillegg hadde Heidi en strekk i lysken. Trodde hun. 15-åringen tøyde og tøyde, men det gikk aldri bort.
- Pappa sa en dag til meg at jeg gikk veldig rart, at jeg haltet.
- Det ble et sjokk
På grunn av dårlig form, og strekken som ikke ga seg, gikk Heidi til fastlegen. Det ble tatt blodprøver og de fant høye CRP-verdier. Hun ble behandlet for virusinfeksjon. Så kom julen, men hun ble ikke bedre og følte seg like slapp. Siden fastlegen var stengt i julen, måtte Heidi til en annen lege.
- Den legen sa at hun trodde det ikke var noe galt, men jeg ble likevel sendt til Drammen sykehus for en ekstra kontroll. De bøyde også på beinet mitt, men det ville ikke bøye seg slik som det andre. Det ble tatt MR-undersøkelse, og da resultatet kom husker jeg hvordan legen kom inn i rommet mitt.
Fikk god prognoser
Heidi fikk beskjed om at hun hadde kreft dagen før nyttårsaften. På selve nyttårsaften tok hun flere prøver, og de fant ut at det ikke var spredning. I tillegg ble kreften oppdaget på et tidlig stadium, og hun kunne opereres. Prognosene var gode.
- Svulsten lå slik at det var mulig å operere. Og den reagerte på både stråling og cellegift. Ting er aldri likevel helt sikkert. Etter det ble livet mitt forandret. Jeg gikk fra å være en normal 15-åring som var sosial og med venner, til at alt handlet om sykehus og behandling. Jeg måtte passe på at jeg ikke fikk feber eller infeksjoner. Jeg husker legen sa at dette kom til å bli en hverdag, det å være på sykehus.
- Verre å miste bryn enn håret
Heidi begynte på cellegift. Fram og tilbake mellom sykehus og hjem, fra januar til mai. 22.mai ble hun operert.
- Det var en avansert operasjon. Etter den så hadde jeg to cellegiftkurer igjen, før stamcelletransplantasjon. Da var jeg isolert i flere uker. Immunforsvaret var dårlig og jeg var i dårlig form etter behandling. Det er jeg ennå, tre år senere. Legen har sagt at jeg må skynde meg sakte!
For Heidi forteller at det ikke var lett å komme tilbake til det sosiale livet. Hun mistet øyenbryn og vipper og gikk med parykk. Hun gruet seg til å miste håret, men det ble hun raskere vant til enn hun hadde trodd. Det var verre med vipper og bryn, og at ansiktsformen ble forandret.
- Det er ille å se seg selv i ettertid, å se hvor syk jeg så ut. Mange klager over bad hair day, men jeg hadde ikke hår, sier hun og ler.
Den store Kuledagen
- Arrangeres lørdag 12.september, på Akershus festning.
- Arrangeres for deg som har/har hatt sarkom og pårørende.
- Den store kuledagen er et samarbeidsprosjekt mellom pasientforeningen Sarkomer, Sarkomforum for sykepleie og fysioterapi ved OUS-Radiumhospitalet og Kompetansetjenesten for sarkom ved OUS-Radiumhospitalet.
- Målet er å spre informasjon om sarkomer, og opplyse om hvordan helsepersonell skal forholde seg til kuler og klumper de ikke vet hva er.
(Kilde: Sarkomer.no)
- Må ta de unges smerter alvorlig
I dag fungerer Heidi i en normal hverdag, med venner og jobb. Hun er frisk. Likevel skal hun inn til etterkontroll i syv år til. Hun har vært på kontroll i tre år, hver tredje måned. Nå sjekkes hun hver fjerde måned, deretter hver sjette. 19-åringen synes det er viktig å fortelle sin historie, fordi dette er en kreftform de færreste leger har hørt om, mener hun.
- Det er viktig at fastleger og fysioterapeuter tar det alvorlig når unge sier de har vondt. At de tar det seriøst om unge kommer inn med strekk eller smerter, sier hun og legger til:
- Kan jeg få si en ting til? Jeg vil gjerne få fram hvor fornøyd jeg er med det norske helsevesenet. Det er så mye negativt i media. Men for meg har legene, sykepleierne og fysioterapeutene gjort så mye fint for meg. Jeg føler jeg ble godt tatt vare på, og kan faktisk ringe dem ennå hvis jeg lurer på noe.