Catchphrasen «A vodka martini. Shaken, not stirred» er en setning de aller fleste menn i den vestlige verden har ytret til en bartender i et svakt øyeblikk de har følt seg som verdens kuleste agent, James Bond.

Det faktumet at de er ikledt den altfor trange konfirmasjonsdressen i et bryllup til en kusine de ikke kjenner, er ikke poenget.

Det er dressen, håret og Mazdaen som står trygt parkert utenfor som lager illusjonen om kanskje århundres mest ikoniske mann.

I noen sekunder er man James Bond.

For de aller fleste av oss er agentyrket bare en fjern fantasi man opplever hver gang man tar på seg den trange konfirmasjonsdressen, men for noen er livet som agent, eller etterretningsoperatør som det heter på norsk, hverdagen.

Så hvordan går man fram dersom man ønsker å bli Norges svar på James Bond eller Jason Bourne?

Søker på nett

Faktisk er svaret enklere enn man skulle tro.

Det er ingen mørke barer, overvåking av potensielle kandiateter på norske universiteter eller lapper med adressen til et hemmelig møte dersom man har vist seg verdig (selv om det sikkert forekommer rekruttering på denne måten også, ønsker vi å tro).

OK, så er det en rekke fysiske og mentale krav, samt en hel bråte med sikkerhetsklareringer, språktester, analyser og så videre, men selve veien til en hemmelig verden av dobbeltagenter, koder, oppdrag, heite damer (tror vi), kule biler (tror vi), våpen og trusseler mot Norge den gjengse mann i gata aldri får vite om virker ganske rett fram.

Som i 99 prosent av alle andre jobber i Norge begynner det hele med å sende inn en søknad, og selv ikke stillingsannonsen er ikke særlig hemmelig.

Dagens etterretningsorganisasjoner benytter seg nemlig av noe så kjedelig som stillingsannonser på internett.

Organisasjonenes egne nettsider, Finn.no, Nav.no og StepStone er bare noen av stedene man kan finne utlysninger som for eksempel søker etter «Etterretningsoperatører». Politiets sikkerhetstjeneste bruker til og med sin egen Facebook-side for å finne nye rekrutter.

Ja, Norges «hemmelige» etterretningsorgan er overraskende kjedelige.

Men før du begynner å lete opp stillingsannonser og sender inn bilde av deg selv i dress med en Omega-klokke på armen og en Vodka Martini i hånden, er det viktig å finne hvor du vil arbeide.

I Norge har man vi nemlig to hovedaktører innen etterretning, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og hærens Etterretningstjenesten (E-tjenesten).

PST fokuserer i hovedsak på etterretning innlands, mens E-tjenesten har ansvar for etterretning i utlandet.

Som det står på E-tjenestens hjemmesider:

«PST har ansvaret for å beskytte norske borgere og norske interesser og installasjoner mot trusler innenfor landets grenser, mens Etterretningstjenesten har ansvaret for å beskrive trusler mot norske interesser fra utenfor landets grenser».

Ingen ledige jobber

For øyeblikket ligger det ingen ledige stillinger ute på nett som «operatør» for verken PST eller E-tjenesten, men på forsvarets egne hjemmesider kan man se at E-tjeneste senest i begynnelsen av januar i år var på jakt etter nye rekrutter.

Selve jobben som etterretningsoperatør ville bestå av å «innhente informasjon til støtte for norske og allierte beslutningstakere», så her er det bare å håpe at internasjonale skurker og deres bedre halvdeler oppholder seg i Karibien eller andre eksotiske strøk.

Egenskapene en norsk agent må besitte er blant annet riktig motivasjon for arbeidet, robusthet, evne til sosial tilpasnings og psykisk stabilitet.

Ja, det er jo alltid greit å kunne holde hodet kaldt dersom man må desarmerer en atombombe.

Ellers kan vi nevne at du må ha fullført førstegangstjenesten, ha fylt 25 år og være norsk statsborger.

En rekke fysiske krav blir også listet opp.

Frykt dog ikke dersom du ikke klarer minstekravet på 25 push ups, 4 hang ups og 30 sit ups, samt å kunne løpe 3000 meter på under 14 minutter (husk at Jason Bourne alltid vet hvor langt han kan løpe i gitt høyde og vær før han blir sliten).

I dagens etterretningsverden er man på jakt etter alle typer personer med forskjellig bakgrunn, så om du ikke trives å jakte skurker med fantastiske skjulesteder, kan det alltids være plass for deg bak kontorpulten som etterretningsanalytiker.

Lønnen man tjener som 00Norge avhenger hva slags oppdrag man blir satt til å gjøre, men i en artikkel fra Aftenposten i 2012 regnet man seg fram til at en gift etterretningsoperatør med to barn som tjenestegjør i Afghanistan og har løytnants grad, vil ligge på rundt 720.000-750.000 kroner.

Da har Aftenposten selvfølgelig ikke regnet med alle fordelene som følger med yrket som luksusbiler, kredittkort uten maksgrense og pene jenter.

Forsvaret undstreker at jobben som etterretningsoperatør i utlandet kan være farlig:

«Det medfører alltid en viss risiko med å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. En av grunnene til at personellet selekteres grundig, er nettopp for å forvisse oss om at søkeren er mentalt og fysisk egnet til å gjennomføre utdannelsen og bli i stand til å utføre skarpe oppdrag på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte».

Vel, bare hold martinien min kald, så skal nok dette gå greit.

Etterretningsshøgskolen

Som enhver etterretningsorganisasjon med respekt for seg selv, har også Forsvaret opprettet sin egen agentskole, Forsvarets Etterretningshøgskole (FEH).

Side3 har forsøkt å komme i kontakt med noen i Etterretningstjenesten som kunne fortelle oss litt mer om hva som kreves for å bli agent i Norge, men det viste seg å være vanskelig.

Oberst Dag Aamoth i Forsvarssjefens pressetalsapparat er høflig og behjelpelig, men må dessverre skuffe oss i vår forespørsel om å få prate med sjefen for Forsvarets Etterretningshøyskole.

Som oberst Aamoth skriver i en e-post «er det vanskelig tematikk for høyskolen på den måten at det er vanskelig å gå inn på detaljer om kapasitet eller hvordan vi utvikler disse (operatørstudentene journ.anm.) uten å komme inn på informasjon som er gradert».

Vi ser den.

Er ikke akkurat tipp topp for din fremtidige karriere som hemmelig agent dersom du dukker opp i en reportasje på internett (selv terrorister bruker Google).

Heldigvis har Forsvarets egne hjemmesider mye nyttig informasjon som kan avsløre litt mer hva man blir trent opp i på Forsvarets Etterretningshøgskole.

Her kan unge og lovende rekrutter ta et treårig bachelorstudium i etterretning, og fanger områder som språk, militært lederskap, område- og etterretningsstudier. Spesielt språk blir det lagt vekt på, og på skolens hjemmesider står det at russisk og arabisk er definert som faste språk ved skolen.

Kravene for å komme inn på skolen begynner med «vanlige» Forsvarets opptak og seleksjon krav (FOS), hvor man går igjennom fysiske og psykologiske tester, intervjuer og ukeslang ledelsesøvelse i felt.

Blir man godkjent blir man flyttet til Etterretningshøgskolens base på Lutvann Leir i Oslo, hvor man de neste årene trenes innen en rekke forskjellige områder som militære ferdigheter, feltøvelser, kulturfag og etterretningskurs.

Etter skolen er ferdig blir man sendt på oppdrag i utlandet og man rett til å kalle seg selv «etterretningsopertør».

Eller agent Ola Nordmann om du vil.

(Kilder: Forsvaret.no, Wikipedia, PST, Aftenposten)