Gå til sidens hovedinnhold

Fantasidyr lever i virkeligheten

De fantastiske dyrene er ikke bare myter og fabler.

I oktober 2011 annonserte den amerikanske paleontologen Mark McMenamin at den mytiske kjempeblekkspruten kjent som krake, kan ha eksistert. Teorien er basert på studier av fossiler i Berlin-Ichthyosaur State Park i Nevada.

For mange kan en slik idé være på nivå med å hevde at sjøormen i Loch Ness eksisterer. På en annen side mener vitenskapen å vite at for 200 millioner år siden var det ikke dagens hvaler som var et av de mest imponerende synet i havet, men enorme fiskeøgler store som busser.

Det er funnet flere spor av de utdødde krypdyrene - Ichthyosauria, også i Norge, i Ramsafeltet på Andøya.

Men ifølge lektor Torfinn Ørmen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo trenger vi ikke å gå hundrede millioner av år tilbake for å finne utrolige vesner. Forskere mener mange slike dyr eksisterer i dag. Fagområdet heter kryptozoologi.

- Det trenger ikke være helt sinnssyke historier for at noe skal tilhøre kryptozoologien. Hva som er spektakulært, avgjøres jo bare av det vi er vant til å se, sier han til Forskning.no.

Okapien er kryptozoologiens mest berømte oppdagelse og beviset på at fantastiske skapninger kan eksistere.

Letet i 40 år

Ørmen forteller til Forskning at da europeerne tok med seg hester til Afrika på 1800-tallet, ble ikke de innfødte forbløfffet over synet av det store dyret. Noe de skulle ha blitt med tanke på at hester ikke eksisterte i Afrika.

Kunne det tenkes at pygmeene var vant til å se et dyr som lignet på hest? Men dette var jo midt i jungelen, og hester er jo ikke jungeldyr?

LES OGSÅ:

Den britiske guvernøren i Uganda, Sir Harry Johnston, var overbevist om at et slikt dyr eksisterte, og skal ha lett etter det i en halv mannsalder til mye latter fra Europa. I 1890 nevner den britiske journalisten Henry Morton Stanley en spesiell type esler i en bok fra 1890 om hans reiser på Kongo-elva. De innfødte kalte dyret for atti eller óapi.

Da Johnston reddet pygméer fra en tysk showarrangør på jakt etter objekter til en utstilling i Europa i 1899, fortalte pygmeene mer om dyret Stanley hadde nevnt i sin bok. Til slutt fant guvernøren et uvanlig kranium, og da viste det seg at han både hadde rett - og helt feil.

Det var riktignok et stort hestelignende dyr, men hest var det ikke. På grunnlag av kraniets oppbygging ble okapien klassifisert som en slektning til sjiraffen. I 1902 fikk dyret sitt vitenskapelige artsnavn Okapia johntoni.

Flere oppdagelser i vente?

Okapien er ikke det eneste fabelaktige dyret som er bekreftet å eksistere. Både kjempeblekksprut, fjellgorilla, nebbdyr og skilpadden Hoan Kiem ble tidligere avvist som fabler. I dag vet vi at de eksisterer.

Men hva med de mange historiene som ikke er bekreftet? Kryptozoologi kritiseres for å dyrke fabeldyr. Uansett hvor lite sannsynlig det er at det finnes en sjøorm i Loch Ness, en Bigfoot i Rocky Mountains, eller en dinosaur i Afrika, finnes det alltid noen som aldri vil gi opp å tro på dem.

Et eksempel på et uløst problem er historien om Mokele-mbembe som skal leve i jungelen i Kongo. Er det et reelt vesen, er det en utdødd plesiosaurus, eller er det en ny art av neshorn med lang hals? Eller, er det bare en myte?

I Discovery Channels dokumentar «Congo» fra 2001, hevder mange av de innfødte at bilder av et neshorn er Mokèlé-mbèmbé.

En rekke ekspedisjoner er iverksatt for å finne dette dyret, men alle har vært mislykket. Enkelte jaktlag har hevdet at har hatt nærkontakt, men ingen har klart å bevise at Mokèlé-mbèmbé eksisterer. Det eneste beviset vi har - enn så lenge - er sagnet som ikke vil dø ...

Et annet sagn som ikke vil dø, er historien om sjøuhyret i Loch Ness. Men kan det være hold i dette da? Ørmen er ikke i tvil.

- Loch Ness-myten er jo avkreftet i det vide og det brede, men det vil alltid være noen konspirasjonsteoretikere som tviholder på sin forklaring, sier Ørmen til Forskning.no.

Han har en forklaring på mange av de bildene som er tatt av «uhyret» opp gjennom. Ett av bildene ser for eksempel ut til å være en brugde, mens en annen kan være en grindhval.

- Så kan man jo spørre seg om hva en hai og en hval gjør i en innlandssjø, men det er fortsatt en mer sannsynlig forklaring enn en dinosaur, sier han.

Har de endelig funnet yetien?

En annen udødelig myte er den om yetien, eller den avskyelige snømannen. Så sent som høsten 2011 hevdet russiske myndigheter at de hadde «uomtvistelig bevis» for at yetien eksisterer - og lever i Sibir.

Avfeier kritikken

Myndighetene på sin side avfeier kritikken, og hevder at det er 95-100 prosent sikkert at det eksisterer en yeti i området, nærmere bestemt på høylandet Sjoria sør i Sibir, øst for Altajfjellene.

Teamet som fant sporene er på sin side mindre bastante i sine uttalelser, og understreker at de venter på resultatene av DNA-prøver før de vil fastslå noe sikkert, skriver avisen.

Yeti eller «den avskyelige snømannen» er ifølge Wikipedia, en stor, apelignende, kryptozoologisk skapning som flere ganger tidligere er påstått å ha blitt sett i Himalayas regioner Tibet og Nepal. Lignende beretninger finnes også i Bhutan og da kalles snømannen Dremo.

Rapporteres om jevnlig

Rapporter om folk som påstår å ha sett en yeti eller sporene av dem, dukker opp med jevne mellom. I 2008 knispet en gruppe med japanske eventyrere bildet nedenfor, og hevdet det var fra en «avskyelig snømann».

Gruppen har ved tre anledninger forsøkt å spore opp vesenet.

- Fotsporene er cirka 20 centimeter lange og så ut til å være menneskelige, sa Yoshiteru Takahashi, som ledet gruppen Yeti Project Japan, til nyhetsbyrået AFP i Katmandu den gang.

Gruppen på åtte medlemmer tilbrakte 42 dager i Himalaya på fjelltoppen Dhaulagiri, som strekker seg 7661 meter over havet, hvor de angivelig gjorde flere observasjoner av fotspor til Den avskyelige snømann under tidligere ekspedisjoner.

De japanske eventyrerne mislyktes med å gjennomføre hovedmålet, som var å fange opp det apelignende dyret på film, men Takahashi hevdet at fotsporene er bevis nok på at skapningen eksisterer.

- Jeg og de andre gruppemedlemmene har reist til Himalaya i flere år, og vi klarer å gjenkjenne spor etter bjørn, hjort, ulv og snøleopard, men disse sporene tilhørte ingen av dem. Vi er overbevist om at dette er virkelig. Fotsporene og historiene til lokalbefolkningen gjør oss sikre på at dette ikke er innbilt, sa han.

Kilder: Forskning.no, Wikipedia, Daily Mail

Kommentarer til denne saken