RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi må kunne snakke om innvandring uten å gå i skyttergravene

BERØRINGSANGST: Arild Dahl mener vi må begynne å snakke om fremmedfrykten på en ny og mer åpen måte.
BERØRINGSANGST: Arild Dahl mener vi må begynne å snakke om fremmedfrykten på en ny og mer åpen måte. Foto: Paul Weaver, Mediehuset Nettavisen
Sist oppdatert:
Med «Berøringsangst» har Arild Dahl begått sin første bok på 11 år.

(Kultur): «Berøringsangst» handler om middelaldrende Helene som en dag opplever at datteren Elise vil gifte seg med en strengt praktiserende muslimsk mann.

Helene, som alltid har sett på seg selv som åpen og inkluderende, møter plutselig frykten og fordommer hun ikke trodde at hun hadde. Og hun får store problemer med å forstå og ikke minst godta datterens valg.

Har hun ikke nettopp oppdratt henne til å gjøre egne, frie valg? Men det var ikke dette Helene ville for henne.

- Har endret meg selv

«Berøringsangst» er forfatter Arild Dahls første bok på 11 år og hans første på eget forlag, kalt Blister forlag AS.

- Ja, boken har et personlig utgangspunkt. Det har skjedd store endringer i det norske samfunnet. Det ene kom med olje og gass, og det andre er innvandringen. Boken er mange måter et uttrykk for at jeg har endret meg selv. Jeg har selv følt at jeg har lukket øynene for de negative sidene ved innvandringen, sier Arild Dahl til Nettavisen.

Dahl mener innvandringsdebatten her til lands er veldig polarisert.

-Det må gå an å ha en mer edruelig tilnærming til dette temaet. Hver gang det kommer opp, så hopper vi i hver vår skyttergrav. Jeg har i likhet med hovedpersonen Helene vært veldig positiv til innvandring og det flerkulturelle, men jeg tror ikke jeg er den eneste som har reflektert over det Helene opplever, sier han.


- Venner jeg ikke vil ha

Dahl er klar over at «Berøringsangst» er en roman som vil provosere og kanskje til og med få folk til å føle ubehag.

-Kanskje får jeg noen venner jeg ikke vil ha, sier han.

Men han mener at litteraturen i liten grad har tatt for seg det norske, tvilende blikket på innvandringen Norge har hatt.

- «Berøringsangst» er en roman og ingen kjempelang saksartikkel. Dette er mer enn mor-datter-historie. Helene har kanskje kjørt seg inn på et sidespor i sitt eget liv. Jeg har fått veldig mange ulike reaksjoner på boken, og uten å avsløre noe – det alle kommenterer er slutten.

For Dahl var det viktig at Helene fremstår som en troverdig person. Selv oppfatter han henne som litt «vel kantet» som han sier. Men funderingene hun gjør, er en tankeprosess han kan kjenne seg igjen i.

- Ingen sakprosatekst

Arild Dahl har tidligere gitt ut 15 bøker, både innen voksen- og barne og ungdomssjangeren. Men sier selv at han gikk litt lei etter siste bok «Montana», som ble en kritikersuksess. Siden har han blant annet vært lærer på Skrivekunstakademiet i Bergen. Men han er klar på at han mener at litteraturen bør stille ubehagelige spørsmål, som «Berøringsangst» gjør.

- Romanen er et av få steder der alt er filtrert gjennom et menneskesinn. Sakprosa holder en slags avstand til sitt tema. For meg var spørsmålet om jeg skulle gå inn i denne «touchy» problematikken. Og jeg valgte å gjøre det så intimt som mulig, med et bittelite drama som er usynlig for alle andre, men som er svært for de tre som er involvert, nemlig Helene, datteren Elise og den kommende svigersønnen Mohammad.

Han er spent på videre mottakelse.

- Forfatteren skriver jo bare 50 prosent av boka, leseren skriver resten. Du vet ikke alltid hvordan en roman blir lest. Det er mange som frykter innvandringen og nærværet av Islam. De bør ikke kalles rasister av den grunn. Det bør være et rom i midten der man kan snakke om fordommene som finnes. Jeg vil ikke at alle skal være enige med meg, men jeg synes det er påfallende at denne romanen ikke er skrevet før, sier Arild Dahl.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere