Gå til sidens hovedinnhold

Førti års klipp på Løkka

Etter nesten førti år med egen frisør- salong på Løkka legger frisørmester Grete Jørgensen ned saksa. Trofaste kunder har gitt henne mer enn bare penger i kassa. Jeg kunne skrevet bok, sier hun.

GRÜNERLØKKA: Nylig ble en av de faste kundene mine lagt inn på sykehus, og jeg var den første som fikk vite det. Hun var så bekymret for hvem som skulle gre henne nå, ler frisørmester Grete Jørgensen.
Helt siden 1969 har hun eid og drevet Gretes salong i Grüners gate 1, og noen av hennes trofaste kunder er innom hver eneste uke.
Du vet disse fine fruene, de grer seg ikke selv. Så da gjør jeg det da. Før var det veldig mange, men nå har jeg vel bare fem igjen, sier hun.

Vannet gikk

Grete Jørgensen har aldri angret på sitt yrkesvalg. Likevel var det ikke en enorm interesse for hår, frisering og styling som gjorde at hun ble frisør.
Det var egentlig helt tilfeldig. Jeg visste ikke hva jeg ville, så min mor bare puttet meg inn på yrkesskolen. Jeg var 15 år, og egentlig for ung, så jeg måtte bli testet om jeg passet i faget, og det gjorde jeg tydeligvis. Da jeg var 19 tok jeg svennebrevet, og to år senere, da jeg var 21 var jeg ferdig frisørmester, sier Grete.
Siden hun giftet seg på 60-tallet har hun bodd sammen med mann og etterhvert barn i etasjene over frisørsalongen. Bygården er i familiens eie, og enda husker Grete de første ukene på jobb i egen salong.
Jeg husker det veldig godt. Det var i mai 1969, og jeg var høygravid. Etter bare noen uker ble sønnen min født, jeg var faktisk på jobb til rett før. Jeg sto og snakket med en kunde og vannet hadde gått. Men kunden var så skravlesyk, så hun ville aldri gå, ler Grete.

Tuppering er best

Etter 38 år med egen frisørsalong, og enda lenger tid som frisørmester, har Grete Jørgensen sett de fleste frisyrer og hårmoter.
Jeg liker best tuperingen, jeg. På 60-tallet skulle jo håret tuperes opp veldig, og damer puttet alt mulig rart inn i håret for å få det så stort som mulig. Jeg har sendt flere kunder til legevakten jeg, for jeg fant lus, sier hun.
Også var det jo 80-tallet da. Med permanent. Alle skulle ha permanent og med lang pannelugg som skulle danderes opp, sier Grete og gestikulerer med armene for å vise den etterhvert så berømte "sleiken" alle jenter av 80-tallet minnes med skrekkblandet fryd.
Jeg husker at datteren min også hadde både luggen og permanenten. Men nå er jo faktisk krøllene på vei inn igjen. Eller bølger da, man skal rulle opp håret på store ruller. Jeg synes det er kjempefint, vi må lære oss å bli mer feminine, sier Grete, som også har pyntet et stort antall bruder opp gjennom årene.
Før hadde jeg en brud hver eneste lørdag. Og jeg fulgte dem helt til kirken, for å dandere kjolen og sørge for at alt så bra ut. Det var utrolig spennende, sier frisørmesteren som har mer yrkesstolthet enn de fleste.

Yrkesstolthet

Hemmeligheten bak en god frisør ligger nemlig ikke bare i å klippe hår i følge frisørmesteren. Helhetsinntrykket av både salongen og den som klipper er viktig.
Jeg er nok litt pirkete, men det er veldig viktig for meg at det skal være ryddig og rent her i salongen, og at frisøren skal være ren og pen og delikat. Jeg har vært i noen av disse nye billig-frisørene den siste tiden for å prøve å selge utstyr, og det ser jo ikke ut der. Det lå lag med møkk der, sier Grete, som uten tvil setter renhold og hygiene i høysetet.
Man kan ikke akkurat komme rett fra en fyllekule i denne jobben, sier hun spøkefullt, men legger til at det er viktig å sette yrke sitt høyt.
Disse frisørene som tar hundre kroner for å klippe. De regner jeg egentlig ikke som frisører, de har lært seg en klipp og derfor kan de holde det så billig. Det er veldig synd at de får drive sånn, de har ikke mye yrkesstolthet, sier hun.

Blir kaffeskole

Når Grete Jørgensen om kort tid stenger døra til Gretes salong for godt, er det ikke uten et visst vemod, også for kundene.
Jeg har gått her i over 20 år. Det var egentlig datteren min som begynte her og som tok meg med, og siden har jeg vært her. Det er ikke alle som kan klippe vet du, men Grete kan klippe, sier Inger-Marie Gundersen, som hver 6. uke kommer fra Rasta til Grünerløkka for farge og klipp.
Det er veldig hyggelig med de faste kundene, noen av dem kjenner jo nesten barna mine bedre enn meg, sier Grete Jørgensen, som riktignok ikke er helt klar for noen pensjonisttilværelse enda.
Jeg skal jobbe på Can Cam i Markveien. Det blir veldig rart å komme på et nytt sted, men jeg håper jo at kundene mine følger med meg ned dit, sier hun.
Og i lokalet i Grüners gate 1? Der overtar en mester etter en annen. I juni åpner nemlig verdensmester i baristakunst, Tim Wendelbo, Norges aller første kaffeskole der.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis