RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Gaute Heivoll omtaler drapstrussel i ny bok

BIOGRAFISK TILSNITT: Gaute Heivoll skildrer i sin nye bok Øksa og ishavet hvordan det var å motta en drapstrussel.
BIOGRAFISK TILSNITT: Gaute Heivoll skildrer i sin nye bok Øksa og ishavet hvordan det var å motta en drapstrussel. Foto: Jon Olav Nesvold (NTB Tema)
«Det hele var over på kanskje tretti sekunder», skriver Gaute Heivoll i novellen «Brev til min morder». «Etterpå var jeg svært forvirret».

(Kultur): Det er en situasjon hvor han selv ble drapstruet, som Gaute Heivoll skildrer i novellen i sin nye novellesamling «Øksa og ishavet».

«I november 2010 fikk jeg min første drapstrussel», starter Heivoll.

Deretter beskriver han kort og presist hvordan trusselen ble fremsatt, «den nesten vennlige tonen som preget samtalen» og hans egne følelser i tiden som fulgte.

Til NTB sier Heivoll at novellen har et klart selvbiografisk tilsnitt.

– Ja, jeg fikk en drapstrussel etter utgivelsen av «Før jeg brenner ned». Det var en diffus trussel, men det er helt reelt at den ble fremsatt. Nå har jeg valgt å omtale trusselen i en fiksjonstekst, sier Heivoll.

Taus

Forfatteren som blant annet fikk Brageprisen for «Før jeg brenner ned», blir taus når vi spør mer rundt hvem det var som truet ham, om trusselen ble anmeldt, og hvordan Heivoll håndterte trusselen i det virkelige livet?

– Det jeg vil si om trusselen står i novellen. Der har jeg forsøkt å skildre følelsene en slik trussel vekker. Først vantro, så sinne og så redsel for hva som egentlig ligger i en slik trussel, sier han.

I novellen sier den ukjente mannen til forfatteren at han videreformidler et budskap fra en bekjent som ønsker forfatterens hode på et fat.

«Og at det skyldtes min siste roman, den om brannstifteren», skriver Heivoll i novellen.

– Jeg har tenkt på trusselen som et resultat av det som skjedde etter at «Før jeg brenner ned» kom ut. I den boka gikk jeg tett på reelle mennesker og på et reelt landskap, sier han.

Hyllet og kritisert

Etter utgivelsen av «Før jeg brenner ned» ble Heivoll både hyllet og kritisert for å ha gått nært på virkelige mennesker. Boka vakte i høy grad oppsikt fordi den tok utgangspunkt i faktiske hendelser i sørlandsbygda Finsland på slutten av 1970-tallet, da en pyroman herjet bygda, og det viste seg å være en lokal ung mann som var brannstifteren.

– Du er ikke redd for å ha gått for nært den som sto bak drapstrusselen i novellen?

– Nei, det er jeg ikke, for jeg har behandlet emnet litterært. Hadde jeg villet beskrive det akkurat slik det skjedde, hadde jeg skrevet en dokumentar. Dette er et forsøk på å behandle det litterære dilemmaet rundt: Går det an å skrive hva som helst begrunnet i en kunstnerisk nødvendighet, eller må en som forfatter ta hensyn, spør Heivoll.

Også flere av de andre novellene i samlingen er svært nær forfatterens eget liv. Blant annet en novelle om den unge mannen som vil bli forfatter, og som blir jublet fram av sin egen far. Men som da faren endelig tar mot til seg og ber sønnen lese noe av det han har skrevet, er knusende i sin dom, så knusende at det tar livsgnisten fra faren.

Fiksjon

– Hvor mye av deg er det i novellene, og hvor mye er fiksjon?

– Det lurer jo jeg på av og til også, svarer Heivoll.

Han viser til at mye av det han også har skrevet tidligere, har hatt selvbiografisk tilsnitt.

– Men likevel, straks jeg begynner å skrive om noe som historisk har hendt, så skjer det noe, og fortellingen utvider seg. Det er også mye som ikke stemmer med virkeligheten i mine bøker og i disse novellene, sier han.

Heivoll har for lengst flyttet tilbake til Finsland på Sørlandet og er godt i gang med ny roman, som han vil ikke vil si noe om.

– Jeg skriver alltid. Og jeg opplevde under skrivingen av denne samlingen historier, at det skjedde noe med meg under selve skrivingen. Jeg følte at skrivingen av novellene skjøv på perspektivet mitt, at det åpnet seg nye veier. Du vet, da jeg debuterte handlet det om debutboka, om det å bli gitt ut og kunne kalle seg forfatter. Etterpå åpnet det store tomrommet seg, hva skulle jeg fylle tomrommet til det som skulle bli bok nummer to med? Etter bok to ble det et enda større tomrom. Men så fylte jeg det, og bok tre kom ut.

Heivoll snur litt på seg og ser rett fram.

– Nå er jeg på et sted i skriveprosessen hvor jeg føler at jeg skriver om de store spørsmålene, dilemmaene vi omgir oss med, konfliktene, selve tilværelsen, sier han. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere