RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvor lenge kan man være borte før det er for sent å dra hjem? Spør Johan Harstad i sin nye roman


HØYAKTUELL HARSTAD: Forfatter Johan Harstad er aktuell med romanen «Max, Mischa & Tetoffensiven».
HØYAKTUELL HARSTAD: Forfatter Johan Harstad er aktuell med romanen «Max, Mischa & Tetoffensiven». Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Johan Harstads nye bok tok år å skrive. Det var såvidt han rakk pappapermisjonen.

Av Petter Bøifot, NTB

(Kultur): Hvor lenge kan man være borte før det er for sent å dra hjem?

Det spørsmålet stiller Johan Harstad i sin nye bok «Max, Mischa & Tetoffensiven».

– Det er en roman om hjemløshet og tilhørighet, sier han til NTB på spørsmål om hva boken handler om.

Romanen, som er på over 1.100 sider, er vanskelig å sette en merkelapp på. Hovedpersonen Max Hansen er en ufrivillig utvandret nordmann som reiser på kryss og tvers i USA med teaterstykket sitt. Temaet i teaterstykket? Hva som egentlig skjer på styrerommet til selskapet Weyland-Yutani samtidig med handlingen i den første «Alien»-filmen.

Merkelig og originalt? Absolutt. Og for deg som lurer: Weyland-Yutani er det super-kapitalistiske selskapet fra «Alien»-universet, som gjerne ofrer arbeideres liv for å sikre profitt.

– Jeg synes den første «Alien»-filmen er fantastisk på alle måter, men det å lage en knusktørr motsats til den filmen kjentes ut som noe jeg ville sett på teater, sier han og humrer.

I OSLO: Forfatter Johan Harstad brukte mange år på sin nye bok.

Ingen selvbiografisk roman

Og det er utgangspunktet i boken. En søvnløs Max kjører gjennom store deler av USA fra forestilling til forestilling i en leid Range Rover. Han har mistet kontakten med hjemstedet, vennene og seg selv.

I likhet med Harstad, har Max vokst opp i Forus i Stavanger, men 36-åringen sier karakteren ikke en er alternativ versjon av ham selv.

– Vi har noen likhetstrekk, særlig tidlig siden vi kommer fra det samme stedet. Utover det var det veldig viktig for meg at det ikke er noen selvbiografisk roman, heller ikke fordekt, sier han.

Det er rundt sju år siden Harstad begynte arbeidet med boken, og veien til utgivelse har vært utfordrende. Nye ideer har erstattet gamle, noe som har gitt ringvirkninger i store deler av handlingen. Slike ting har gjort redigeringen til en svært vanskelig jobb. Forfatteren kaller arbeidet «et ordnet kaos».

– Det har vært utfordrende, også tiden det har tatt. Man skriver noe som er bra, men så skrives noe man synes er bedre tre år senere. Det gjør at det første ikke lenger passer. Ting som fungerte har jeg blitt nødt til å skrive helt fra bunnen igjen for å få det til å matche. Det er litt som å fargekode film eller mastre musikk.

Rakk pappapermisjonen

Og som om jobben ikke var vanskelig nok: Harstad ble far for første gang mens boken ble skrevet, og det var ingen selvfølgelighet at den skulle bli klar før han gikk ut i pappapermisjon.

– Jeg rakk å bli ferdig, men det var med nød og neppe. Jeg anbefaler i utgangspunktet ingen å gjøre ferdig en bok med småbarn i huset. Men, det rare var at når jeg fikk de timene jeg trengte og vi fant et system og en rytme, så, mot alle odds, mener jeg kunstnerisk sett jeg har hatt mitt mest interessante år. Det hadde jeg ikke trodd, sier han.

I sin ferdige form er boken oppsiktsvekkende rent visuelt sett. Med over 1.000 sider er den lett å få øye på, men Harstad sier det ikke var noe mål at boken ble så lang.

– Nei, tvert imot har lengden vært noe jeg har gått rundt og vært bekymret for.

– Stolt av boken

Nå som utgivelsesdatoen nærmer seg, innrømmer Harstad at han er spent på mottakelsen.

– Ja, men det er jeg alltid. Jeg føler jeg har laget en bok jeg er veldig stolt av. Kanskje mest stolt overfor meg selv at jeg klarte å gjøre det jeg begynte på. Når det er så mange år og prosjektet er så stort, er det klart det er perioder man sier «nå orker jeg ikke», eller «dette holder ikke». At jeg holdt ut gjennom de periodene, er jeg stolt av.

– For en som er inspirert av filmer, tror du det er mulig å lage film av denne boken?

– Det er det sikkert. Det er eksempler på bøker man mener er ufilmelige. Det er ikke alltid det blir gode filmer av det. Det går sikkert an, så lenge det ikke er jeg som skal gjøre det. Er det noen med det gode blikket som ser hva som må tas ut, er det helt sikkert mulig, sier han. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere