RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I dag kommer meldingen som hele film-Norge frykter

FILMMINISTER: Thorild Widvey legger i dag frem filmmeldingen. Det er en melding mange i filmbransjen frykter.
FILMMINISTER: Thorild Widvey legger i dag frem filmmeldingen. Det er en melding mange i filmbransjen frykter. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)
Men de håper Thorild Widvey vil legge til rette for utenlandske produksjoner i Norge.

(Kultur): Klokken 12 i dag, fredag, legger kulturminister Thorild Widvey frem den nye filmmeldingen som har vært varslet i lang tid.

Det er en melding som svært mange i film-Norge frykter rett og slett fordi bransjen opplever store endringer og bortfall i inntekter.

Vil ha færre filmer

Kulturministeren og en blåblå regjeringen har allerede varslet at de ønsker mer private penger, færre filmer og hun vil bort fra den såkalte kvinnekvoten.

Samtidig håper bransjen på at det legges opp til en såkalt incentivordning. Det vil si at det gis store skattelettelser til utenlandske filmproduksjoner som vil lage film i Norge mot at de benytter seg av lokale filmkrefter.

New Zealand, Tsjekkia og Bulgaria og ikke minst Island er land som har fått store filmproduksjoner rett foran øynene på Norge fordi de har på plass en slik ordning. 

Har mistet store produksjoner

Blant annet er det kjent at Harry Potter-filmene valgte bort Norge fordi en slik ordning ikke er tilstede. Det er også trolig at amerikanerne legger Jo Nesbøs «Snømannen» til et land med bedre betingelser for dem.

Ordningen er omstridt fordi den støtter i utgangspunktet utenlandske produksjoner og produksjoner som Disneys «Pirates of the Carribean» som man kunne tenke seg vil klare fint å finansiere egne filmer.

Men for norske filmarbeidere, som stadig ser at også norske filmer flytter produksjonen til andre europeiske land, vil en slik incentivordning har stor betydning.

Utvalget som har utredet meldingen fremholder imidlertid at en slik ordning ikke må tas økonomisk fra å finansiere ny, norsk film. Det er også usikkert hvor konkurransedyktig Norge vil være over tid som innspillingsland når andre land byr over hverandre i skattelettelser.

Private investorer trekker seg

Under den rødgrønne regjeringen pumpet man store midler inn i norsk filmproduksjon. Det førte til at flere nye, norske filmskapere har markert seg kraftig - både her hjemme og utenlands.

Frykten er dermed at den offentlige potten til å lage film nå blir langt mindre. Private store investorer som Tor Dagfinn Veen sa nylig til Stavanger Aftenblad at han har gitt opp å investere i norsk film.

Det ble også usikkerhet rundt Norsk filminstitutt da Erik Poppe, Sara Johnsen, Anne Sewitsky og Joachim Trier plutselig trakk pengene de skulle få for å sikre at de fikk laget  filmer.

- Jeg opplever dette som et avtalebrudd, sa Sara Johnsen til Rush Print.

Størst usikkerhet råder imidlertid rundt organisasjonen Film og kino. Organisasjonen tjente gode penger på den såkalte DVD-avgiften og er også den organisasjonen som gir penger til drift av bygdekino, filmfestivaler, filmklubben og annet filmfaglig formidling.

Frykter for fremtiden

Etter at DVD-inntektene har skrumpet inn til det minimale, er Film og Kino i stor endring. Nylig ga de beskjed om at verken Filmklubbforbundet eller filmfestivaler eller bygdekino vil få en krone til neste år  over Film og Kinos budsjett.

Film og Kino har i mange år, også under den rødgrønne regjeringen, tatt til orde for en strømmeavgift a la den de har i Frankrike. Og som Australia nå også innfører på strømmetjenester som Netflix.

- Bortfall av støtten vil føre til nedleggelse av organisert filmklubbvirksomhet i Norge , frykter styreleder Helene Aalborg i Norsk filmklubbforbund.

Filmklubbene er i stor grad barne- og ungdomsklubber.

- Filmklubbmiljøet tilbyr en møteplass for å se film sammen, og setter filmer inn i en sammenheng med innledninger, regissørbesøk og programmering rundt aktuelle tema, sier leder Atle Isaksen.

Det hersker stor usikkerhet om Kulturdepartementet i dagens filmmelding vil tilbakeføre filmklubb, cinematek og filmfestivalstøtten til sitt eget budsjett eller via Norsk filminsitutt.

Om så ikke skjer, forsvinner en stor del av filmformidlingen i Norge.

Film og Kino har allerede tilbudt en rekke ansatte i organisasjonen sluttpakker.

– Spekteret av film som vises, vil bli vesentlig smalere. Vi støtter både import av kvalitetsfilm, cinemateker, filmklubbvirksomhet og film til barn og unge. Og hvis festivalstøtten skulle bli helt borte, blir det dramatisk. Mange viktige festivaler er avhengige av denne støtten, sier Film og Kinos leder, Guttorm Petterson til Rush Print.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere