RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lou Reeds elektrosjokk var ikke for «å kurere ham for» homofili

LOU REED på Norwegian Wood.
LOU REED på Norwegian Wood. Foto: Paul Weaver (SIDE2)
Sist oppdatert:
Lou Reeds søster kaster nytt lys over hans barndom og mentale sykdom.

(Kultur): - Jeg skriver min beretning fordi det er så mange forfattere som har tatt feil. Merill Reed Weiner i Medium/Cuepoint.

Lou Reed døde i 2013 etter å ha kjempet med en leversykdom lenge.

LES OGSÅ:- Burde begynne å drikke igjen

Nå ønsker søsteren hans å fortelle sin historie om deres barndom før markedet oversvømmes av mer eller mindre seriøse biografier, og dager før broren posthumt blir en del av Rock'n'roll Hall of Fame.

Et sjokk å flytte

I etterkant av Reeds død har det blant annet versert rykter om at han i tenårene ble utsatt for elektrosjokk, angivelig for å kurere ham for homoseksuelle tendenser.

LOU REED fra samarbeidet med Metallica.

Dette stemmer overhode ikke, skriver hans søster.

Merill forteller at hun og storebroren Lou vokste opp i Brooklyn. Da Lou var ni år gammel, fikk foreldrene råd til å kjøpe seg et eget hus i Freeport på Long Island. I dag er dette et velstående strøk. Den gang var det ikke, preget av gjenger. ødemark og relativt isolert.

Lou klarte ikke flyttingen bra. Han trivdes ikke så godt og på ungdomsskolen ble banket opp av de andre gutta. Da han var 16 år gammel, merket imidlertid søsteren og moren og faren de første tegnene til antisosial oppførsel og psykisk sykdom, skriver hun.

70-TALLET: Lou Reed i konsert i 1975.

Panikkangst

- Da Lou var tenåring, ble det stadig tydeligere at han ble mer og mer engstelig, unnvikende og han unngikk de fleste sosiale settinger, om de ikke skjedde på hans vilkår. Han kunne låse seg inne på rommet og nekte å møte mennesker. Noen ganger gjemte han seg under skrivebordet sitt. Panikkanfall og sosialfobi plaget ham. Hans hyperfokus på det han likte, ledet ham inn i musikken. Det var der han fant seg selv, skriver hun.

Søsteren skriver at dopmisbruket begynte omtrent samtidig. Hvor klar moren og faren var over dette, vet hun ikke. Men de reagerte med fortvilelse og de var forvirret over det de så på som hans opprør. Og problemene hans ble feid under teppet «slik man gjorde på 60-tallet».

Til den dagen da foreldrene måtte hente ham hjem fra New York University. Ifølge søsteren fortalte de at han hadde hatt et nervøst sammenbrudd.

- Moren min gråt. Legene sier det er min skyld.  De sa jeg ikke holdt ham nok som liten. Men barnelegen ba meg la ham gråte da han skulle sove. Det er slik du lærer en baby å sove, sa hun. Det var en tro og en byrde moren min tok med seg i graven.

- Ingen så på dopmisbruket

Merill skriver at Lou ikke fungerte i det hele tatt på den tiden. Og familien ble det hun mener ofre for et psykatrisk helsevesen som den gang eksperimenterte med mange former, men ikke hadde noe tilbud til familier.

Søsteren forteller at foreldrene ble anbefalt å la Lou gjennomgå elektrosjokk-terapi.

- De var som lam som ble ledet til slakterbenken. De ble fortalt at det var deres skyld at han var slik. Ingen så på hans dopmisbruk eller hvordan vi var som familie.

LOU REEd fra 1976.

- Liberale foreldre

- Det er blitt antydet at de sa ja fordi han viste «homosekselle tendenser». Så veldig forenklende! Han var deprimert, merkelig, angstridd, og unnvikende. Mine foreldre var mange ting, men de var ikke homofobe. De var faktisk veldig liberale, men de var fanget i et nett av skyld, redsel og dårlig psykiatriske helsevesen, skriver hun.

De behandlingene rev vår familie i filler, skriver hun. Tross dette, var familien samlet ofte, og bror og søster hadde et nært forhold til han døde i en alder av 71 år.

Merill Reed Weiner er i dag familieterapeut. Hun sier valget ikke er tilfeldig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere