Nå har Laban blitt pensjonist

SLITESTERK: Laban er fremdeles en populær kar.

SLITESTERK: Laban er fremdeles en populær kar. Foto: Sandrew Metronome AS (NTB Tema)

- Alt vi har gjort, har vært for barna, sier skaper Inger Sandberg.

(Kultur): Inger Sandberg og mannen Lasses første figurer har nådd pensjonsalder. Men spøkelset Laban og Lille Anna viser ingen tegn til aldring. Nå er Sandberg utnevnt til æresdoktor.

Enormt store

Vi kan umulig forestille oss hvor store Inger og Lasse Sandberg egentlig var på 70-tallet, både i Sverige og internasjonalt.

Det mener litteraturviteren Kristin Hallberg, som ser et forfatterskap som er langt større enn det anerkjennelsen skulle tilsi.

Vel inne i Inger Sandberg leilighet i Karlstad blir imidlertid barnebokduoens gjennomslag tydelig. Atskillige hyllemeter vitner om omverdens interesse, med bøker oversatt til persisk, japansk, kurdisk og russisk.

Størst virker interessen å ha vært for Lille Anna, men også jubilanten Laban er flittig utgitt verden over.

For sju år siden gikk Inger Sandbergs mann, Lasse, bort. Han var både livskamerat og kunstnerisk kompanjong i nærmere 60 år. Da la også hun ned pennen, men hun har ikke sluppet taket i universene de to skapte sammen. Huset er proppfullt av minner og objekter med Laban og co.

– Om jeg noen gang blir lei av dem? Det er som om du skulle spørre om jeg noen gang blir lei av barna mine, ler Inger Sandberg i møte med TT.

Hjemmepappa

For tiden tenker hun mye på de første årene med Lasse Sandberg: Han var hjemmepappa mens hun studerte til barneskolelærer. Da tok de også steget mot en felles karriere. Lasse Sandberg illustrerte historier for blant annet Svenska Dagbladet, men ble lei av materialet han fikk tildelt.

«Kan du ikke skrive noe bedre til meg», spurte han kona.

Klikk på bildet for å forstørre.

LA NED PENNEN: Inger Sandberg (bildet) og mannen Lasse skapte historiene om spøkelset Laban og Lille Anna. Nå er hun utnevnt til æresdoktor ved Karlstads universitet, men la ned pennen da mannen døde for seks år siden. Foto: (NTB Tema)

– Jeg har skrevet siden jeg var barn, og Lasse ble glad over å få morsommere fortellinger. Det hele var fullstendig avhengig av Lasses viljestyrke, han jobbet bra både på kveldene og nettene, minnes Sandberg i dag.

Ifølge henne var Lasse kunstneren av de to, og kollasjer, tegninger og kobberstikk på veggene i Karlstad vitner om et mangfoldig kunstnerskap.

Men sammen ble de en sterk duo, og stadig dukket det opp nye figurer i Inger Sandbergs hode.

I likhet med mange voksenbokforfattere har de funnet mye inspirasjon i eget liv: Bøkene om Mathias og Nicklas nådde et stort publikum, men sønnene var ikke alltid like fornøyde med å få barnebokfigurer oppkalt etter seg.

– De likte det ikke da de begynte på skolen. Jeg lærte dem å si at moren deres skrev bøkene lenge før de ble født, men det var jo ikke egentlig slik, forteller hun.

Pedagog

Fakta

Fakta om Inger Sandberg

Nøkkelordet for henne har hele tiden vært identifikasjon. Og selv om barnebokforfattere av i dag ikke gjerne løfter fram pedagogikken, så er det et hedersord for Inger Sandberg. Hun har hele tiden gjort nytte av kunnskapene hun besitter, men sammen med Lasse Sandberg ble det pedagogiske skildret med glimt i øyet. Når forfatterne smuglet inn matematikk var det med humor.

– Det var moro å lure inn verdier, og unger aksepterer jo fortsatt bøkene våre, sier Inger Sandberg.

Kristin Hallberg mener at Inger Sandberg formidler et syn på barn som vokste fram under modernismen. Hun står fjellstøtt på barnets side, noen ganger til foreldrenes irritasjon: flere av bøkene er skrevet slik at man på den siste siden er tvunget til å starte om igjen.

Bøkenes tidløshet gjør at de også fungerer i de fleste land, sier Kristin Hallberg.

Klikk på bildet for å forstørre.

Inger Sandberg (bildet) og mannen Lasse laget historier om spøkelset Laban med tanke på barn som slet med mørkeredsel: Foto: Foto: Lasse Sandberg/Rabén og Sjögren (NTB Tema)

Inger Sandberg minnes at bøkenes format var noe helt nytt da de kom.

– Vi fylte et tomrom med de små bøkene. Vi laget dem slik at barna selv skulle kunne bla i dem, alt vi har gjort har vært for barna.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.