Gå til sidens hovedinnhold

På jakt etter nøysomheten

For første gang åpner låven på Kongsgården på Bygdøy sine tunge dører for et teaterpublikum. Få med deg dramatiseringen av Markens Grøde allerede i morgen kveld.

KONGSGÅRDEN: Hvor har det egentlig blitt av nøysomheten i dag, spør skuespiller Gard B. Eidsvold. Temaet har over lang tid opptatt Sellanrågruppen, som allerede har spilt teater på fem låver rundt omkring i landet.

Det er skuespiller Juni Dahr og hennes teaterstiftelse "Visjoner", som tok initiativet til prosjektet for nesten tre år siden.


Jeg kontaktet regissør Yngve Sundvor, fordi jeg ville jobbe med ham, sier Dahr. Hun forteller at hun etter flere monologprosjekter følte seg litt ensom. Skuespiller Gard B. Eidsvoll ble tidlig involvert, og sammen dannet de Sellanrågruppen, og begynte å jobbe iherdig med Hamsuns roman. Markens Grøde ble utgitt for første gang i 1917, og vant nobelprisen i litteratur tre år senere.


Vi har jobbet mye med improvisasjon, og lekt masse, forteller Juni. Teateroppsetningen konsentrerer seg om forholdet mellom de to hovedpersonene Isak og Inger. Med to par tomme hender bygger de gården Sellanraa, og kjemper et hardt liv for tilværelsen. Utroskap, drap, fortvilelse og kjærlighet er bare noen av ingrediensene.


Det er helt utrolig å tenke på så mye velstand folk har i dag, og vite at folk faktisk klarte seg med nesten ingenting før, sier Juni engasjert. Begge skuespillerne ønsker seg at nøysomhet bør få sterkere status i dagens samfunn.


Det er viktig at nøysomhet blir synonymt med noe positivt, sier Gard.

Nøysomt

Siden temaet i boken på mange måter er nøysomheten, og det enkle livet, bærer også oppsetningen preg av dette.

Vi har en uhyre enkel scenografi, og fint lite effekter, sier Juni. Gard bryter inn at det kort og godt er, ekte teater.


Truppen startet turneen under festspillene i Nord-Norge, og visste tidlig at det var på låver de ville spille.


Låver var et perfekt spillested både på grunn av en litt sparsom økonomi, og det at man når et mye bredere publikum enn det tradisjonelle teaterpublikummet, sier Juni.

Produsent Marianne Roland forteller at de ulike låvene som ble brukt, noen ganger førte til at publikum satt på høyballer i stedet for stoler og benker.


I Oslo falt valget naturlig på låven på Kongsgården, både fordi beliggenheten er lett tilgjengelig for folk flest, og på grunn av et tidligere samarbeid med Folkemuseet, forteller Roland. Det sages og spikres for harde livet når Lokalavisens journalist er på besøk. Flere benker skal opp, og gjøre plass til rundt 150 personer.


Vi spiller 11 forestillinger, og folk kan enten benytte seg av billettservice, eller kjøpe billetter i døra, sier Roland. Videre bærer det ut på Låvetour i et par år til for gruppa, slik at nesten alle landets låver kan vise frem historien om Isak og Inger.


Dypt

Knut Hamsun griper tak i det dypeste i mennesket, gjennom karakterene Inger og Isak. Inger er kvinnen med hareskåret, som ingen vil ha. Men Isak og Inger satser på hverandre.

Det er beundringsverdig i dag, hvor folk ikke har tid til å kjempe seg gjennom de vanskelige tingene, sier Juni.


Isak er ufrivillig dyp, sier Gard.


Også er han god, utfyller juni.

Temaet er like mye at man ikke må glemme å så før man høster, sier Gard ettertenksomt.


Dette er historien om noen outkastere, som gjør alt de kan for å grunlegge en gård, sier Juni. Regien er ved Yngve Sundvor, og musikken ved Lars Horntvedt og Tore Brunborg. Stykket spilles fredag, lørdag søndag klokka 19.30, denne uka, og samme dager neste uke. Siste spilledag er søndag 15. oktober.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping